Smart Cities og det internationale standardiseringsarbejde

Når planlæggere og politikere taler om smarte byer, så bruger de som regel tillægsord såsom bæredygtig og klimatilpasset. Grønne byer og sunde mobilitetsløsninger. De drømmer om data i stride strømme og indsigt i borgernes gøren og laden. Men inden udviklingen bringer os dertil, så er det vigtigt at diskutere og vedtage de standarder, der skal gælde for den smarte by og dem der bruger den og bor i den. Både i regi af Den Internationale Organisation for Standardisering (ISO) og Open Geospatial Consortium (OGC) arbejdes der med standarder for smarte byer og forskellige forslag til opbygning af en ny datainfrastruktur for smarte byer. Denne artikel giver et overblik over de forskellige initiativer og projekter, der er i gang på område

Resiliens og Sårbarhet i Norske Smart Byer: Hvordan smart byer påvirker norsk transportsektor

Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan konseptet Smart City eller smart by påvirker samfunnssikkerheten i Norge. Smart by er et konsept som har fått stor internasjonal oppmerksomhet de senere årene. Konseptet er utviklet i stor del som et for å møte de klimautfordringene vi står ovenfor. Derfor ønsket jeg med denne oppgaven å undersøke hvordan denne trenden innenfor byutviklingen med fokus på klimatilpasning påvirker andre deler av samfunnssikkerheten. Spesifikt tar oppgaven for seg hvordan smart by konseptet påvirker resiliensen eller sårbarheten til norske byer. Derfor er følgende problemstilling lagt til grunn for oppgaven «Er femtiden mer resilient eller mer sårbar med Smart byer i Norge?» Oppgaven er en kvalitativ studie og baserer seg på en dokumentanalyse av 7 sentrale dokumenter som legger føringer for smart by arbeid i Norge. Det teoretiske bakteppet for oppgaven tar utgangspunkt i teori om resiliens, sårbarhet, risiko samt teori på smart by som konsept. Oppgavens funn viser at smarte tiltak kan bygge resiliens dersom det legges til grunn i arbeidet. Videre viser funnene at frem til nå at transportsektoren innehar de resiliente evnene til å håndtere og gjenopprette etter en hendelse, men at disse evnene kan minske dersom ikke aktsomhet utøves i utviklingen av nye smart by prosjekter da disse kan gi økt sårbarhet gjennom å fjerne redundans i systemet og tilføye nye avhengigheter

CITIZENS’ ROLE AND MOTIVATION TO PARTICIPATE IN SMART CITIES : A STUDY OF NORWEGIAN MUNICIPALITIES

Master's thesis in Information systems (IS501)RQ1:What roles do citizens have in smart city initiatives and projects in Norwegian municipalities? RQ2:How does the smart city motivate citizen participation in Norwegian municipalities

Frisk luft på skolebænken: Antropologiske bidrag til den smarte by

Foranlediget af en stærk politisk teknologioptimisme fremhæves ”den smarte by” ofte som en vigtig brik i den grønne omstilling i Danmark. Innovative teknologier og digitale systemer skal sikre en klimavenlig udvikling af byens bygninger og infrastrukturer. I forsøget på at realisere den smarte by fremkommer der imidlertid en diskrepans mellem de teknologiske forhåbninger og dagligdagens praktikaliteter. Derfor involveres antropologer, som ved at dokumentere menneskers måder at leve på i byen kan udvide en markant teknisk orienteret tilgang til den smarte by. Et studie af smarte byer i Øresundsregionen viser, at antropologer kan bidrage til en forståelse af forskellige positioner og interessenter i byen, hvormed en konstruktiv relation imellem borgere, lokale organisationer og centralt styrede institutioner opbygges. Med en empatisk tilgang og flersidet analyse introducerer antropologien forståelser, som hjælper med at tænke og agere på tværs af organisatoriske skel og derved giver et bedre grundlag for en bæredygtig byudvikling

‘Smart with a heart.’ Medvirkningens betydning i Smart Bodø-programmet

Master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialt arbeid - Nord universitet 201

Experimenting on the Enactment of Predictive AI: The Quest for a Future Proactive Healthcare Sector

Currently, a large number of AI projects are experimenting with the use of AI and big data for various purposes, especially in the public sector. In this article, we explore one such AI project. Specifically, we study a group of developers in Scandinavia and their efforts to enact predictive AI through the development of a clinical decision support system (CDSS) in pursuit of a future proactive healthcare sector. This yet-to-be system was envisioned to prevent unplanned hospitalizations by ‘turning’ what we term ‘potential patients’, i.e. the effective management of patient trajectories, in pursuit of a proactive healthcare sector. In the article, we investigate this particular project as an ‘experiment’ and conceptualize the developing CDSS as a ‘partially existing object’ with an uncertain ontological status. By studying the gradual enactment and emergence of the CDSS, we illuminate how this fuzzy data-driven object is performed and gradually attributed with solid reality: during its creation process, it advances from being a proactive device imagined to be used in primary healthcare to becoming a triage tool embedded in the prehospital emergency department. Along the way, the project developers are also transformed, learning what ‘moves’ and ‘actions’ to make, and, thereby, becoming skillful CDSS-operators. By using ‘experiment’ as our analytical lens, the article renders visible how persons, locations, and procedures have to be changed, revoked, and suspended in order for the AI project to succeed. Thus, the article contributes to showing how ‘social mangling’ is an essential precondition for predictive AI to succeed as a prolific solution to specific healthcare challenges, along with developers’ learning and transformation.&nbsp

TEMAREDAKTØRERNES INTRODUKTION: Antropologiske bidrag

Antropologien vokser frem og vinder indpas i stadigt flere områder af samfundet. Hvor antropologer til tider er blevet udskældt – også af antropologer selv – for ikke at tage aktivt del i væsentlige samfundsmæssige diskussioner og problemstillinger, er der en klar tendens i antropologien i dag til at engagere sig i aktuelle samfundsudfordringer. Hvad end det drejer sig om klima, sundhed, kriminalitet, digitalisering, bæredygtighed, økonomi, integration, aldring eller noget helt andet, er der antropologer til stede. Men hvad er det, antropologien har at byde på? I dette temanummer stiller vi skarpt på antropologiens bidrag til samfundsmæssige udfordringer og spørgsmål. Gennem seks konkrete casestudier viser vi, hvordan antropologien kan bidrage med såvel kritiske indsigter som konstruktive indspark. I denne introduktion til temanummeret udfolder vi de antropologiske bidrag, idet vi særligt søger at udkrystallisere nogle af de centrale måder, hvorpå antropologien kan gøre en forskel i samfundet