Modulation of cosmic-ray protons and helium nuclei near solar maximum

Balloon observations of proton and helium spectra in 1970, 1971 and 1972, reveal a factor of approximately 1.85 deviation from a single valued regression at low rigidities. This deviation decreases with increasing rigidity for both species. The period 1969-1970 is unique because time variations at low and high energies were anti-correlated. When satellite observations are used to extend the balloon observations to energies below 100 MeV/Nucleon, the proton spectrum showed a steeper slope in 1970 and 1972 than the characteristic J = AT spectrum observed during 1965-1969. The slope of the helium spectrum became continuously flatter during the same period (1970-1972). Computer generated spectra based on simple two parameter modulation models describe the basic features of the observations if one of the variable parameters is used to characterize the rigidity dependence of the diffusion coefficient. Models which do not allow such a variation are not consistent with the observations

An X-ray shadowgraph to locate transient high-energy celestial sources

A new technique has been developed to locate strong, transient X-ray sources such as the recently discovered gamma ray bursts. The instrument, termed a shadowgraph, locates sources by detecting the X-ray shadow cast by a large occulting mask pattern on an imaging detector. Angular resolutions of from 2 to 10 arc minutes are obtainable while essentially full sky coverage is maintained. The optimum energy range of operation is between 20 keV and 100 keV. The high efficiency X-ray imaging detectors, which make it possible to locate bursts with intensities down to approximately 10 photons/sq cm sec, are capable of detecting single 20 keV photons with a spatial resolution of approximately 0.2 mm. The detectors consist of an X-ray to optical conversion phosphor, a multistage image intensifier, and a CCD image readout

Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Telemark. Fase 1 - Miljøtilstand, kilder og prioriteringer

Årsliste 2004Prosjektet har hatt som mål å sammenstille eksisterende data på miljøgifter i bunnsedimenter i Grenlandsfjordene, samt skaffe oversikt over bidraget av miljøgifter til fjorden fra kilder i nedbørsfeltet. Videre var målet å peke ut potensielle høyrisikoområder og områder som har behov for kartlegging. Grunnområdene utenfor flere av de store kaiene i Frierfjorden og Eidangerfjorden er vurdert som potensielle høyrisikoområder (høye konsentrasjoner av miljøgifter i grunne områder med risiko for spredning, som følge av høy båtaktivitet eller friluftsliv). Arbeidet har vist at det er behov for supplerende data fra noen av disse grunne områdene. For å kunne vurdere risikobidraget fra ulike forurensningskilder er det behov for kunnskap om ulike kilder i nedbørsfeltet. Tilførsler fra deponier og forurenset grunn, direkte til sjø og via Skienselva, samt overflateavrenning fra byene Porsgrunn og Skien bør kartlegges. Vurdering av effekten av tiltak vurderes for øyeblikket ved bruk av DIG-modellen.Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinge

HLA-B27 predicts a more extended disease with increasing age at onset in boys with juvenile idiopathic arthritis

Poster presentatiopn at 15th Paediatric Rheumatology European Society (PreS) Congress London, UK. 14–17 September 200

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Årsrapport 1996

Kystovervåkingsprogrammet skal gi en oversikt over miljøtilstanden m.h.t. næringssalter og effektene av disse på alge- og dyresamfunn fra svenskegrensen til Fedje. Utvikling over tid overvåkes innen fagdisiplinene hydrografi, hydrokjemi, planteplankton, bløtbunnsfauna og hardbunnsflora og -fauna. Året 1996 ble innledet med en kald vinter og vår. Vanntemperaturen i Skagerrak ned til ca. 25 m var i januar - februar kaldere enn gjennomsnittet for 1980-1990, mens samme periode i 1995 var uvanlig varm. Til forskjell fra 1995 var det ingen flom på kontinentet eller på Østlandet i 1996, og det resulterte i små tilførsler av næringssalter fra land. Sammenlignet med langtidsobservasjoner fra Arendalstasjonene (1980-90) var 1996 et år med lavere næringssaltkonsentrasjoner i de øvre vannmasser vinter og vår og for de løste næringssaltene også tildels sommeren og høsten. C/N-forholdet i stortare fra Sørlandskysten var meget høyt og kan indikere næringsbegrenset algevekst på Sørlandskysten sommeren 1996. Utbredelse og forekomst av fastsittende alger var generelt sett noe redusert i 1996 i forhold til 1995 og mer lik hva som ble funnet i 1993/94. Variasjonene kan sees i sammenheng med vinter/vår temperaturene. Fortsatt tilvekst av tareskog i Skagerrak gjør stasjonene mer homogene. Forekomst av organismer på bløt- og hardbunn viste en normal øst-vest gradient, med økende artsantall og diversitet mot vest. Bløtbunnsfaunaen viste ingen større endringer fra 1995 til 1996. For enkelte stasjoner ble det funnet en nedgang i individtall, mens det ble funnet en økning for andre stasjoner, uten at det er noen klar årsakssammenheng eller tendens i variasjonene

Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann - Et utviklingsprosjekt under Naturtyper i Norge (DN)

Denne rapporten er utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning (DN) under prosjektet ”Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann”. Ved statistiske analyser og Geografiske Informasjonssystemer (GIS) viser vi her en metode for produksjon av arealrepresentative kart over referanseverdier. Vi har beregnet 5 ulike indekser: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’), artsrikhet (ES100), ømfintlighetsindeks (ISI) og Norsk kvalitetsindeks 1 og 2 (NQI1 og NQI2) basert på 30 års data fra Kystovervåkningsprogrammet og andre NIVA-prosjekter. Vi foreslår at resultatene fra dette prosjektet kan inngå i neste leveranse til naturindeksen. På bakgrunn av arbeidet vi har gjort i dette prosjektet vil vi sterkt anbefale å bruke samme eller lignende metodikk for utarbeidelse av referanseverdier med full geografisk og habitatspesifikk representativitet, der man har tilstrekkelig godt datamateriale.Direktoratet for naturforvaltning (DN

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik Del 1 Resipientundersøkelser 2006-2008 (Datarapport)

Rapporten inneholder: Stasjonsregister med koordinater Alle stasjonene vist på karter Alle fysiske, kjemiske, og biologiske primærdata i tabellerLarvikittprodusentenes Forening (LPF