Re-framing design and designers : Studying design processes through a pragmatist lens

Becoming a competent professional entails both developing scholarly knowledge, learning the craft, and developing the social skills demanded in the profession. In this paper I provide insight into how studying professionals at work can be understood as a continuous social inquiry where both researcher and the professionals reflect on reflection-in-action. Embedded in a performative process approach based on the temporal and transactional understandings of John Dewey and George Herbert Mead, and Donald Schön’s understanding of the reflective practitioner, research on product design processes are discussed and explored as a mutual process of becoming. This paper proposes that studying professional work is a collaboration between professionals and the researcher where both work- and research activities are made possible by the temporal re-framings of social identities and of situations.publishedVersio

Interface Development for Digitization of Documents Using OCR

The purpose of this thesis is to develop a semi-automated interface that uses Optical Character Recognition (OCR) routines to identify text-based information from a large volume of digitized drawings associated with the oil and gas industry. The identified information is presented in an appropriate interface for any necessary manual modification, with the target of improving the efficiency of maintaining large amounts of older documents. The thesis outlines the design of the interface and the implementation of Tesseract OCR engine, in combination with tailor-made functions and classes that leverage OpenCV to enhance the recognition processThe purpose of this thesis is to develop a semi-automated interface that uses Optical Character Recognition (OCR) routines to identify text-based information from a large volume of digitized drawings associated with the oil and gas industry. The identified information is presented in an appropriate interface for any necessary manual modification, with the target of improving the efficiency of maintaining large amounts of older documents. The thesis outlines the design of the interface and the implementation of Tesseract OCR engine, in combination with tailor-made functions and classes that leverage OpenCV to enhance the recognition proces

Interface Development for Digitization of Documents Using OCR

The purpose of this thesis is to develop a semi-automated interface that uses Optical Character Recognition (OCR) routines to identify text-based information from a large volume of digitized drawings associated with the oil and gas industry. The identified information is presented in an appropriate interface for any necessary manual modifica- tion, with the target of improving the efficiency of maintaining large amounts of older documents. The thesis outlines the design of the interface and the implementation of Tesseract OCR engine, in combination with tailor-made functions and classes that lever- age OpenCV to enhance the recognition process.The purpose of this thesis is to develop a semi-automated interface that uses Optical Character Recognition (OCR) routines to identify text-based information from a large volume of digitized drawings associated with the oil and gas industry. The identified information is presented in an appropriate interface for any necessary manual modifica- tion, with the target of improving the efficiency of maintaining large amounts of older documents. The thesis outlines the design of the interface and the implementation of Tesseract OCR engine, in combination with tailor-made functions and classes that lever- age OpenCV to enhance the recognition process

Fysisk aktivitet ved behandling av depresjon

Bakgrunn: Depresjon er en alvorlig og verdensomspennende lidelse som fører til nedsatt funksjonsevne og tidlig død. Det er faktisk påstått at de fleste mennesker i løpet av livet vil ha et så negativt syn på livet og/eller seg selv, at de har behov for profesjonell hjelp. Med bakgrunn i dette søker jeg i denne oppgaven å lete etter svar på effekten ved fysisk aktivitet som en del av behandlingen av depresjon. Hensikt: Oppgavens hensikt er å finne ut om fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse hos personer med depressive lidelser. Oppgaven skal også komme med konkrete tiltak til hvordan fysisk aktivitet kan brukes i behandling av depresjon. Metode: Dette er en litterær oppgave. Oppgaven støtter seg på en integrativ litteraturoversikt som metode og baserer seg på kvantitative data fra fem utvalgte forskningsartikler. Besvarelsen grunnlegges av resultatene fra artiklene, relevant teori rundt temaet og egne refleksjoner. Resultat: Forskning viser at fysisk aktivitet har svært positiv effekt på mennesker med depressive lidelser. Videre er det tilstrekkelig med lav intensitet på den fysiske aktiviteten, så lenge den gjennomføres jevnlig. Det er også funnet at lengre perioder med inaktivitet kan gi økte symptomer på depresjon. Nøkkelord: Depresjon, fysisk aktivitet, trening, depressive lidelser, sykepleier, behandling, tverrfaglig samarbeid, kunnskap.Background: Depression is a serious and worldwide disorder that leads to impaired functioning and early death. It has actually been claimed that most people will have such a negative view of life and/or themselves during their lifetime that they need professional help. With this as a background, in this thesis I seek to find answers to the effect of physical activity as part of the treatment of depression. Purpose: The purpose of the assignment is to find out whether physical activity can improve mental health in people with depressive disorders. The assignment must also come up with concrete measures for how physical activity can be used in the treatment of depression. Method: This is a literary task. The assignment relies on an integrative literature review as a method and is based on quantitative data from five selected research articles. The answer is based on the results from the articles, relevant theory around the topic and own reflections. Result: Research shows that physical activity has a very positive effect on people with depressive disorders. Furthermore, low intensity physical activity is sufficient, as long as it is carried out regularly. It has also been found that longer periods of inactivity can lead to increased symptoms of depression. Keywords: Depression, physical activity, exercise, depressive disorders, nurse, treatment, interdisciplinary collaboration, knowledge

