Havbruksnæringen og koronapandemien

Norsk havbruksnæring har siden starten på 1970-tallet hatt en kontinuerlig vekst og utvikling. Norsk atlantisk laks har en stor etterspørsel i det globale markedet. I dag er næringen Norges nest største eksportnæring. Det aller meste som havbruksnæringen produserer blir eksportert ut av landet. Bransjen er derfor avhengig av sine utenlandske kunder. Det store spørsmålet er hvordan havbruksnæringen vil håndtere en global pandemi, hvor flere av de store kundene blir berørt av koronapandemien. Denne oppgaven undersøker hvordan bransjen tilpasset seg koronapandemien med å benytte seg av to anerkjente teoretiske perspektiver som er dominerende innen strategilitteraturen. Egenskapen fleksibilitet er sentral i oppgaven for å undersøke tilpasningsevnen til bransjen. Studien benytter i hovedsak en kvalitativ tilnærming med intervju for å samle inn data. Oppgaven har også benyttet kvantitativ metode, hvor tallbasert data er samlet inn. Funnene viser at ulike former for fleksibilitet er en viktig egenskap å ha under turbulente forhold. De mest sentrale funnene viste at KP førte til redusert pris på laksen og økte transportkostnader som førte til en nedgang lønnsomhet. Til tross for nedgangen i lønnsomhet, hadde bransjen relativt gode marginer i 2020 og 2021

Styring og strategier for lønnsomhet og vekst i en familieeid bedrift i fiskerinæringen. Hvordan har bedriften klart å vokse og tjene penger over tid?

Formålet med oppgaven har vært å få innsikt i styringssystemene og strategiene som ligger bak lønnsom vekst i en familieeid bedrift. Problemstillingen i oppgaven er: Styring og strategier for lønnsomhet og vekst i en familieeid bedrift i fiskerinæringen. «Hvordan har bedriften klart å vokse og tjene penger over tid?» Problemstillingen er forsøkt besvart ved å gjennomføre en casestudie av et familieeid sjømatkonsern over 3 generasjoner som har hatt høy vekst og gode resultater over lang tid. Forskningsspørsmålene jeg har sett på er 1. hvilke styringssystemer som anvendt, og på hvilken måte, 2. hvilke strategier for vekst og lønnsomhet konsernet har hatt og 3. hvilken betydning det har at bedriften er en familiebedrift Oppgaven bygger på intervjuer av nøkkelpersoner og konsernregnskapene for perioden 2002-2021 supplert av et utvalg av selskapsregnskapene. Konsernregnskapene er omarbeidet til analyseformål. Jeg har også brukt dokumenter som jeg har fått tilgang til hos virksomheten, slik som budsjetter, produksjonsrapporter og strategidokumenter og ei jubileumsbok skrevet som et bestillingsverk til konsernet. Ut fra forskningsspørsmålene har jeg anvendt teoretisk rammeverk som omhandler strategier for vekst og inntjening, styringssystemer og betydningen av familieeierskap. Virksomheten ble startet i 1932 av 2 brødre, og har etter dette vokst til å bli et relativt stort sjømatkonsern i nordnorsk målestokk. Det startet med foredling av hvitfisk. I dag har konsernet 3 kjerneområder: Foredling av hvitfisk og laks, settefisk av laks og oppdrett av laks. Funnene i studien er at konsernets vekst i stor grad er resultatet av planlagte strategier. De har hatt et langsiktig mål om langsom, lønnsom vekst. Det meste av veksten er tatt ved organisk vekst, altså utvikling av egen organisasjon, men virksomhetsområdene oppdrett og settefisk av laks kom inn ved oppkjøp av konkursbo. På denne måten ekspanderte virksomheten med nye produkter til nye markeder, og etter hvert begynte de også å foredle laksen. Ut over dette har virksomheten i stor grad anvendt markedsinntrengning som strategi for vekst på produkt -og markedsnivå. Kostnadsledelse er anvendt som konkurransestrategi, og mine funn indikerer at de har lyktes med dette. Analyse av konsernets prestasjoner i perioden 2002-2021 har vist at de har hatt økende avkastning av egenkapitalen og netto driftsmessige eiendeler i hele perioden. Videre at de har svært god avkastning og vekst i omsetningen sett i forhold til bransjen som helhet. Med hensyn til styringssystemet, så har bedriften overlappende eier -og ledelsesfunksjoner. Deres tilstedeværelse i deltakelse i den operasjonelle driften er en viktig del av styringssystemet. Det gir en god kontroll med driften og motiverer de ansatte. Det er også utstrakt planlegging, samt måling og oppfølging av resultater. Helhetsinntrykket er at det er svært god styring i konsernet, og det er sannsynlig at denne har bidratt til veksten og inntjeningen over tid. Familieeierskapet er funnet å ha stor betydning. Det ikke-finansielle eierskapsmålet å sikre stedet hvor eierne har vokst opp og hvor bedriften er drevet nærmest siden oppstart er funnet å påvirke den langsiktige målsetningen og den organiske veksten over tid. Familieeierskapet har også påvirket verdiene i konsernet og måten de ansatte er styrt på. Studien støtter det anvendte rammeverket for studien

