Mobile technology for climate change adaptation in agriculture

ClimaRice II is exploring the potential for use of mobile technologies in the context of climate change adaptation in agriculture. Modern mobile telephone technology is a key component of the ongoing communication revolution which in turn has great potentials for social change and development. The Indian telecommunication industry is the world's fastest growing industry with 811.59 million mobile phone subscribers as of March 2011. Most farmers are already using mobile phones for various day to day needs, but the technology has a wider potential in supporting their main profession; agriculture. Linking mobile technology with adaptation measures developed in ClimaRice projects could form new and powerful measures to meet the threats from climate change and provide support in sustaining rice production.publishedVersio

Identification of adult males and females of Hoplothrips species (Thysanoptera: Tubulifera) known from Norway, and some deductions on their life history

The presence of multiple phenological forms has previously made adults of Hoplothrips species difficult to identify. We present a set of diagnostic metric characters by which the 8 species recorded from Norway can be recognised. Some biological interpretations are also given

Tidlige prognoser for kornavlingene ved bruk av værdata - Sluttrapport

Tidlige og presise prognoser over norsk kornproduksjon er viktig for en god og effektiv regulering av kornmarkedet. Målet med dette prosjektet har vært å utvikle en ny og objektiv metode for å lage tidlige (per 1. august) prognoser på dekaravlinger (kg korn per daa), ved å kombinere historiske sammenhenger mellom vær og avlinger. De værbaserte prognosene for bygg hadde høyst 10 % avvik fra målingene, og avviket var mindre enn 3 % i 2005 og 2006. Dermed var metoden bedre enn dagens metode i to av tre år testet. Avviket i havreprognosene overskred ikke 7 % for den nye metoden, og var som bygg bedre enn dagens metode i to av tre år. For rug var avviket på linje med tilsvarende for havre (<7 %), men her var dagens metode noe bedre i 2006 og 2007. For hvete traff den nye metoden godt i 2005 og 2006 (<7 %), og bedre enn dagens metode i 2005, men marginalt dårligere i 2006. Begge metodene overestimerte hveteavlingene kraftig i 2007.publishedVersio

Invasive alien species in the food chain : advancing risk assessment models to address climate change, economics and uncertainty

Economic globalization depends on the movement of people and goods between countries. As these exchanges increase, so does the potential for translocation of harmful pests, weeds, and pathogens capable of impacting our crops, livestock and natural resources (Hulme 2009), with concomitant impacts on global food security (Cook et al. 2011)

Mind the depth: The vertical dimension of a small-scale coastal fishery shapes selection on species, size, and sex in wrasses

Small‐scale fisheries (SSFs) tend to target shallow waters, but the depth distributions of coastal fish can vary depending on species, size, and sex. This creates a scope for a form of fishing selectivity that has received limited attention but can have considerable implications for monitoring and management of these fisheries. We conducted a case study on the Norwegian wrasse fishery, a developing SSF in which multiple species are caught in shallow waters (mean depth = 4.5 m) to be used as cleaner fish in aquaculture. Several of these wrasses have life histories and behaviors that are sensitive to selective fishing mortality, such as sexual size dimorphism, paternal care, and sex change. An experimental fishery was undertaken over three sampling periods in 2018. Data on catch, length, and sex of wrasses across a depth gradient (0–18 m) were collected and analyzed. We found that depth distributions were species specific and the vertical overlap with the fishery was high for Corkwing Wrasse Symphodus melops and Ballan Wrasse Labrus bergylta, which were most abundant at depths less than 5 m. Three other wrasse species had invariant or increasing abundance with depth and were therefore less likely to be negatively impacted by this fishery. Body size was positively correlated with depth for these wrasses, and sex ratio became more male biased for the Corkwing Wrasse, the only species that could be visually sexed. This study demonstrates that depth can have strong effects on fishing selectivity at multiple scales and that such knowledge is necessary to develop management strategies that balance fishing mortality sustainably across species, sizes, and sexes. We recommend that management priorities be directed toward the Ballan and Corkwing wrasses—the species having the highest vertical overlap with the fishery. Furthermore, CPUE was strongly affected by seasonality and positively correlated with increasing wave exposure for one of the species. This underscores the general importance of standardizing catch data for several environmental covariates when monitoring species that are affected by SSFs.publishedVersio

Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) in the stomach contents of lumpfish (Cyclopterus lumpus) sampled from Norwegian fish farms: Relationship between lice grazing and operational conditions

publishedVersio

Kunnskapsbasert innovasjon for optimal ressursutnyttelse i leppefiskeriet — Sluttrapport i prosjekt 272202 - Regionalt forskningsfond Agder

