Ti år med master i journalistikk: Forskningsbidrag og opplevelse av arbeidslivsrelevans

I 2013 fylte masterprogrammet i journalistikk i Oslo ti år. Siden det ble etablert et hovedfag i journalistikk i 2001 er det uteksaminert 104 master- og hovedfagsstudenter. Dette legger grunnlag for å undersøke forskningsbidrag og opplevelse av arbeidslivsrelevans. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: Hvordan vurderer et utvalg av uteksaminerte studenter fra hovedfag- og master i journalistikk betydning og relevansen av denne utdanningen for deres nåværende yrker? Hvilke temaer har hovedfags- og masterstudentene i journalistikk valgt å forske på, hvilke medietyper har de undersøkt og hvilke metoder har de brukt i studiene? Teorigrunnlaget i oppgaven tar utgangspunkt i noen normative definisjoner av journalistikk og journalistiske idealer, samt teori knyttet til journalistikk som profesjon. I tillegg tar jeg for meg relevant forskningslitteratur for oppgaven. Gjennom kvalitative intervjuer sees det nærmere på hvordan utvalget av uteksaminerte studenter vurderer betydning og relevansen av denne utdanningen for deres nåværende yrker. Studien viser at utvalget opplever at utdanningen er relevant og betydningsfull, til tross for informantenes varierte karrierevalg. Gjennom kvantitativ innholdsanalyse av 104 master- og hovedfagsoppgaver i journalistikk, er det undersøkt hvilke metoder studentene har brukt i forskningen, hvilke medietyper de har undersøkt, samt hvilke temaer de har valgt å forske på. Kvalitative metoder dominerer i forskningen, og kvantitative tilnærminger er også mye anvendt. Analysen av medietyper viser at studentene oftest undersøker aviser. Et av studiens viktigste funn er at nettmedieforskningen har i perioden 2011-2013 økt sammenlignet med tidligere(2002-2010), mens avis- og fjernsynsundersøkelser har hatt en nedgang. Studien viser at temaer knyttet til journalistiske fagområder og journalistisk innhold dominerer i forskningen. Temaene i oppgavene omhandler ofte journalistikkens samfunnsrolle. Det er en variert og allsidig tematikk i master- og hovedfagsoppgavene, og det er korrelasjon mellom hvilke temaer som er belyst og hvilke emner som tilbys i masterprogrammet. Underholdningsjournalistikk og sportsjournalistikk er områder som har fått mindre oppmerksomhet. Det blir også konkludert med at forskningen er grunnleggende nasjonalt orientert

Valget Norge ikke ble invitert til : En analyse av den norske mediedekningen av Europaparlamentsvalget 2019

Master's thesis in Social communication (KOM501)Denne masteroppgaven foretar en kvantitativ innholdsanalyse for å kunne belyse hvordan norske nettmedier dekket Europaparlamentsvalget som fant sted 23-26. mai 2019.Oppgaven supplerer funnene med kvalitativt intervju. Det skal her undersøkes på hvilken måte valget i Europaparlamentet ble omtalt i norske medier med utgangspunkt i omfang, innhold og utforming. Gjennom bruk av teori fra blant annet politisk journalistikk og mediemakt skal avhandlingen undersøke hvordan nyheter blir til, samt hvilke kriterier en utenrikshendelse bør oppfylle for å få presseomtale. For å kartlegge mediedekningen nærmere foretas det en kvantitativ innholdsanalyse ved hjelp av mediearkivet Atekst, der oppgaven tar utgangspunkt i samtlige artikler publisert fra valget fra 10 norske medier på internett. Datamaterialet består av 291 artikler. Analysen viser at mediedekningen ikke er omfattende, der flesteparten av artiklene er preget av typiske journalistiske virkemidler som blant annet personifisering og konkretisering. Overvekten av sakene var vinklet mot brexit og Storbritannia, mens et fåtall omtalte i hvilken grad Norge ble påvirket av valgutfallet

Når ytringsfrihet og personvern utfordres: en analyse av fire stadier i Trond Giske-saken

