To What Extent Would Operational Restructuring Through Connecting Market Participants Streamline the Informal Recycling Industry in Urban India?

As the economies of developing countries grow, the waste production in these nations also increases proportionally. However, local governments are constrained by both the lack of adequate funds and a lack of skilled human capital, and are thus unable to build necessary waste management infrastructure. The majority of waste produced in these urban centres end up untreated in landfills, proving to be a social and environmental danger. A small portion of this refuse is handled by a vibrant informal recycling industry that is unable to scale given myriad inefficiencies. We propose the implementation of a tech-enabled marketplace platform to consolidate the supply chain by more efficiently connecting the relevant stakeholders. This model has the potential of increasing the volume of waste processed by scrap dealers (kabadiwalas) and increasing their unit margins by taking advantage of economies of scale, cumulatively doubling their income and simultaneously diverting waste away from landfills

Inge Christiansen 2013. Konfirmation og konfirmationsstøj

Ved å etablere kunnskap om de rituelle klærne vil Køge museum bidra til dansk drakthistorie. I 2008 utga etnolog og museumsinspektør Inge Christiansen en bok om dåpsdrakter og dåpstradisjoner, mens han i 2013 utga boka Konfirmation og konfirmationstøj. Ved museet planlegges ytterligere to bøker om bryllupsklær og begravelsesklær

Ja, vi elsker ting! En artikkelsamling om gjenstander ved museene i Akershus. 2004. Red: Christian Hinze Holm og Kirsten Linde.

Ting er i tiden. Forholdet til tingene gir oss forankring og tilknytning til verden. De er med på å gi oss âlivâ. Indirekte gir tingene oss en pekepinn på hva slags liv mennesket lever, og muligens også hva det å leve er, i filosofisk forstand (Tveito 2005). Dette er kanskje en grunn til at Akershusmuseene døper sin artikkelsamling Ja, vi elsker ting! Tingene er museenes ryggrad og det som gjør mediet museum spesielt. Sett i lys av museenes arbeid med samtidsdokumentasjon de siste årene, har dette kanskje blitt litt underkommunisert. Ofte har tingene blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for andre typer materiale, eksempelvis intervjuer og fotografier. Derfor er det flott at Akershusmuseene her erklærer sin kjærlighet til gjenstandene. I denne anmeldelsen vil jeg forfølge de sterke følelsene ovenfor tingene

Usage, Risk, and Benefit of Weight-Loss Drugs in Primary Care

Purpose. To investigate the use of the weight-loss drugs rimonabant, sibutramine, and orlistat in primary care and to characterize the patients receiving the drugs. Methods. In this retrospective, descriptive study, 300 randomly selected patients having started weight-loss drug treatment at 15 primary care centres were investigated using the patient's medical records and their complete drug purchase data. Results. Even though 48% of the patients specifically demanded drug treatment, 77% continued treatment less than one year. 28% of rimonabant patients and 32% of sibutramine patients had a history of depression or antidepressant treatment. 41% of sibutramine patients had a history of hypertension and/or cardiovascular disease. 36% had no documented weight after treatment initiation. Conclusions. These results suggest that weight-loss drug treatment was often initiated upon patient request but was of limited clinical benefit as it was managed in a large portion of Swedish primary carecenters

PhD-avhandlinger i kulturhistorie

Kandidat: Anne-Sofie HjemdahlTittel: Liv i museet â Kunstindustriímuseet i Oslo gjør kropp med moteklær 1928â1960Sted: Det humanistiske fakultet, Universitetet I OsloDisputas: 23. august 201

Increased platelet reactivity and platelet–leukocyte aggregation after elective coronary bypass surgery

Inflammatory mechanisms are activated, and thrombotic complications occur during the initial months after coronary artery bypass grafting (CABG). Therefore, changes over time of platelet activation and platelet–leukocyte interactions after CABG are of interest. Whole-blood flow cytometry was performed before, and 4–6 days, one month, and three months after elective CABG in 54 men with stable coronary artery disease treated with acetylsalicylic acid (ASA). Single platelets and platelet–leukocyte aggregates (PLAs) among monocytes (P-Mon), neutrophils (P-Neu), and lymphocytes (P-Lym) were studied without and with stimulation by submaximal concentrations of ADP, thrombin, and the thromboxane analog U46619. White blood cell counts were increased during the initial postoperative course, and platelet counts were increased after one month. Platelet P-selectin expression was significantly enhanced at one month when stimulated by thrombin and U46619 and at three months with ADP and thrombin. All PLAs subtypes were increased at one month without stimulation in vitro. P-Mon and P-Neu stimulated by ADP, thrombin, or U46619 were significantly increased one month after the operation but decreased compared to baseline at three months. Agonist stimulated P-Lyms were increased at one month and remained increased at three months after ADP stimulation. There was significant platelet activation and formation of PLAs unstimulated and after agonist stimulation by ADP, thrombin, and a thromboxane analog after CABG in patients with stable coronary artery disease irrespective of ASA treatment. Changes observed up to three months after CABG support further studies of the clinical implications of protracted increases in platelet activation and platelet–leukocyte interactions