Fellesarvprinsippets anvendelse på naturressursene utenfor atmosfæren. En rettslig vurdering av om det finnes et fellesarvprinsipp som avgjør staters adgang til å drive ressursutvinning i det ytre rom

MasteroppgaveJUS39

Visma InSchool: troverdig visjon eller ren illusjon? Har Visma inSchool gitt mer tid til pedagogisk arbeid i de videregående skolene i Agder?

Denne studien handler om hvordan et nytt skoleadministrativt system virker. Alle offentlige videregående skoler i Norge skal ta i bruk Visma InSchool (VIS). Kostnaden er svært høy, men systemet skal forbedre og forenkle hverdagen til alle brukere. Hensikten er å forbedre og effektivisere skoleadministrativt arbeid, slik at skolene kan benytte enda mer tid på kjernevirksomheten: elevenes læring . I denne oppgaven har jeg undersøkt om iverksettingen har resultert i nettopp dette i Agder fylkeskommune. Jeg har benyttet følgende problemstilling: I hvilken grad har iverksettingen av Visma InSchool resultert i bedre kvalitet i det skoleadministrative arbeidet og mer tid til pedagogisk arbeid i videregående skoler i Agder? Det er skolenes avdelingsledere som er målgruppen og respondenter. Som teoretisk rammeverk har jeg valgt iverksettingsteori. Jeg legger frem beslutningsorientert og prosessorientert ledelse, med et spesielt fokus på Richard Heeks’ ITPOSMO-modell. Modellen er egentlig en sjekkliste som viser årsakene til at et IKT-prosjekt vanligvis feiler. Empiri viser hva som vanligvis går galt ved denne typen iverksetting. Jeg har derfor utledet hypoteser på grunnlag av denne modellen. For å skaffe meg nødvendig data har jeg benyttet et kvantitativt undersøkelsesopplegg, der avdelingslederne ved Agders videregående skoler er respondenter. Spørsmålene handler om deres opplevelse av systemet, sett opp mot kvalitet og effektivitet. ITPOSMO-modellen danner grunnlaget for spørsmålene. Mine funn og respondentenes kommentarer viser at dette er et tidkrevende system. Til tross for at kvaliteten kan ha blitt bedre, fører VIS til at arbeidsoppgavene nå tar lenger tid. Avdelingslederne er tillagt flere nye administrative oppgaver og har fått mindre tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Dette er en ren motsetning til formålet satt av både leverandør og Agder fylkeskommune. Likevel er avdelingslederne relativt godt fornøyd med systemet

Implementering av risikostyring i prosjekter: Mindre intuisjon og mer kontroll? En casestudie i bygg- og anleggsbransjen

Masteroppgave industriell økonomi og teknologiledelse IND590 - Universitetet i Agder 2019Denne oppgaven handler om konseptet risikomodenhet,og svarerpå hvordan økt grad av risikomodenhet kan gi bedre evne til risikostyring i gjennomføring av byggeprosjekter. De underliggende forskningsspørsmålene i oppgaven søker svar på 1) hvilke dimensjoner av risikomodenhet som er sentrale for bedre styring av byggeprosjekter, 2) hvordan risikomodenhet kan bidra til en bedre gjennomføring av byggeprosjekter og 3) hvordan risikomodenhet kan gi en bedre evne til å utnytte mulighetsrommeti prosjektgjennomføringen. Oppgaven legger frem relevant prosjektlitteratur som omhandler risikomodenhet, risikostyring og ulike utfordringer i litteraturen relatert til problemstillingen. Det ergjennomført en litteraturstudie omkring problemstillingen for å finne relevant litteratur. Deretter er detgjennomført en omfattende datainnsamling, som bestod av dokumentstudie, observasjon og intervjuer. Funnene i oppgaven viser at den nyerisikostyringsmetodentil Kruse Smith er blitt mer robust enn tidligere, men at metoden ikke klarer å bryte med flere utfordringer som litteraturen viser til. Metoden til Kruse Smith styrker derimot dataene som brukesi risikostyringen, og dette ses på som et grensesnitt mellom kritikken i litteraturen og hva som er mest praktisk å gjennomføre.Dette er sentralt i oppgavens diskusjonskapittel som knytterutfordringer fra litteraturen opp mot den nye risikostyringen i Kruse Smith. Det konkluderes til slutt i oppgaven med en rekke elementer som er sentrale å ha kontroll på for å oppnå en høygrad av risikomodenhet. Disse vil igjen bidra til økt kontroll i prosjektgjennomføringen, blant annet ved å redusere intuisjonsbasert risikostyring. I tillegg utfordres eksisterende litteratur innenfor risikomodenhet med en ny mulighetsdimensjon. Tilslutt legges det frem forslag til videre forskning iforlengelsen av denne studien

