Stian Hårstad, Terje Lohndal og Brit Mæhlum. Innganger til språkvitenskap: Teori, metode og faghistorie.

Med Innganger til språkvitenskap har vi fått ei innføring i vitskapsteoretiske spørsmål kring språkvitskapen på norsk. Det er bra. Det er ikkje vanskeleg å vere samd med forfattarane i at språkvitskapen bør interessere seg for det Roger Lass har kalla “metaworries” (s. 11), spørsmål som kva som er studieobjekt(a) i språkvitskapen, og korleis vi kan vinne innsikt i desse. Allereie Saussure slo fast at språkvitskapen ikkje har noko studieobjekt som er gjeve på førehand, men at dette blir til med det perspektivet ein vel

Når preposisjonar erstattar kasus : om preposisjonsobjekt (objektsadverbial) frå norrønt til moderne norsk

Masteroppgave i Nordisk språk og litteratur 2006 - Høgskolen i Agder, KristiansandDette arbeidet har to hovuddelar. Den første delen er ei valensundersøking. Formålet med denne undersøkinga er å finne ut kva for valens verb som i moderne norsk krev preposisjonsobjekt, hadde på det norrøne språksteget. Den andre hovuddelen er ein analyse av preposisjonsobjekt i moderne norsk, med grunnlag i det teoretiske rammeverket i arbeidet, Lexicase Dependency Grammar (Starosta 1988). Sentrale prinsipp i Lexicase Dependency Grammar (LCDG) blir presenterte i kap. 2. I dette kapittel blir også metodiske spørsmål i samband med valensundersøkinga diskuterte, og korpusa som dannar grunnlag for undersøkingane, blir presenterte. Valensundersøkinga er tema for kap. 3. Hovudhypotesen for undersøkinga er at preposisjonsobjekt er mindre utbreidde i norrønt enn i moderne norsk, sidan morfologisk kasus i norrønt kan uttrykke det same som preposisjonane i preposisjonsobjekta gjer i moderne norsk. Grunnlaget for analysane er 50 verbpar, med eitt verb frå det norrøne og eitt verb frå det moderne norske språksteget. Verba i dei ulike para er leksikalsk nærskylde. Analysen av verbpara syner at hovudhypotesen blir styrkt. 51,2 % av dei norrøne verba har nominalt komplement som einaste eller muleg alternativ, der dette ikkje er muleg i moderne norsk. Dette blir sett i samanheng med tap av dei semantisk markerte kasusformene dativ og genitiv ved kasusmarkering av verbkomplement frå det norrøne til det moderne norske språksteget. I moderne norsk er preposisjonar einaste mulege form for slik semantisk markert kasusmarkering. Ein annan viktig faktor ser ut til å vere at dei norrøne verba med nominale komplement syner låg grad av semantisk transitivitet, og divalente verb med preposisjonsobjekt i moderne norsk er intransitive verb. I kap. 4 blir preposisjonsobjekt i moderne norsk analyserte med utgangspunkt i LCDG-modellen. Det blir lagt vekt på å avgrense valensen til verb med preposisjonsobjekt frå tilgrensande underklasser av verb. Ein del sentrale syntaktiske og semantisk-funksjonelle eigenskapar ved denne komplementstypen blir diskuterte, og det blir konkludert med at det syntaktisk sett ser ut til å vere grunnlag for å klassifisere preposisjonsobjekt som ein type adverbial, og ikkje som ein type objekt

Preposisjonsobjekt frå norrønt til moderne norsk

Denne artikkelen presenterer resultat av valensundersøkingar av lek-sikalsk nærskylde verb frå det norrøne og det moderne norske språk-steget. Utgangspunktet for undersøkingane er verb som i modernenorsk tek såkalla preposisjonsobjekt, dvs. verb av typen gråte (over),helse (på), lite (på) osv. Kva for valens hadde desse verba på det nor-røne språksteget? 60 % av dei norrøne verba tek òg komplement somliknar preposisjonsobjekt. Samstundes har halvparten av dei norrøneverba i undersøkinga nominalt objekt som einaste eller muleg alterna-tiv der dette ikkje er muleg i moderne norsk. Dette blir sett i saman-heng med tap av dei semantisk markerte kasusformene dativ og geni-tiv i moderne norsk. På det moderne språksteget er preposisjonareinaste mulege former for slik semantisk markert funksjonsmarkering.Ein annan viktig faktor ser ut til å vere at dei norrøne verba med nomi-nale objekt syner låg grad av semantisk transitivitet, og divalente verbmed preposisjonsobjekt er i moderne norsk intransitive verb, sidandesse objekta har form av preposisjonsfrase