Masteroppgave samfunnskommunikasjon KOM500 - Universitetet i Agder 2018I denne masteroppgaven tar jeg for meg hvordan prinsippene ytringsfrihet og personvern noen ganger står steilt imot hverandre, med eksempel i #metoo-kampanjen som belyste temaer som seksuell trakassering og makt i slutten av 2017 og begynnelsen av 2018. Saken jeg har tatt eksempel i er mediedekningen av varslingssakene mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske. Trond Giske-saken var en av sakene som fikk mest oppmerksomhet i den norske #metoo-kampanjen, og flere aktører har stilt spørsmål ved pressedekningen og Giskes personvern i forbindelse med saken. For å sette en ramme rundt temaet presenterer oppgavens teoridel juridisk og konseptuell teori tilknyttet begrepene ytringsfrihet og personvern, samt relevante teorier innenfor medieetikk og kildekritikk. En detaljert tidslinje av Giske-sakens fire stadier gir nødvendig bakgrunnsinformasjon om saken. Også relevante medieetiske perspektiver som Vær Varsomplakaten, kildekritikk, og anonymitet er presentert i teorien. For å på best mulig måte belyse de ulike aspektene ved saken som omfang, innhold, og resepsjon, er det i denne oppgaven gjennomført en metodetriangulering bestående av kvantitative tall fra medieovervåkningstjenesten Retriever, en kvalitativ tekstanalyse, og en kvantitativ spørreundersøkelse. Retriever-dataene sier noe om sakens enorme omfang, og også noe om hvilke tematikker som har gått igjen i det publiserte materialet. Den kvalitative tekstanalysen tar for seg fire artikler som alle representerer hvert av de fire stadiene i Trond Giske-saken, og omhandler sakens dybde og innhold med spesielt fokus på språk, tone, stil, ladede ord, representasjon, og retorisk argumentasjon. Analysen viser at pressen har et forbedringspotensial med hensyn til hvilke stemmer de lar komme til uttrykk i tekstene, samt at det benyttes stilistiske grep for å appellere til lesernes følelser. Den kvantitative spørreundersøkelsen ble distribuert gjennom SurveyXact på ulike sosiale medier og e-post. Spørreundersøkelsen kartlegger brukernes mottakelse av Giske-saken, men også brukernes holdninger til begrepene ytringsfrihet og personvern. Resultatene viser at brukerne mener at pressedekningen av Giske-saken har vært for voldsom, og at ytringsfrihet som konsept veier noe tyngre enn personvern gjør hos brukerne. Oppgaven belyser at både med hensyn til dekningens omfang, hvilke stemmer som får komme til uttrykk, og brukernes mottakelse har Giske-saken definitivt utfordret ytringsfrihetens og personvernets yttergrenser. Trond Giske har ikke fått samme mulighet til å føre sin sak i pressen som det varslerne har. Stilles prinsippene ytringsfrihet og personvern opp mot hverandre, er det altså ytringsfriheten som ser ut til å veie tyngst

Stability in Times of Change - Trends in Newspaper Executives Attitudes towards Digital Media

Five biennial surveys from 2005 to 2013 reveal a high degree of stability in Norwegian news - paper executives’ attitudes towards digital media, despite a high turnover in the executive ranks. Editors and managers do not approve fully of their own organizations’ online activities, and they struggle to find a balanced focus between traditional and new activities. However, the rationale for online publishing has become less blurred through the period, and an important shift in the strategic development of user fees is reviled: While it was driven by perceived threats from 2005 to 2011, opportunities for the industry is the strongest predictor in 2013

iPhone – en opplevelsesplattform for de få?

Dette notatet handler om videreutvikling av eksisterende mobilteknologi, om spredningen av den og påvisbare konsekvenser på kort sikt. Kameramobiler som iPhone og den kommunikasjon de er en del av, får en rekke konsekvenser. Blant annet fører de til at fotoene ikke lenger først og fremst blir private, men de blir offentlige gjennom en kommunikasjonsteknologi som sprenger alle grenser og som medfører at de deles med andre. Mobiltelefonen og det omfanget i kommunikasjon den har foranlediget, er historisk unikt på mange vis. Den har formet og former samfunn nasjonalt og globalt

Kriminaliteten og mediene

See abstract in article

Kinesisk perspektiv på ytringsfrihet og Internettkontroll : En analyse av kinesiske akademiske artikler

