Politivitenskap på egne ben? : en essaysamling

På Politihøgskolen tilbys utdannelsen mastergrad i politivitenskap, og Politihøgskolens forskningsavdeling skal utvikle politivitenskap som vitensdisiplin. Likevel er ikke politivitenskap et veldefinert fenomen. Politivitenskap og politiforskning blir ofte, både muntlig og i litteraturen, behandlet som entydige begreper, til tross for at de har ulikt innhold. Rapporten er et forsøk på å stille spørsmål ved definisjonsmakten enkelte fag, institusjoner og personer har hatt i utviklingen av politivitenskap. Formålet er å løfte debatten om politivitenskapens og politiforskningens bidragsytere og gjenstandsområde, men tar ikke sikte på å definere hva denne vitenskapen skal være. Rapporten ønsker heller å bidra med ulike forståelser inn i en debatt som frem til nå har hatt overraskende få deltakere. Det diskuteres hvem som deltar i utviklingen av politivitenskapen og bedriver politiforskning, og hvilke temaer som dominerer feltet. Noen av forfatterne i rapporten har ulikt syn på hva som bør falle inn under politivitenskapen, samt om definisjonen av politiforskning bør være smal eller bred. Sammen med andre sentrale begreper innenfor politifeltet, som kriminalitet og risikoanalyser, drøftes og problematiseres politivitenskap og politiforskning ut fra ulike faglig vinklinger. Flere av essayene relaterer begreper og ikke minst begrepsbruk, til underliggende maktstrukturer og maktkamper. Målet er å åpne opp for en mangfoldig forståelse av politivitenskap, hvor denne relativt nye vitenskapen forstås som underveis og i en prosess. Å betrakte deltakerne i utviklingen av politivitenskapen som komplementære, er avgjørende for å bringe kunnskapen og vitenskapen videre

Hva kan vi lære av gode eksempler på sykefraværsarbeid?

Notatet tar for seg Idébankens eksempler på sykefraværsarbeid med fokus på hva vi kan lære av eksempler på god praksis på sykefraværsområdet og hvordan det arbeides med dette temaet. Gjennom samtaler med ledere og ansatte ved 9 virksomheter har virksomhetenes interne diskusjoner blitt løftet frem. Virksomhetens sykefraværsarbeid retter seg både mot enkeltindivider og det kollektive arbeidsmiljøet, og er både forebyggende og reparerende. De varierer fra de enkleste tiltak til utviklingsprosesser som strekker seg over tid og involverer store deler av ledelse og ansatte. Det finnes ingen snarveier til godt sykefraværsarbeid, og ingen universell løsning på sykefraværsproblematikken i betydningen av at den ”virker” i alle virksomheter. Gullegget for sykefraværsarbeid kommer i de små tings forkledning. Erfaring med sykefraværsarbeid fører gjerne til at fokuset flyttes fra sykefraværstallenes ulne tale og menneskelige markører for hva som er ”godt sykefraværsarbeid”

New Public Management and the Police Profession at Play

This article explores the ways in which competing institutional logics influence the knowledge base of the police, ideas about good police practice and organizational identities. A tension between the humanistic professional police logic and the instrumental New Public Management (NPM) logic is discussed in the context of policing. While the humanistic professional police logic gradually emerged in the 1960s and 70s, over the past twenty years the police force has been reformed in line with the NPM logic. Through qualitative interviews and a quantitative study of the police force, the article investigates the ways in which the ideas of what constitutes a normative good practice are shaped in relation to these two, opposing, logics. A central finding is that despite many years of NPM as the dominant steering logic, a humanistic professional logic persists. However, the shift towards the NPM logic transforms the knowledge base in a more evidence-oriented direction and affects the ideas of normative good practice, especially among police management

Som å bli fremmed i eget hus - Politiets opplevelse av mening og motivasjon i lys av nye styringssystemer