Land-based farming of Atlantic Salmon (Salmo salar)

Verden trenger mer mat, men produserer per i dag ikke nok. Norge eksporterte 1,4 millioner tonn fra havbruk i 2021. Regjeringen legger til rette for teknologiutvikling som kan ekspandere produksjonen gjennom å utnytte potensialet til marine råstoffer. Dette har ført til at flere bedrifter planlegger å drive med slik produksjon. De senere årene har landbasert lakseoppdrett for matfisk fått økende interesse. Konvensjonell lakseoppdrett begynner med laks i tanker på land, men flyttes så til merder for å vokse til slakteklar vekt. I merder har man tetthetsbegrensning på 25 kg/m3 og konsesjoner for å drive slik oppdrett er svært kostbart. Det har vært en økning i kostnader per kg produsert laks som følge av økt fôrkostnad og kostnader tilknyttet fiskehelse. Den største utfordringen til konvensjonell lakseoppdrett er lakselus. Bedrifter som flytter hele produksjonen på land møter ikke på de samme utfordringene. Landbaserte akvakulturkonsesjoner er vederlagsfri, og anleggene har større kontroll på hva laksen utsettes for. I landbasert oppdrett benyttes teknologier som resirkuleringssystemer, gjennomstrømming og hybrid, hvor førstnevnte er den dominerende teknologien blant bedrifter. I Norge er det tre bedrifter som er i aktiv drift med landbasert produksjon av matfisk med atlantisk laks. Til sammen har de en kapasitet på 2 600 tonn. Blant bedrifter som enda ikke er i drift, er det i Norge en planlagt kapasitet på 579 421 tonn sammenlignet med en planlagt kapasitet på 1 119 927 tonn blant bedrifter ellers i verden. I dag produseres 48 657 tonn landbasert atlantisk oppdrettslaks i verden. For å ha lønnsom drift er man nødt til å ha høy stående biomasse. Av biologiske grunner vil ikke laks i en gruppe vokse likt og variasjon i størrelse gjør det mer utfordrende for oppdretter å planlegge slaktetidspunkt og salg. Flytting og sortering er avgjørende tiltak for å å bedre kontroll på beholdningen og øke omløpshastigheten, da sortering reduserer spredningen. Variasjonskoeffisienten (CV) for en tank blir mindre jo mer man reduserer spredning i størrelse. Samtidig har denne masteroppgaven vist at CV tenderer til å øke når laksens vekt øker. Basert på innhentede data kom oppgaven videre frem til at man kan forvente en CV på 32 i størrelsesorden fem kg.The world requires more food and is in need of increased food production. Norway exported 1.4 million tonnes from aquaculture in 2021. The Norwegian government is facilitating technology development that can expand production by exploiting the potential of marine raw materials. This has led to several companies planning to engage in such production. In recent years, land-based salmon farming for grow-out has gained increasing interest. Conventional farming begins with salmon in tanks on land but transfers the fish to cages to grow-out. In cages, there is a density limit of 25 kg/m3 and licenses to conduct such farming are expensive. There has been an increase in costs per kg of salmon produced as a result of increased feed costs and costs associated with fish health. The biggest challenge for conventional salmon farming is salmon lice. Companies that transfer production on land do not face the same challenges. Land-based aquaculture licenses are free of charge and the facilities have more significant control over what the salmon are exposed to. In land-based farming, technologies such as recirculating aquaculture system, flow-through system and hybrid flow-through system are used, whereas RAS is the most dominant technology among companies in the sector. In Norway, three companies are in active operation with production of land-based grow-out with Atlantic salmon. In total, they have a capacity of 2,600 tonnes. Among companies that are not yet in operation, there is a planned capacity of 579,421 tonnes in Norway, compared with a planned capacity of 1,119,927 tonnes in the world. Today, 48,657 tonnes of land-based Atlantic farmed salmon are produced in the world. To have profitable operations, one must have a high-standing biomass. For biological reasons, salmon in a group will not grow equally and variation in size makes it more challenging for the breeder to plan the time of slaughter and sale. Moving and sorting are crucial actions to gain better control of the stock and increase the turnover rate, as sorting reduces the spread. The coefficient of variation (CV) for a tank becomes smaller the more you reduce the spread in size. At the same time, this master's thesis has shown that the CV tends to increase when the salmon's weight increases. Based on obtained data, this thesis further inferred that one can expect CV to be 32 when fish weight is approximately five kg.M-MP

Teknologioverføring fra petroleum til havbruk. En studie av utviklingsprosjektet Arctic Offshore Farming

Temaet for denne oppgaven er det nye samspillet mellom petroleum og oppdrett og hva det betyr for næringsutvikling. Hensikten med denne studien er å belyse muligheter og begrensninger for teknologioverføring fra petroleum til oppdrett, og hvordan teknologioverføringen foregår, sett i lys av utviklingstillatelsene i havbruk med utviklingsprosjektet Arctic Offshore Farming som eksempel. For å besvare oppgavens problemstilling har jeg brukt teorier om hvordan innovasjon oppstår og spredning av innovasjon. Jeg har innhentet empiri om historisk utvikling i oppdrett og petroleum, og koblingene mellom disse to næringene de siste årene. Som metodisk tilnærming har jeg valgt å benytte kvalitativ metode med Arctic Offshore Farming som case. Studien har vist at sammenfallet med nedgangen i oljepris, stagnerende vekst i oppdrettsnæringen og utviklingstillatelsene til oppdrett førte til tettere koblinger mellom petroleumsleverandører og oppdrettsaktører. Det økte samspillet mellom petroleum og oppdrett i AOF-prosjektet har ført til radikale og inkrementelle innovasjoner, og teknologi- og kompetanseoverføringer. Teknologi og kompetanse fra petroleum er noe NRS har vært avhengige av for å realisere utviklingsprosjektet. Det økte samspillet mellom de to næringene i dette prosjektet er noe som potensielt kan danne et nytt marked for petroleumsleverandører og åpne for produksjonsvekst i havbruksnæringen, som potensielt kan ta i bruk nye områder utenfor kysten. Dette er noe som ville vært en stor milepæl for havbruksnæringen

Verdsettelse av Marine Harvest Group

Gjennom denne masterutredningen har vi gjennomført en verdivurdering av egenkapitalen i Marine Harvest. Verdiestimatet den 31.12.15 fastsettes på bakgrunn av en fundamental analyse i form av fri kontantstrøm fra drift og fri kontantstrøm til egenkapitalen, supplert med en komparativ verdsettelse i form av multipler. Vi begynner masterutredningen med en kort presentasjon av bransjen og Marine Harvest for å gi leseren den grunnleggende innsikten vi mener er relevant for denne utredningen. Første steg i den fundamentale analysen er en strategisk analyse for å få innsikt i oppdrettsbransjen, Marine Harvest sin posisjon i bransjen og interne ressurser i selskapet. Vi benytter PESTEL-rammeverket for å kartlegge hvilke makroforhold som påvirker oppdrettsbransjen, mens Porters fem krefter benyttes for å kartlegge konkurransesituasjonen. Videre analyserer vi de interne ressursene i Marine Harvest ved bruk av SVIMA-rammeverket før vi oppsummerer den strategiske analysen i SWOT-rammeverket. Videre omgrupperer og justerer vi regnskapene slik at disse blir klare for investororientert analyse, da dagens oppstilling er i stor grad kreditororientert. Deretter analyseres regnskapene for å få innsikt i hvilke verdidrivere som historisk har vært viktig i Marine Harvest og oppdrettsbransjen. Disse analysene danner sammen med den strategiske analysen utgangspunktet for det prognostiserte fremtidsregnskapet. På bakgrunn av fremtidsregnskapet fastsettes den frie kontantstrømmen fra driften og den frie kontantstrømmen i Marine Harvest, før disse kontantstrømmene neddiskonteres med henholdsvis WACC og egenkapitalkravet. Den fundamentale verdsettelsen gir et verdiestimat per aksje på 185,41 NOK den 31.12.15. Den komparative verdsettelsen gav et gjennomsnittlig verdiestimat på 118,83 NOK. Endelig verdiestimat for Marine Harvest er 163,22 NOK og dette er fastsatt ved å vekte verdiestimatet etter den fundamentale verdsettelsen med 2/3 og verdiestimatet etter den komparative analysen med 1/3. Dette er vårt beste estimat på det vi mener er den korrekte egenkapitalverdien per aksje i Marine Harvest per 31.12.15. Vårt endelige verdiestimat på 163,22 NOK per aksje er høyere enn den observerbare aksjeverdien den 2.12.15 som er 119,20 NOK. Basert på vår handelsstrategi anbefaler vi kjøp av aksjen, fordi vi mener den er undervurdert.nhhma

