Aldersvennlig boligbygging; aktørsamarbeidets betydning for innovasjon og gjennomføring

Abstract

Denne kvalitative masteroppgaven tar for seg aldersvennlig boligbygging som et samskapningsfenomen, og ser på hvordan aktørsamarbeidet mellom kommunene, Husbanken og utbyggerne samarbeider for å skape aldersvennlige boliger. Ved seks semistrukturelle dybdeintervjuer av informanter tilhørende de respektive aktørene, målrettet litteraturgjennomgang og drøfting mot relevant teori har denne oppgaven kartlagt noen elementer ved denne samskapningsprosessen, og videre identifisert de tilhørende hemmende og fremmende momentene. Sentrale funn ved studien viser hvordan Husbankens tilskuddsordninger og tilhørende rammebetingelser kan påvirke skapningen av disse boligene, det er identifisert manglende rolleforståelse blant aktørene, og foreligger konkurrerende institusjonelle logikker som skaper spenninger ved samarbeidet. Funnene avdekte også en dominans av formaliserte kunnskapsoverføringer mellom Husbanken og kommunene, mens utbyggernes større grad av taus kunnskap ofte hadde et behov for mer modifiserte tilpasninger til sin praksis. Med utgangpunkt i samskapningsteori, institusjonell logikk og translasjonsteori ble disse resultatene videre analysert for å besvare problemstillingen. Sluttresultatet peker særlig på betydningen av velfungerende samhandlingsarenaer, som blant annet kan kunne styrke aktørenes gjensidige tillitt, være en samlende plattform, tilrettelegge for mer treffsikre virkemidler, og dempe flere av de identifiserte hemminger vedrørende samskapningsprosessen. Studiens resultater samlet sett indikerer potensialer ved samskapningen ved bygging av aldersvennlige boliger, og noen av momentene som påvirker både samskapning og innovasjon.This qualitative master’s thesis examines age-friendly housing as a co-creation phenomenon, focusing on how collaboration among municipalities, the Norwegian State Housing Bank (Husbanken), and private developers works to deliver age-friendly homes. Through six semistructured, in-depth interviews with key representatives of each stakeholder group, a targeted literature review, and critical engagement with relevant theoretical frameworks, the study maps out core elements of this co-creation process and identifies the factors that impede or promote it. Key findings demonstrate how Husbanken’s grant schemes and associated regulatory frameworks can both enable and constrain these housing initiatives. The analysis reveals a lack of shared role clarity among the actors and highlights competing institutional logics that generate tensions within the partnership. It also uncovers a predominance of formalized, document-based knowledge transfers between Husbanken and the municipalities, whereas developers’ largely tacit, experience-based knowledge often requires more adaptive, tailored modifications to inform practical implementation. Grounded in co-creation theory, institutional logics, and translation theory, these results are further analysed to address the thesis’s overarching research question. The study underscores the critical importance of well-functioning collaborative arenas: such forums can build mutual trust, serve as unifying platforms, facilitate more targeted policy instruments, and mitigate many of the identified barriers to effective co-creation. Overall, the findings point to significant potential for co-creation in age-friendly housing development, as well as to the key mechanisms that shape both its success and its capacity for innovation