Denne oppgaven forsøker å avklare hvorfor Kina har et annet perspektiv på Internettkontroll enn de fleste vestlige land. Til tross for at mye av informasjonen på Internett blir overvåket, filtrert og sensurert av statlige organer, aksepterer de fleste kineserne myndighetenes kontrollerende tilstedeværelse på Internett. Når vestlige land kritiserer den kinesiske Internettkontrollen uten at kineserne bryr seg i særlig grad, ser jeg behov for å forstå bakgrunnen for denne aksepten. Undersøkelsen jeg har utført, er basert på en dokumentanalyse av en rekke kinesiske akademiske artikler om ytringsfrihet på Internett. Jeg har satt meg inn i akademikernes syn på ytringsfrihet – hva de mener kjennetegner informasjon og kommunikasjon på Internett – hvilke problemer de forbinder med Internett uten statlig regulering – og hvordan de mener disse problemene bør håndteres. Det kinesiske synet på ytringsfrihetens begrunnelser er svært likt det vi i Norge kaller for sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet. Likevel viser mange av akademikernes argumenter at ytringsfrihet på Internett i mange tilfeller ikke tjener "sannhet, fri meningsdannelse og demokrati". Ytringsfrihet på Internett forbindes med informasjonsmangfold, som ikke nødvendigvis er positivt. Deler av denne informasjonen kan svekke den ideologiske og politiske standarden hos det kinesiske folk, særlig unge studenter som er i en kritisk fase med tanke på å etablere et ideologisk og politisk sterkt fundament. Kinas kultur kan bli utvannet og den nasjonalistiske stolthetsfølelsen hos folket kan forsvinne. Derfor er det viktig at Kina ikke bare åpner armene sine for Internetteknologien, men den må også tilpasses det kinesiske samfunnet. Tradisjonelt sett har myndighetene i Kina hatt en slags oppdragerrolle overfor folket sitt. Derfor er det å styrke og tilpasse det ideologiske og politiske oppdragelsesarbeidet et av de viktigste tiltakene i møtet med Internettalderen. Selv om de funnene denne oppgaven har kommet frem til, ikke nødvendigvis kan brukes til å forsvare den kritikkverdige Internettkontrollen som eksisterer i Kina i dag, gir den et unikt innblikk i kinesernes perspektiv på ytringsfrihet og Internettkontroll

Finnes det en medieeffekt på det norske markedet? : en undersøkelse av hvorvidt medieeksponering påvirker aksjekursene på Oslo Børs

Oppgaven tar for seg selskapene på Oslo Børs i perioden 2008-2012 og undersøker hvorvidt det eksisterer en medieeffekt på det norske markedet. Medieeffekten defineres som målbar differanseavkastning mellom selskaper som har henholdsvis høy og lav eksponering i media og er uavhengig av nyhetens relevans, retning og alder. Medieeksponering måles som antall treff i norske papir- og nettaviser. Vi danner lang-kort porteføljer hvor vi kjøper aksjer med høy mediedekning og selger aksjer med lav mediedekning. Videre finner vi at høy mediedekningsgruppe har signifikant høyere avkastning enn lav mediedekningsgruppe i samme måned, og at denne avkastningen ser ut til å reversere i perioden etter målt medieeksponering. Nærmere undersøkelser viser at den positive porteføljeavkastningen ikke kan forklares av markeds- eller størrelsesfaktoren. I undersøkelsen av Oslo Børs kan vi likevel ikke entydig konkludere med at en medieeffekt alene kan forklare den positive porteføljeavkastningen. Oslo Børs er preget av få store selskaper. Disse selskapene hadde en god avkastning i perioden for vår analyse og mye tyder på at den observerte effekten i stor grad også kan tilskrives størrelseseffekt. Når vi foretar undersøkelser på Oslo Børs hvor de 25 største selskapene representert ved OBX-indeksen ekskluderes, øker derimot lang-kort porteføljens avkastning. Dette taler for at observert effekt i det minste delvis skyldes medieeffekt. Signifikansen øker også betraktelig. Det må nevnes at det kan være flere risikofaktorer enn de vi tar hensyn til i oppgaven som kan være med på å forklare porteføljens positive og signifikante avkastning

Mulige modeller for fordeling av nettinntekter

Since the introduction of online newspapers in the mid-1990s, the industry has striven for the introduction of user payments. One potential innovation could be package deals for access to more titles. Based on innovation theory and principles of fair division, this article discusses how revenue might be distributed among participants if a model for joint payment was successful