Hvordan er interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring? : er nivået på interessentledelseskapabiliteten tilstrekkelig for å ivareta næringens omdømme?

I en verden hvor en stadig økende etterspørsel etter dyreproteiner medfører store miljømessige utfordringer, befinner det seg i Norge en matprodusent som er i stand til å omsette f6ITåvarer mer effektivt enn i noen annen matproduksjon; bonden i "den blå åker" -lakseoppdretteren. Mens produktet laks innehar et godt omdømme, kan man imidlertid ikke si det samme om produsenten. Norsk lakseoppdrettsnæring nyter ikke omgivelsenes tillit, og er satt under press. Samtidig oppleves næringen påfallende fraværende i den offentlige diskurs. Hvorfor? Vi har valgt å tilnælTlle oss spørsmålsstillingen ut fra et strategisk ledelsesperspektiv gjennom å undersøke om noe av svaret ligger i lakseoppdrettsnæringens kapabilitet med tanke på handtering av deres mange interessenter. Vår problemstilling er: Hvordan er interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring? Er nivået på interessentledelseskapabiliteten tilstrekkelig for å ivareta næringens omdømme? Denne masteroppgaven handler om hvordan åtte virksomheter i norsk lakseoppdrettsnæring forholder seg til sine omgivelser. Vi har intervjuet totalt åtte infolTllanter, hvor samtlige innehar topplederposisjon i sin virksomhet. Samlet sett innehar våre infolTllanters virksomheter opp mot 50 % av matfiskkonsesjonene som var tildelt ved utgangen av 2010 i N orge. På den bakgrunn finner vi det legitimt å omtale våre infolTllanter som norsk lakseoppdrettsnæring. Norsk lakseoppdrettsnæring driver i dag sin virksomhet i turbulente omgivelser. Vi har derfor med utgangspunkt i R. Edward Freemans klassiske rammeverk for interessentledelse Strategic Management - A Stakeholder Approach (1984), utarbeidet en kvalitativ undersøkelse baseli på semi - strukturerte intervju, hvor vi ønsker å avdekke interessentledelseskapabiliteten, i norsk lakseoppdrettsnæring. Med dette som utgangspunkt ønsker vi, på bakgrunn av vår forståelse av næringens situasjon, å vurdere om interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring er tilstrekkelig for å ivareta et presset omdømme. For å kunne forstå selve grunnlaget for diskurs og praksis i forhold til interessenttilnælTlling til strategisk ledelse i lakseoppdrettsnæringen, har vi også undersøkt næringens holdninger til og forståelse av begrepet bedrifters samfunnsansvar. Omgivelser utgjør i dag lokale, nasjonale og globale forhold og grupper av mennesker som har stor påvirkning på organisasjoner. Den tid er borte, da det å bringe produkter til markedet var hovedutfordringen, og borte er nytten av ledelsesteorier knyttet til effektivisering innenfor et snevert produkt - marked rammeverk. Dersom organisasjoner skal formulere og implementere strategier under turbulente forhold, må strategi omfatte konsepter, slik som den brede betydningen av interessent, som gir mulighet for en analyse av alle eksteme krefter og former for press, enten de er vennligsinnede eller sterkt kritiske. En aksept av et vidt interessentbegrep og den betydning dette har for organisasjonen, vil sammen med strategier for ivaretakelse av organisasjonens interessenter, og organisasjonens samhandling med disse interessentene, være en viktig del av bedrifters samfunnsansvar. Interessentledelse som begrep legger til grunn nødvendigheten for en organisasjon til å forvalte sine relasjoner med spesifikke interessentgrupper på en effektiv måte. Virksomheter trenger både prosesser og teknikker for å øke sin strategiske kapabilitet slik at dette behovet kan møtes. Prosessen en virksomhet forvalter relasjonen med sine interessenter gjennom, kan forstås på minst tre nivåer. For det første må vi ut fra et rasjonelt nivå forstå hvem virksomhetens interessenter er, og hva deres interesse går ut på. For det andre må vi forstå de organisatoriske prosessene som brukes for å styre virksomhetens relasjoner med sine interessenter, og om disse prosessene er tilpasset interessentoversikten, eller interessentkartet, på det rasjonelle nivå. Til slutt må vi forstå settet av transaksjoner eller