I de siste 20 årene har livet som politi i Norge vært preget av en lang rekke forandringer. Endringene kan oppleves som spesifikke for politiet, men er også uttrykk for noen generelle samfunnstendenser. Offentlig sektor har vært og er fortsatt gjenstand for reformer inspirert av New Public Management (NPM). Dette har medført nye former for styring og ledelse, organisatoriske endringer og nye metoder for oppgaveløsning. Blant de mest sentrale reformtiltakene er mål- og resultatstyring som går ut på å måle oppnådde resultater for bedre å kunne styre, kontrollere og lære. Politikulturene og organisasjonsidentitetene har blitt utfordret og satt i spill, og politiansattes opplevelse av mening og motivasjon har blitt påvirket. Reformenes fokus på å effektivisere og dokumentere resultater kom sammen med et globalt skifte i kriminalitetsbildet hvor organisert kriminalitet ble holdt opp som den store trusselen. Dette bidro til at ideen om mer standardiserte og målbare politimetoder inntok en sentral plass. Fordi vektleggingen av slike tilnærminger i praksis bidrar til en nedprioritering av det mer erfaringsbaserte generalistarbeidet, kan satsingen forstås å degradere politiets tradisjonelle brede rolle. Politiets rolle beveger seg i retning av kriminalitetsbekjemper på bekostning av rollen som kriminalitetsforebygger. Avskallingen av politirollen må ses i sammenheng med at politiets hjelpe- og reguleringsarbeid overfor publikum står sentralt i hva som motiverer og gir glede i arbeidet. De NPM-inspirerte reformenes fokus på effektivitet og måling gir negative konsekvenser for politiets møter med publikum fordi politiet til dels ikke får utført arbeidsoppgavene slik publikum forventer, og fordi politiet må avvise publikum som ber om hjelp og bistand. Politiet opplever det å måtte si nei til personer som ber om bistand som mer belastende enn trusler og vold. Hvordan politiet vurderer at mål- og resultatstyringssystemet «treffer» politiarbeidets «kjerne», og hvorvidt politiansatte motiveres av systemet, er betinget av hvor i organisasjonshierarkiet de befinner seg: mens personalledere og spesialister motiveres mest, motiveres ordenspolitiet minst. Fordi mange i førstelinjen opplever at målstyringssystemet ignorere meningsfylte arbeidsoppgaver, utvikles uheldige mestringspraksiser hvor noen «pynter på tallene» som registreres i mål- og resultatstyringssystemet. Målstyringen ser også ut til å bidra til at politiansatte er relativt kritiske til ledelsen, og da særlig ledelsen i Politidirektoratet. Misnøyen handler om at ledelsen høyere oppe i hierarkiet oppfattes å ha et annet syn på «virkeligheten» og at den i for stor grad er opptatt av å oppfylle styringssystemenes krav fremfor å lede. Jo mindre tilfreds man er med styringssystemet, desto mer tilbøyelig er man til å pynte på resultatene, og desto mindre fornøyd er man med ledelsen. I Politianalysen (NOU 2013: 9) argumenteres det for at politiet bør få et mer avgrenset oppgavesett for effektivt å løse det de definerer som politiets kjerneoppgaver. Dette står i kontrast til eldre sentrale offentlige dokumenter om politiets rolle som vektla politiets sivile oppgaver og forankring i lokalsamfunnet. Den brede debatten om hva slags politi vi skal ha, dvs. politiets rolle, har vært nærmest ikke-eksisterende. Dette kan stå som et eksempel på et demokratisk underskudd i en samfunnsmessig viktig beslutningsproses