Hvordan påvirker effektbaserte nettariffer lønnsomheten til mellomstore solcelleanlegg for næringsbygg i Norge?

Den stadig økende andelen solkraft og andre variable energikilder til den Norske kraftbalansen gjør at det er et økende behov for utbygging og vedlikehold av kraftnettet. I juni 2022 endret Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) tariffstrukturen for nettleien med mål om å få forbrukere til å kutte effekttoppene sine og fordele strømforbruket utover døgnet. Reduserte effekttopper og jevnere strømbruk bidrar til å legge mindre press på strømnettet. Denne endringen hadde som formål å holde kostnadene til strømnettet nede og gjøre strømnettet mer rustet for fremtidens energibalanse, hvor stadig flere bruker elektrisitet og produksjonen er mer tidsvariabel. Denne masteroppgaven undersøker hvordan lønnsomheten til et middels stort solcelleanlegg installert på et typisk næringsbygg blir påvirket av ulike typer effektbaserte nettariffstrukturer. For å undersøke dette blir et planlagt 115,18 kWp solcelleanlegg på Romsås senter i Oslo brukt som case-studie. Solcelleanlegget kommer til å ha en årsproduksjon på 86388 kWh/år og vil bruke all produsert energi til eget bruk. Oppgaven undersøker hvordan lønnsomheten til solcelleanlegget vil endre seg under fire forskjellige tariffstrukturer med ulike kostnadsberegninger. Besparelsen kommer av unngåtte nettariffer som følge av at solcelleanlegget erstattet deler av forbruket. Denne strømmen trenger forbruker ikke å betale nettariff på fordi den ikke kommer fra nettet, men forbruker selv. Målt effekttariff, Målt effekttariff med døgnvariasjon, Kapasitetsledd, og Critical Peak Pricing (CPP) vil årlige besparte el-kostnader være mellom 10 641 – 22 343 kr per år. Målt effekttariff er det nye tariffsystemet vedtatt for bedrifter med årsforbruk på over 100 000 kWh/år. For Målt effekttariff vil den årlige besparelsen være på 10 641 kr/år. Målt effekttariff med døgnvariasjon bygger på Målt effekttariff ved å analysere forskjellige kostnadsledd basert på sesong og tid på døgnet. For Målt effekttariff med døgnvariasjon vil den årlige besparelsen være på 15 192 kr/år. Kapasitetsledd deler hele forbruket inn i 3 kategorier basert på uttak i stedet for en formelbasert kostnad og har den høyeste årlige besparelsen på 22 343 kr/år. Critical Peak Pricing deler forbruket inn i peak- og off-peak- perioder hvor tariffen gjelder når forbruket overstiger CPP-grensen ca. 20 % av årets timer. For Critical Peak Pricing vil den årlige besparelsen være på 13 069 kr/år. Med dagens økonomiske antagelser og estimert strømpris vil solcelleanlegget ha en netto nåverdi på kr -306 191 for Målt effekttariff, -227 496 kr for Målt effekttariff med døgnvariasjon, -103 844 kr for Kapasitetsledd, og -264 212 kr for Critical Peak Pricing. Dette er med et avkastningskrav på 4 %. Solcelleanlegget er derfor ikke en lønnsom investering uavhengig av tariffstruktur. Den spesifikke energikostnaden til solcelleanlegget er 0,812 kr/kWh. Dette er gitt en gjennomsnittlig strømpris på 0,375 kr/kWh over solcelleanleggets 30 års levetid. De mest følsomme variablene for solcelleanleggets lønnsomhet er investeringskostnad og strømpris. Prosjektertes netto nåverdi vil være lik null dersom strømprisen under prosjektets levetid er mellom 0,45-0,59 kr/kWh, avhengig av tariffstruktur. Ved høyere nettariffer vil solcelleanleggets lønnsomhet øke for alle nettariffstrukturer. De årlige besparelsene fra unngåtte tariffkostander må øke med mellom 53 - 157 % for at prosjektets nåverdi skal bli null. For videre forskning ville det vært interessant å undersøke om større storskala solcelleanlegg vil ha innvirkning på kraftbalansen til Norge og om andre forbrukerkurver vil endre graden av besparte tariffkostander. I tillegg ville det vært interessant å se på hvordan lønnsomheten til forskjellige næringsbygg endrer seg ut ifra type yrkesbygg, ettersom denne oppgaven har sett på et kjøpesenter. Konklusjonen til denne oppgaven er at mellomstore solcelleanlegg i Norge ikke er lønnsomme med dagens avkastningskrav på 4 %. Resultatet for hvilken nettariff som er mest lønnsom endrer seg ut ifra