forhandlinger som finner sted mellom virksomheten og dens interessenter, og ut fra dette avlede hvorvidt denne samhandlingen er tilpasset interessentkartet og de organisatoriske prosessene som brukes for å styre virksomhetens relasjoner med interessentene. Freeman definerer en organisasjons interessentledelseskapabilitet ut fra dens evne til å sette de tre nivåene av analyser sammen. For eksempel vil en organisasjon som forstår sitt interessentkart og hva interessen til hver gruppe består av, som har organisatoriske prosesser som en del av sin standard prosedyre for å ivareta disse gruppene og deres interesser, og som evner å implementere et sett av forhandlinger for å balansere interessen til disse interessentene slik at organisasjonen når sine målsettinger, kan sies å ha høy interessentledelseskapabilitet. Det motsatte vil være tilfellet for en organisasjon som ikke evner å sette de tre analysenivåene sammen på en god måte. På bakgrunn av vår undersøkelse finner vi samlet for norsk lakseoppdrettsnæring at de ikke legger ned tilstrekkelig med ressurser i å forsøke å forstå sine interessenters individuelle behov, og at de heller ikke har adekvate metoder for å være i stand til det. Norsk lakseoppdrettsnæring framstår ikke som proaktiv i handteringen av sine omgivelser. Næringen forsøker ikke i tilstrekkelig grad å forutse interessentenes behov, og aktivt søke kritiske interessenter for å påvirke deres holdninger. Norsk lakseoppdrettsnæring forhandler ikke med interessenter om kritiske forhold med tanke på å oppnå frivillige løsninger. Videre finnes det i for liten grad samsvar mellom ansvar og beslutningsmyndighet i deres interessenthandtering. Der allokeres heller ikke tilstrekkelig med ressurser for å ivareta interessentene. Næringen tilkjennegir en bred forståelse av interessentbegrepet, men formulerer og implementerer i for liten grad kommunikasjonsprosesser med multiple interessenter. Samlet sett vurderes interessentledelseskapabiliteten i norsk lakseoppdrettsnæring som lav. Næringen vil på nåværende tidspunkt dermed heller ikke i tilstrekkelig grad være i stand til å ivareta sitt omdømme. På bakgrunn av vår undersøkelse stiller norsk lakseoppdrettsnæring seg samlet bak en moderne holdning i forhold til begrepet samfunnsansvar, som ikke omfatter drøftinger om hvorvidt virksomheter faktisk har samfunnsansvar, men hva dette ansvaret går ut på. Næringen beskriver en gjensidig avhengighet mellom virksomhet og nærmiljø, og anser sin drift basert på en tillatelse fra samfunnet. Dette er etter vår mening et godt utgangspunkt for norsk lakseoppdrettsnærings satsing på samfunnsansvar. En samfunnsansvarlig bedrift ønsker å vise hva den gjør. Slik vi ser det uttrykker norsk lakseoppdrettsnæring et slikt ønske. Lav interessentkapabilitet vil imidlertid begrense både selve utøvelsen av samfunnsansvar og/eller folks oppfatning av denne. Når næringen ikke lever opp til forventningene vil tilliten til næringen bli skadelidende, og dermed også omdømmet

Contracts in the Salmon Aquaculture Industry: An Analysis of Norwegian Salmon Exports

Sales and distribution innovations have increased productivity in the salmon aquaculture industry. In this article, we investigate the use of fixed price contracts for Norwegian salmon exports to France based on all export transactions between the two countries. Our analysis shows that almost 25% of these exports were traded using fixed price contracts and contract prices were renegotiated at different intervals, including as infrequently as once a year. Some contracts allow the contracting parties to adjust contract prices when the export price moves significantly. Benchmark analysis, which shows a marginal 0.5% difference between average unit revenue for the year from spot sales relative to contract sales, indicates that contracts primarily change revenue time profiles. The use of contracts creates a wedge between salmon export prices and spot prices in periods of price volatility, which in turn reduces price transmission.Contracts, salmon aquaculture, International Relations/Trade, Productivity Analysis, Research Methods/ Statistical Methods, L14, Q22,