Grensesprenging i vasskanten

I denne rapporten har vi, med utgangspunkt i gode eksemplar andre stader, litteratur på feltet, samtale med ei fjerdeklasse, og ein workshop med tjuetre deltakarar frå relevante aktørar på Sørlandet, sett på ulike vinklingar til korleis eit maritimt opplevingssenter i Nodeviga, i regi av Vest‐Agder‐museet, kan gjerast. Innspela er sett opp mot moderne museumstrendar, der utstillingsprodusentane er meir synlege, det er meir aktivitet og mindre reint visuelle framstillingar, auka fokus på makt og politikk implisitt i musea, inkludering av marginaliserte grupper, auka brukarmedverknad og at musea er synlege i samfunnet ved å ta stilling i kontroversielle saker. Museet har som visjon å vere grensesprengande, og vi tek opp korleis ein kan vere det i eit maritimt opplevingssenter. Hamna Nodeviga, der senteret er tenkt å vere, er på ei øy, som ligg i ein region, og som er del av verda. Vi argumenterer vidare for å heller sjå staden som knutepunkt i staden for del av eit geografisk avgrensa område, noko som i større grad gjer mange kulturmøte mogleg, og i større grad skildrar måten hamna og staden blir brukt. Dei som kjem til museet er del av desse kulturmøta, og korleis arbeide med utvikling og involvering av publikummet er ein viktig del av arbeidet til eit museum. For å auke besøksopplevinga og for å kunne arbeide grundig med temaet opplevingssenteret tek for seg, argumenterer vi for å spisse. Eit tema som peikar seg ut i så måte er kapertemaet, som kan vere utgangspunkt for eit visuelt opplevingssenter frå ei tid der svært mykje skjedde. Det vil også kunne fungere som eit knutepunkt som gjer det mogleg å trekke linjer til moderne tid og til andre stader. Aktivitetar er viktige på eit museum, og vi foreslår nokre, men det viktige er at dei er forankra i temaet som opplevingssenteret tek for seg. Bygningane som blir sett opp på staden må sjølvsagt tilpassast temaet, men dei må også vere tilpassa formidlinga til museet. Å lage midlertidige utstillingar som er linka til temaet, men frå andre stader eller tider, bør gjerast mogleg, og visuelt skiljast vekk, slik at gjesten merkar endringa. Mykje teknologi er tilgjengeleg, både i utstillingane og til bruk før og etter besøket. Dei kan også legge igjen kommentarar og anbefale andre å besøke museet. Slike tilbakemeldingssystem må vere gjort moglege i tilknyting til senteret, og må systematisk utviklast slik at dei blir respondert på. Denne informasjonstilgangen bør utgjere ein vesentlig del av museet sitt permanente vidareutviklingsarbeid

Kulturen og det regionale Norge

Hensikten med dette prosjektet er å belyse kulturlivets betydning for den regionale utviklingen i Norge. Følgende problemstillinger er søkt belyst gjennom prosjektet: - Hvordan fordeler den offentlige ressursinnsatsen seg på ulike regioner i Norge? - Hvilken betydning har ulikheter i den statlige (og kommunale/ fylkeskommunale) ressursinnsatsen for utviklingen av et profesjonelt kulturliv i ulike regioner? - Hvordan er kulturinteresse og egenaktiviteter i kulturlivet fordelt på ulike regioner? - Hvilken betydning har kultur og kreative næringer for regional og økonomisk utvikling? - Hvordan kan et sterkere regionalt kulturliv bidra til nyskapning og kvalitet i kulturlivet? - Hvordan kan økt statlig kulturinnsats i det regionale Norge bidra til utvikling av de ulike landsdelene i Norge og samtidig styrke det samlede kulturlivet i landet

Kultur i kraftformat

Det har vært spennende å få anledning til å pløye inn i et felt som er så tidsaktuelt, men likevel lite dokumentert og analysert, som festivaler. Festivalene preger mediebildet, det engasjerer mennesker til en dugnadsinnsats som vi knapt har sett siden Gerhardsens glansdager og til en publikumstilstrømning som gir håp til både lokal, velkjent kultur og til mer innovativ, eksperimentell og internasjonal kunst. Festivalene har i seg kraft til å bevege mennesker fysisk og mentalt. De har styrke til å endre steders selvforståelser og til å gi nytt innhold til gamle og ofte utdaterte myter. Med hele 94 festivaler på Sørlandet blir behovet for en ytterligere profesjonalisering av festivalene tydelig. Denne rapporten har fanget opp noen viktige innspill fra festivalene selv i forhold til deres livsløp, deres investeringsbehov og nødvendigheten av en klarere festivalpolitikk knyttet til videreutvikling av dem