forbrukermønster og når effektuttaket er høyest.The increasing share of solar power and other variable energy resources to the Norwegian energy mix means there is an increasing need for expansion and maintenance of the power grid. In June 2022 the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) changed how network tariffs are structured. This aimed to make consumers reduce their power consumption in peak periods and distribute electricity consumption more evenly throughout the day. The purpose for this change was to keep network congestion costs down and make the power grid more equipped to handle future energy demands where more people use electricity and production is more time-sensitive. This master’s thesis examines how the profitability of a medium-sized solar plant installed on a typical commercial building is affected by different types of capacity-based network tariffs. To investigate this, a planned 115,18 kWp solar plant at Romsås senter in Oslo is used as a case study. This analysis investigates how the profitability of the solar plant will change depending on four different structures of network tariffs. The solar plant will have an annual energy production of 86 388 kWh and will use all the energy produced for self-consumption. The analysis investigates how the profitability of the solar plant will change under four different capacity-based network-tariffs with different cost calculations. The saved electricity costs come from avoided network tariffs. This is because the solar plant replaces some of the electricity from the gird with electricity produced by the consumer itself. By changing the network tariffs between Measured capacity, Measured capacity with diurnal variation, Capacity level, and Critical peak pricing, annual saved tariffs-costs are between 10 641 NOK and 22 343 NOK per year. Measured capacity is the new tariff system adopted by distribution companies for commercial consumers with a yearly annual consumption of more than 100 000 kWh. For Measured capacity the annual savings will be 10 641 NOK. For Measured capacity with diurnal variation the annual savings will be 15 192 NOK. For Capacity level the annual savings will be 22 343 NOK. Lastly, for Critical peak pricing the annual savings will be 13 069 NOK. With today's economic assumptions and estimated electricity price, the solar plant will have an estimated net present value of – 306 191 NOK for Measured capacity, - 227 496 NOK for Measured capacity Tariff with diurnal variation, - 103 844 NOK for Capacity level, and – 264 212 NOK for Critical peak pricing. This is with a of 4 % required return on investment. The solar plant is therefore not a profitable investment despite saved costs from avoided network tariffs. The plant’s levelized cost of energy (LCOE) is estimated to be 0.812/kWh NOK. This is given an average electricity price of 0.375 NOK/kWh over the solar plant’s 30-year lifetime. The most sensitive variables for the solar plant's profitability are investment cost and electricity price. The project's net present value will be equal to zero if the average electricity price during the project's lifetime is between NOK 0,45 - 0,59/kWh, depending on the tariff structure. With higher grid tariffs, the solar system's profitability will increase for all types of grid tariffs discussed in this paper. The annual savings from avoided tariffs must increase by 53 – 157 % for the project's net present value to be zero. For further research, it would be interesting to analyse how a larger scale solar plant might have an impact on the power balance of Norway, and how power consumption changes the energy balance. In addition, it would be interesting to see how the profitability of different commercial buildings changes based on type of commercial buildings as this thesis has analysed a shopping centre. The conclusion of this thesis is that medium-sized solar plants in Norway are not profitable with required 4% return on investment despite saved costs from avoided grid tariffs. The result for what kind network tariff is most profitable changes based on consumer patterns and when the power consumption is highes