Bærekr@ftig arbeidsliv : Arbeidslivsutvikling i Norden

Endringer i klimaforhold og forsvarlig nivå for beskatning av naturressurser møtes av en sterk påpeking av sammenhengen mellom holdbar arbeidslivsutvikling og mulighetene for å møte de ytre bærekraftstruslene. Gjennom arbeidslivets sammensatte prosesser formes oppfatninger av legitimt eierskap, muligheter til gjennom samarbeid å realisere gruppers og enkeltmenneskers potensial og bidra til å løse fellesskapets utfordringer økonomisk, sosialt og miljømessig. Norden representerer en samfunnsmodell der arbeidslivet bidrar til en høy markedsmessig økonomisk effektivitet samtidig som det vedlikeholder og fornyer en stabil velferdsstat. Gjør den nordiske modellen oss bedre rustet til å møte holdbarhetsutfordringene? Denne gjennomgangen av nordisk arbeidslivspraksis viser at en allerede må forholde seg til tydelige tegn på likeartede holdbarhetsproblemer. Det paradoksale bildet er: Samtidig som vi aldri har hatt det så bra, har vi et økende utenforskap i arbeidslivet i form av sykefravær og frafall. Boken tematiserer hvordan handlingspress har utløst programmer, avtaler og (forsknings-)prosjekter som adresserer utfordringene både ad hoc og i et lengre perspektiv. Individuelle stemmer som bidrar med sine livserfaringer om hva holdbarhet representerer kommer også til orde. Boken tar ikke sikte på å gi svar på dagens utfordringer, men er en invitasjon til dialog mellom forskning, arbeidstaker/arbeidsgiver og myndigheter om de praktiske bærekraftsvalgene som arbeidslivet i Norden kan ta

Two ways of adressing gender balance. Between different institutional logics

Kjønnsbalanse i ledelse er et høyaktuelt tema både i akademia og i næringslivet. Gjennom dokumentstudier og intervjuer med HR-ledere i 23 store nasjonale og internasjonale selskaper i Norge undersøker vi hvilke kjønnsbalansetiltak som kan vise seg effektive for å inkludere kvinner i ledelse. Vår studie viser at målstyring som kjønnsbalansetiltak og bruk av rollemodeller kan gi resultater. Mens målstyring fikk feste i arbeidslivet gjennom New Public Management (NPM), kan ikke-styrte trender som det «å dele» på digitale sosiale plattformer forstås å påvirke rollemodeller for ledelse og gi nye handlingsrom for kvinner, men også kommodifiering. Når kvinners rolle i ledelse settes i spill mellom institusjonelle logikker relatert til marked og demokrati, kan utfallet påvirkes av dynamikken mellom de ulike logikkene på måter som kan analyseres ved eksisterende teori, men også på måter som kan kreve en videreutvikling av de analytiske verktøyene.Gender balance in management is a highly relevant issue both in academia and in business. Through document studies and interviews with HR managers in 23 large national and international companies in Norway, we analyze which gender balance measures that can prove effective in including women in management. Our study shows that goal management as a gender balance measure and the use of role models can give results. While goal management gained a foothold in working life through New Public Management (NPM), we also thematize how uncontrolled trends such as “sharing” on digital social platforms can affect role models for management and provide new room for action for women, but also commodification. When women’s role in leadership is put into play between institutional logics related to market and democracy, the outcome can be affected by the dynamics between the various logics in ways that can be analyzed by existing theory, but also in ways that may require further development of the analytical tools

Styring, ledelse og tillit. Medbestemmelsesbarometeret 2020

I Medbestemmelsesbarometeret 2020 viser vi hvordan tillitsrelasjonene mellom ansatte og ledelse, mellom kollegaer og til fagforeningene er høy i norske virksomheter. Alle formene for tillit har best vilkår der det praktiseres medbestemmelse og medvirkning, både som formelle rettigheter for ansatte og som styringsformer i virksomhetene. Både organiserte og uorganiserte uttrykker tillit til de ansattes representanter og fagforeningenes arbeid. Styrings- og ledelsesformene medbestemmelse og medvirkning har en positiv sammenheng med egenvurdert produktivitet. Denne sammenhengen er enda sterkere når vi også tar hensyn til at disse formene gir et høyere nivå av tillit i virksomheten, som igjen virker positivt på produktiviteten. Det empiriske grunnlaget for analysene er en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av norske arbeidstakere. Undersøkelsen er utarbeidet av forskerne ved AFI i samarbeid med Partnerskapet. Datainnsamlingen er gjennomført av TNS gallu

Arbeidsliv i en krevende tid. Medbestemmelse og medvirkning under koronapandemiens første fase

Dette notatet beskriver resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup på vegne av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet – storbyuniversitetet. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de umiddelbare konsekvensene av tiltakene i forbindelse med koronapandemien, som endringer i arbeidssituasjon og partsforholdet på arbeidsplassene, endring i tillitsrelasjoner, bekymringer vedrørende egen jobbsituasjon mm