ESPIAL - Data review and evaluation of historical data (WP1)

Prosjektleder Ailbhe MackenThe present report details the outcome of work package 1 of ESPIAL, with the aim of compiling the historical data from previous surveys at the aluminium sites in a common database and further to analyse the data. A graphical data displaying tool was developed as a custom interactive tool for data visualisations and was designed to be intuitive and user friendly. The main outcomes and findings of this work package can be summarized as follows: Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) constitute most data in the database; There is a decent amount of data on sediment samples in the data base, however these do not form time series; Most time series available in the data base are on blue mussel from Sunndal and northern horsemussel from Årdal; Most time series show a declining tendency; All statistically significant PAH time trends show declining concentrations; The database is likely not complete, and more data could be available; The graphical data displaying tool is a promising aid for instant insight in concentrations and time series of different analytes in environmental samples, historically collected in the vicinity of the smelters; The graphical data displaying tool makes it possible to view concentrations and trends in relation to the EQSs, giving insight in chemical status and sites of interest, in terms of possible need of remedial action or natural recovery.Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS)publishedVersio

Miljøundersøkelser i Høyangfjorden 2009. Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

Hydro Aluminium AS, Høyanger metallver

Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene — Hydrografi, vannkjemi, reker, krill, bunnfisk, tobis og perifylla

Den Strategiske instituttsatsingen CoastRisk (2019–2023) har hatt som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget om ulike påvirkningsfaktorers betydning for kystøkosystemenes tilstand, funksjon og utvikling. Vestland fylke er ett av flere studieområder i prosjektet, med bla. dypvannsreke (Pandalus borealis), kysttorsk (Gadus morhua), tobis og dyreplankton valgt ut som fokusarter/-grupper.Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene — Hydrografi, vannkjemi, reker, krill, bunnfisk, tobis og perifyllapublishedVersio

Hydrofysiske forhold i Høyangsfjordens overflatelag

Ferskvannstilførselen fra Dalaelva og fra kraftverket i Høyanger danner et overflatelag som raskt strømmer ut i fjorden. Laget har en typisk tykkelse på 2- 4 m og saltholdighet 15-30 psu. Modellsystemet SMS er brukt for å simulere sirkulasjonen i overflatelaget ved tre kombinasjoner av ferskvannstilførsel. Resultatene viste at vann fra kraftstasjon og havneområdet fordeler seg i alt vesentlig på fjordens vestre og midtre deler. Vann fra Dalaelva fordeler seg over hele fjorden, men særlig på fjordens midtre og østre del. Gjennomsnittlig oppholdstid for overflatelaget er beregnet til 1 døgn, men vil variere og kan sannsynligvis komme opp mot 3-4 døgn. Vannutskiftningen i sjøvannslaget er god, med ca. 1 uke som gjennomsnittlig oppholdstid for vannmassen ned til 160 m og sannsynligvis 2-4 uker for vannmassen videre ned til ca. 400 m dyp.Hydro Aluminium a.s. Høyanger og ERAS Metall a.s

Tålegrenser for forsuring og overskridelser for Høyangervassdraget i Vestland fylke

Prosjektleder: Cathrine Brecke GundersenDet har blitt beregnet tålegrenser for forsuring og overskridelse av disse for Høyangervassdraget og separat for delnedbørfeltene Håland, Gautingsdal og Eiriksdal. Overskridelser er beregnet for dagens (årene 2017-2021) og framtidige (år 2030 og 2050) avsetninger av svovel og nitrogen. Både SSWC- og FAB-modellene ble benyttet. Resultatene viser ingen overskridelse i nedbørfeltene for alle tidsperiodene. På grunn av forsinkelser i systemene kan det være forsuring selv om tålegrensene ikke er overskredet. Men så lenge det ikke er overskridelse, vil forsuringen gradvis avta, og de sure episodene vil bli mindre hyppigere og alvorlige.Statsforvalteren i VestlandpublishedVersio

Første opponent

Det er en meget venlig og imødekommende bog Randi Solheim har skrevet, sprogeter letløbende og stort set fri for de prætentiøse formuleringer som så ofte prægerdoktorafhandlinger. Det bør forfatteren roses for

Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2022

Prosjektleder: Anders RuusOvervåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2022 viste følgende: Mhp. de fysisk-kjemiske kvalitetselementene viste oksygen(minimum-) konsentrasjoner moderat tilstand på stasjon Lind1 og god tilstand på stasjonene Sø7/2 og S22Sør. Siktedypet tilsvarte dårlig tilstand på samtlige av disse tre stasjonene. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble analysert (Lind1, Sø7/2, S22Sør og S1/4). Ingen analyserte prioriterte stoffer oversteg grenseverdiene (EQS) i overflatevann. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var derimot for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. Konsentrasjoner av fluorid i sjøvann var i hovedsak lavere enn kvantifiseringsgrensen på 1,5 mg/L. gjennomsnittlige konsentrasjoner av fluorid i blåskjell var lave (1,53- 2,24 mg/kg våtvekt). Det ble kun observert konsentrasjoner av thallium på ≤0,05 μg/L i overflatevann. Tl ble funnet i blåskjell i gjennomsnittskonsentrasjoner på 0,003-0,005 mg/kg våtvekt.Boliden Odda AS, Tizir Titanium & Iron AS og Fluorsid Noralf ASpublishedVersio

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Spatiotemporal variation in the density distribution of sprat (Sprattus sprattus) in Hardangerfjorden and Sognefjorden

Sprat (Sprattus sprattus) is a pelagic fish species of considerable importance for the Norwegian fjord ecosystems, especially in Sognefjorden and Hardangerfjorden. Coastal habitats like fjords are heavily impacted by human stressors such as aquaculture, hydropower, fishing, industry, and climate change. Therefore, there is a need to better understand how sprat is affected by these stressors regarding spatiotemporal distribution, behavioural changes, and abundance. During this thesis, the density structure of sprat, both horizontally and vertically, was investigated in two Norwegian fjords, Sognefjorden and Hardangerfjorden, to look for potential seasonal differences. The data were collected with research vessels using an echosounder (38 kHz) during an annual survey in the period 2015-2021, covering both summer and winter, though in different years. It appears as if most of the sprat density in Sognefjorden shifts further into each fjord arm during winter while staying further out in summer. However, this pattern did not appear for Hardangerfjorden. As for the vertical distribution, sprat perform diel vertical migration (DVM) and stay close to the surface at night and deeper during daytime, probably triggered by light intensity changes. During summer, sprat stay closer to the surface than during winter at night-time and performs a longer DVM. No size-dependent pattern was found when comparing horizontal and vertical distribution between small and large sprat. This master thesis shows that there is an effect of season and time of day on sprat’s spatiotemporal distribution that might impact the abundance estimates from the surveys. Depending on the severity of human impact, the abundance of sprat might diminish further, ultimately affecting the entire fjord ecosystem.Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-BIOMAMN-HAVS

Overvåking av Høyangsfjorden: Vannmasser, skjell og sedimenter i 2011, fisk og krabbe i 2012

NIVA gjennomfører en overvåking over en 3-årsperiode av Høyangsfjorden på oppdrag av ERAS Metal a.s. og Hydro Aluminium a.s. Høyanger. Undersøkelsene i 2011 har omfattet vannmasser, blåskjell og sedimenter. I vannmassene er metaller målt både ved bruk av passive prøvetakere (tidsintegrerte prøver av oppløste metaller) og analyser av metaller i ordinære vannprøver (øyeblikksbilder av totalkonsentrasjon). Videre har akkumulering av metaller og PAH i blåskjell og o-skjell blitt målt. I tillegg er det i 2012 gjennomført analyser av metaller og organiske miljøgifter (PCB og PAH) i torsk, brosme, skrubbeflyndre og taskekrabbe. Påvirkningen fra PCB i fisk var lav. Det var også lave konsentrasjoner av PAH i blåskjell og o-skjell. Metallkonsentrasjonen i sedimentene var lave, men PAH-innholdet høyt. Det har imidlertid vært en nedgang i sistnevnte over tid. Generelt viste målingene at det er en påvirkning av metaller i vannmasser, blåskjell, torsk, brosme og krabbe fra indre Høyangsfjord. Påvirkningen varierer fra ubetydelig til moderat/markert, i noen enkelttilfeller sterk. Det var ingen store forskjeller fra tidligere undersøkelser fra Høyangsfjorden. Når det gjelder kvikksølv i fisk er det generelle inntrykket at konsentrasjonene ikke er høyere enn i kjente urbane og industripåvirkede områder. Sammenlignes det med mindre påvirkede kystområder, er konsentrasjonene i Høyangsfjorden høyere