Foreløpig karakterisering av vannforekomster på Østlandet. Sluttrapport for karakteriseringsarbeidet våren 2004

Årsliste 2004NIVA har våren 2004 utført en foreløpig karakterisering av vannforekomster på Østlandet. Karakteriseringsarbeidet omfattet en foreløpig inndeling i vannforekomster med tilhørende vanntype innsamling og sammenstilling av lett tilgjengelige data om vannforekomstene (inndeling/typifisering, påvirkning og kvalitet) identifisering av vannforekomster som åpenbart har god miljøstatus og identifisering av vannforekomster som er kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Østlandet var definert som området fra Halden i øst til og med Skiensvassdraget i vest (vassdragsområdene 001-016, samt 309-314) med tilhørende marine kystområder ut til grunnlinjen pluss 1 nautisk mil. Resultatet av ferskvannskarakteriseringen omfatter 2263 registrerte vannforekomster på Østlandet. Av disse var 1108 åpenbart gode - eller ikke "at risk", mens 210 ble karakteriserte som sterkt modifiserte vannforekomster. Resultatet av kystvannskarakteriseringen ga til sammen 75 vannforekomster, ingen av disse var åpenbart gode.Statens forurensningstilsyn (SFT

Vinn-vinn for kraft og miljø. Vannkraft og vassdragsforvaltning - både vedre miljø og mer vannkraft?

Årsliste 2008Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler for å oppnå målet er systematiske faglige utredninger av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Rapporten drøfter generelt og ved hjelp av konkrete eksempler muligheter ved prosjektendringer/utvidelser av eksisterende vannkraftverk på en slik måte at endringer bedrer både vassdragsmiljø og øker/opprettholder vannkraftproduksjonen. Behandlingen av problemstillingene er dels gjort på generelt grunnlag og dels gjennom bruk av 8 konkrete eksempler. 5 utvalgte utfordringer og muligheter er drøftet: 1) EUs rammedirektiv for vann og norsk forvaltningspraksis, 2) Helhetlig vannressursforvaltning vs konsesjonsbehandling av enkeltsaker, 3) Både verneinteresser og vannkraft i verna vassdrag?, 4) Ressursutnyttelse. Ett stort vs flere små kraftverk? og 5) Redusert miljøkvalitet i en vannforekomst vs bedring i en annen? De 8 prosjekteksemplene som illustrerer konkrete vinn–vinn muligheter for kraft og miljø belyser samtidig en eller flere av de utvalgte utfordringer og muligheter. De 8 prosjektene er (navn, fylke og energiselskap/regulant) 1) Surna, Møre og Romsdal, Statkraft 2) Aura, Møre og Romsdal, Statkraft 3) Kjennsvatn, Nordland, Statkraft 4) Helleland, Rogaland, Dalane Energi 5) Moisåni, Rogaland, Dalane Energi 6) Bygdin, Oppland, Glommen og Laagen Brugseierforening 7) Aurland, Sogn og Fjordane, ECO-vannkraft og 8) Numedalslågen, Buskerud og Vestfold, flere regulanter/energiselskaper. Prosjektinformasjon foreligger for 7 prosjekter som innsatte brosjyrer i lomme bakerst i rapporten (unntatt Numedalslågen). I vedlegg foreligger utfyllende prosjektinformasjon for 4 av prosjektene. Det er ikke gitt klare konklusjoner eller anbefalinger fra drøftingene på de 5 utvalgte utfordringene/mulighetene. Problemstillingen løftes frem og problematiseres og det legges til rette for å gå videre med utvalgte problemstillinger. Eksemplene viser konkrete muligheter som kan bearbeides videre av de aktuelle energiselskaper. Vi håper også andre selskaper vil finne nyttig informasjon og impulser til å finne flere vinn-vinn muligheter.Olje- og energidepartemente

Load and Source Orientated Approaches for Quantifying Nutrient Discharges and Losses to Surface Waters. May the methodologies of and synergies between the two approaches be improved?

Årsliste 2006Statens Forurensningstilsyn

Elvetilførselsprogrammet (RID) - 20 års overvåking av tilførsler til norske kystområder (1990-2009). Datarapport 2 – Tilførsler til havområdene

Elvetilførselsprogrammet (RID) har overvåket forurensingstilførsler til kysten siden 1990. Det måles på åtte tungmetaller, seks næringsstoff-fraksjoner, samt PCB, lindan, organisk karbon, suspenderte partikler, pH og ledningsevne. Tilførsler beregnes til hele norskekysten fordelt på de fire havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I 2009 ble det utført en omfattende gjennomgang av datasettet i RID slik at det nå er mer helhetlig og korrekt enn tidligere. Oppdaterte data finnes i databaser (bl.a. Vannmiljø og den europeiske RID-databasen). Det er laget en rapport som en oppdatert oversikt over resultatene fra 20 år med overvåking av forurensingstilførsler til norske kystområder (TA-2857/2011). I sammenheng med denne rapporten gis det også ut to datarapporter fra de 20 årene med overvåking: 1) Vannkjemi i RID-elvene (TA-2869) og 2) Tilførsler til havområdene (denne rapporten).Kli

Catchment effects of a future Nordic bioeconomy : From land use to water resources

In the future, the world is expected to rely increasingly on renewable biomass resources for food, fodder, fibre and fuel. The sustainability of this transition to bioeconomy for our water systems depends to a large extent on how we manage our land resources. Changes in land use together with climate change will affect water quantity and quality, which again will have implications for the ecosystem services provided by water resources. These are the main topics of this Ambio special issue on “Environmental effects of a green bio-economy”. This paper offers a summary of the eleven papers included in this issue and, at the same time, outlines an approach to quantify and mitigate the impacts of bioeconomy on water resources and their ecosystem services, with indications of useful tools and knowledge needs

Comparing in situ turbidity sensor measurements as a proxy for suspended sediments in North-Western European streams

Climate change in combination with land use alterations may lead to significant changes in soil erosion and sediment fluxes in streams. Optical turbidity sensors can monitor with high frequency and can be used as a proxy for suspended sediment concentration (SSC) provided there is an acceptable calibration curve for turbidity measured by sensors and SSC from water samples. This study used such calibration data from 31 streams in 11 different research projects or monitoring programmes in six Northern European countries. The aim was to find patterns in the turbidity-SSC correlations based on stream characteristics such as mean and maximum turbidity and SSC, catchment area, land use, hydrology, soil type, topography, and the number and representativeness of the data that are used for the calibration. There were large variations, but the best correlations between turbidity and SSC were found in streams with a mean and maximum SSC of >30-200 mg/l, and a mean and maximum turbidity above 60-200 NTU/FNU, respectively. Streams draining agricultural areas with fine-grained soils had better correlations than forested streams draining more coarse-grained soils. However, the study also revealed considerable differences in methodological approaches, including analytical methods to determine SSC, water sampling strategies, quality control procedures, and the use of sensors based on different measuring principles. Relatively few national monitoring programmes in the six countries involved in the study included optical turbidity sensors, which may partly explain this lack of methodological harmonisation. Given the risk of future changes in soil erosion and sediment fluxes, increased harmonisation is highly recommended, so that turbidity data from optical sensors can be better evaluated and intercalibrated across streams in comparable geographical regions

Overvåking Romerike 2008

Årsliste 2009Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR