Berit Synøve Thorbjørnsrud (red.) Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge

Bør likestillingsloven gjelde i religiøse trossamfunn? Skal menn og kvinner ha lik rett til skilsmisse og gjengifte? Gir kjærlighets­ekteskap eller arrangert ekteskap best grunnlag for et varig samliv, og hva med homofiles rett til å inngå partnerskap? Dette er spørsmål som ulike trossamfunn i Norge må ta stilling til. De berører ikke bare religioner som er relativt nye i Norge, som islam eller hinduisme, men kan være vel så kontroversielle for Den norske kirke, Den katolske kirke og ulike kristne trossamfunn

Kjærlighetens maskerade

The theme of this article is love and reason in marriage negotiations in the 18th century. The relationship between love and reason is a recurrent problem in law and legal practice, as well as in comedies written by the Danish-Norwegian jurist, judge and playwright Ludvig Holberg. On the basis of these sources it is possible to outline how love was represented in the 18th century, and how a reordering of the relationship between love and reason transformed sexual and gender relations.âââIdeally, the making of marriage was guided by reason, not love. Therefore parents had to consent to marriage, taking economic and social factors into consideration. This does not mean that love and reason were thought in opposition to each other. Rather, a happy and harmonious marriage rested on rational considerations as well as mutual feelings. The idea was that a couple of the same economic and social standing, and with the right virtues and qualities would develop love in marriage. Irrational and impulsive emotions were seen as a dangerous force that could threaten order within the family, as well as the social order.âââIn practice, however, it was not easy to find a harmonious balance between the authority of parents and the freedom of young people. Was it legitimate for parents to force their children to marry a spouse of their choice? Was a daughter free to enter into a sexual relation before her parents had consented to marriage? At the beginning of the 18th century even a secret promise of marriage obliged a man to marry, but during this century the harmonious balance between love and reason shifted. New legal rules and romantic ideals questioned previous ideals of love as lasting and constant, a duty to be fulfilled. Even if parents continued to trust in reason, mutual emotions were assigned greater importance. These ideals made it more legitimate for men to pursue their inclinations, while women had to watch out so as not to be betrayed by their emotions and lead astray by promises

Te- og kaffeservering og kvinnelig dannelse i 1700-tallets borgerskap

På slutten av 1600-tallet kom te og kaffe til Norge. Økende forbruk utover 1700-tallet fylte norske stuer med fremmede dufter og smaker og sanseopplevelser. De nye drikkene førte samtidig med seg et rikholdig utvalg av serviser som ingen tidligere hadde sett maken til. Te og kaffe kom til Norge fra ulike kanter av verden, fra Kina og de vestindiske øyer, og ulike innflytelser ble bokstavelig talt blandet i eksklusive serviser i kinesisk porselen

Redaksjonelt

Formuleringen âHjem på museumâ kan virke som en selvmotsigelse. Et hjem er noe som skapes, det er en kreativ prosess som mennesker hele tiden er følelsesmessig engasjert i. Hvordan kan et museum fange inn slike hjemskapingsprosesser? Dette var et underliggende spørsmål på et nordisk seminar om Hjem på museum på Norsk Folkemuseum i juni 2007. Hensikten med seminaret var å åpne for diskusjon og refleksjon rundt prinsipielle tema som rekonstruksjon, konstruksjon og autentisitet og å dele praktiske erfaringer knyttet til arbeidet med å innrede hjem og bomiljøer

Kirkens disiplin â straff eller forsoning?

This article outlines the public confession as a ritual, its history and religious content, and the way in which it was practised in the reformed church of Denmark-Norway in the 17th and 18th century. The main purpose is to discuss the significance of this ritual in producing and reproducing representations of female sexuality. Originally, a variety of sins required public confessions for sinners to be reconciled with God and the congregation, However, at the beginning of the 17th century, it was specifically stated by law that couples who were guilty of having a child out of wedlock were to confess publicly in church as part of their punishment. By the end of the 17th century, the confession ritual was almost exclusively confined to the punishment of unmarried mothers; a punishment that in the 18th century and later has been seen as humiliating and degrading. The article questions this one-sided understanding, and it is being argued that the ambivalent character of the confession as both reconciliation and punishment made it possible for unmarried mothers to make their own interpretations of themselves and their actions. On the one hand, the ritual words and actions singled them out and emphasised their easy virtue, but one the other they were also given the power publicly to name the father of the child. This ambivalence can be seen as an interaction between contradictory normative attitudes and subjective understandings, implying that different understandings of femininity struggled against each other, and were formed and transformed in this ritual

Brutte løfter : en kulturhistorisk studie av kjønn og ære 1700-1900

Et ekteskapsløfte er et første skritt mot et følelsesmessig og økonomisk fellesskap som ideelt sett skal vare livet ut. Men i tidsrommet fra et løfte blir utvekslet til bryllup blir feiret vil det alltid være risiko for at noe går galt. Det er nettopp kjæresteforhold som har gått i stykker som er tema for avhandlingen Brutte løfter. En kulturhistorisk studie av kjønn og ære 1700-1900. Når løftet ble brutt og jenta ble sittende igjen med et barn innebar det at rådende normer ble satt på prøve. På begynnelsen av 1700-tallet kunne et løftebrudd bli regnet som en ærekrenkelse av kvinnen, og et løfte var også rettslig bindende. Rettslige konflikter som på ulikt vis tematiserer ekteskapsløftet er brukt som innfallsvinkel til å undersøke konvensjoner som var knyttet til et løfte og sosiale konsekvenser av å bryte det. Endringer i verdier, forestillinger og handlingsmønstre som lå til grunn for kjønnsforholdet er belyst gjennom tre hovedtemaer: ære, kjærlighet og forførelse. Disse temaene har åpnet for å problematisere hvordan kjønnenes innbyrdes forhold og selvforståelse og sammenhengen mellom kjønn og ære endret seg i forhold til skiftende sosiale, kulturelle, og ideologiske rammer i overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn. Avhandling for graden dr.artium 1999 DET HISTORISK FILOSOFISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ISSN 0806-3222 ISBN 82-7477-039-0 Acta Humaniora nr. 6