Rensefisk benyttes for å kontrollere mengden lakselus i oppdrett av laksefisk i sjø i Norge. Behovet for rensefisk har økt markant siden 2010 på grunn av resistensutvikling mot medikamentelle behandlinger hos lakselus (Skiftesvik et al. 2014; Aaen et al. 2015; Rueness et al. 2019). På tross av at produksjonen av oppdrettet rensefisk, primært rognkjeks, har økt kraftig de siste årene, så har det ikke redusert behovet for villfanget leppefisk som rensefisk. Leppefiskeriet har blitt en svært viktig næring for kystfiskere i Agder. Da ålefisket ble forbudt i 2006, gikk mange over til å fiske leppefisk som kan utføres med samme redskap og fartøy. På Sørlandet har fiskerne leveringsavtaler med oppkjøpere som transporterer og videreselger leppefisken til oppdrettsanlegg hovedsakelig i Midt- og Nord-Norge. Fiskeriet på Skagerrakkysten er ikke jevnt fordelt, hoveddelen (ca 80 %) av fangsten tas i Agder (Figur 1). Fiskepresset på leppefisk anses å være lavt fra Telemark og til Svenskegrensen. Ytterligere informasjon om fangsttall, verdi og fartøy i de ulike regionene finnes på Fiskeridirektoratets nettsider: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-ogkvoter/Fangst-av-leppefisk. Man har inntil nylig hatt lite kunnskap om hvor mye beskatning leppefiskbestandene tåler og hvilke økologiske konsekvenser et eventuelt overfiske kan medføre. På Skagerrakkysten fangstes det på tre ulike leppefiskarter, bergnebb (Ctenolabrus rupestris), grønngylte (Symphodus melops) og berggylte (Labrus bergylta). Grasgylt (Centrolabrus exoletus) og Rødnebb/Blåstål (Labrus mixtus) regnes som bifangst på Sørlandet siden de ikke egner seg for langdistansetransport. Det forekommer noe bruk av disse artene lokalt på Vestlandet. I tillegg tas det en del bifangst av andre fisk og skalldyr, som kan forårsake skade på leppefisken, samt av kyst-torsk og hummer, ikoniske arter som er truet av overfiske på Skagerrak-kysten (Fernández-Chacón et al. 2015; Sørdalen et al. 2018). Taskekrabbe brukes som agn i leppefisket, men må fiskes med egne krabbeteiner. Regelverket pålegger at all bifangst som fanges i Kunnskapsbasert innovasjon for optimal ressursutnyttelse i leppefiskeriet 1 - Bakgrunn for prosjektet 4/21 leppefiskredskap skal slippes ut på fangststedet. I Agder er det dokumentert høyere forekomster av leppefisk innad i bevaringsområder sammenliknet med nærliggende områder med åpent fiske, noe som tyder på at fiskeriet kan ha en bestandsregulerende effekt (Figur 2; Halvorsen et al. 2017). HIs råd om kvoter og reguleringer har vært basert på en føre-var-tilnærming for å stoppe en videre ekspansjon i fiskeriet før man har tilstrekkelig kunnskap om bestandenes tåleevne og svingninger. Fiskeridirektoratet forvalter bestandene ved bruk av flere ulike reguleringer, herunder gytetidsfredning, fluktåpninger, artsspesifikke minstemål, fartøykvoter og totalkvoter for ulike regioner. På Sørlandet er totalfangsten begrenset til fire millioner leppefisk årlig. For å gi råd om forsvarlig uttak av bestandene etablerte HI i 2011 et nettverk av referansefiskere som leverte fangstrapporter. Bestandsutviklingen ble representert ved regionale trender i fangst-per-enhet-innsats (Catch per unit effort; CPUE, heretter), men datagrunnlaget var for variabelt til å kunne konkludere med at endringer i CPUE reflekterte faktiske endringer i bestandsstørrelse. I dette prosjektet har vi fokusert på å ta i bruk ny teknologi og forbedre rapporteringsrutiner i fiskeriavhengig datainnsamling for å få kunnskap om leppefiskens romlige økologi. For fiskeriet på Skagerrak vil dette kunne bidra til mer kunnskap om ressursfordelingen og hvordan de kan utnyttes bedre og mer effektivt, samtidig som at dette muliggjør en bedre bestandsovervåking og grunnlag for å gi mer presise kvoteråd. I Prosjektet har vi også utnyttet tilgjengelige dataserier for å få en oversikt over bestandsutviklingen i Skagerrak. Merkeforsøk har blitt gjennomført for å få bedre kunnskap om romlig adferd og fangbarhet. Resultatene har blitt fortløpende inkludert i HIs kunnskapsstøtte til Fiskeridirektoratet, og det nasjonale referansefiskernettverket har tatt i bruk metodene for fangstrapportering som er utviklet i dette prosjektet. Det arbeides med å ferdigstille publikasjoner for fagfellevurderte tidsskrifter, og i denne rapporten vil det kun gis en kort oppsummering av disse studiene.publishedVersio

Risk assessment of the biocontrol product Nemaslug 2.0 with the active organisms Phasmarhabditis californica (strain P19D) and Moraxella osloensis. Scientific Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Risk assessment of the biocontrol product Nemaslug 2.0 with the active organisms Phasmarhabditis californica (strain P19D) and Moraxella osloensis. Scientific Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

acceptedVersio