Språkhandlingar og språkhandlingsverb

Det primære målet med denne artikkelen er å analysera tydingsinnhaldet i ein del sentrale direktive språkhandlingsverb i norsk, med eit sideblikk til engelsk. Eit viktig utgangspunkt er såleis at tyding er mogleg å eksplikera, og vi nyttar det semantiske metaspråket Natural Semantic Metalanguage (NSM) i eit forsøk på å eksplikera metaspråklege representasjonar av dei semantiske strukturane. Det blir argumentert for at eit slikt metaspråk kan vera eit godt verktøy både for å få fram semantiske skilnader i einskildspråk og mellom ulike språk. I tillegg blir tilhøvet mellom språkhandlingar og språkhandlingsverb problematisert

Styrking og svekking av genussemantikk – ei diakron drøfting av (in)animathet ved pannekakesetninger og anaforisk den

Artikkelen handler om styrking og svekking av genussemantikk i skandi­navisk, med hoved­vekt på norsk. Det argumenteres for at både såkalt pannekakekongruens, som i setninger av typen pannekaker er godt og vodka er sunt på den ene sida, og innføring av anaforisk den på den andre, kan knyttes til styrking av trekk i det semantiske kjernesystemet for genus. Nærmere bestemt ser begge fenomener ut til å være knyttet til indivi­dueringsgraden til de aktuelle referentene, og dermed til animathetshierarkiet. Ved konstruksjoner med panne­ka­ke­kon­gruens og deres motstykker med tradisjonell kongruens er det grader av akseptabilitet, og denne korrelerer blant annet med subjektets individueringsgrad. Synkron gradualitet er som ventet ved et språklig fenomen som har oppstått forholdsvis nylig. Utviklinga av konstruk­sjonen i skandinavisk innebærer både resemantisering og desemantisering. Utviklinga skjer både internt i NP-er og NP-eksternt, noe som styrker en hypotese om at kongruens innafor og utafor NP er nærskyldte fenomener

Gradbøying i norsk: en bruksbasert tilnærming

Artikkelen tar for seg de tre hovedtypene av gradbøying i norsk: vanlig gradbøying, som i Ola er større enn Per, metakomparasjon, som i serviset er mer grønt enn grått, og absolutt gradbøying, som i en bedre middag. Sammen med absolutt gradbøying behandles også komparativ i klassifiserende funksjon, som i større byer, der komparativen angir en delklasse. Perspektivet er bruksbasert, og undersøkelsen er basert på tre ulike talemålskorpus for norsk (Spilling 2012). Med et bruksbasert perspektiv på grammatikk legges det vekt på hvordan ulike konstruksjoner faktisk brukes og på forhold som frekvens når modeller av grammatikken utformes. Det undersøkes i hvilket omfang de tre typene gradbøying brukes, hvordan de fordeler seg mellom suffiksbøyde former og perifrastiske former og i hvilken grad valg av bøyingsmåte henger sammen med faktorer som stavelsesantall og morfologisk kompleksitet. Det viser seg at sjansen for perifrastisk bøying øker både når tallet på stavelser øker og når adjektivene blir mer komplekse. I artikkelen vises det også at det er en klar fordeling basert på skillet mellom suffiksbøying og perifrase; disse to bøyingsmåtene har hver sin spesialfunksjon i tillegg til en overlappende funksjon: Absolutt gradbøying dannes nesten utelukkende gjennom suffiksbøying, mens metakomparasjon utelukkende dannes med perifrase. Vanlig gradbøying finnes i begge varianter, men det er relativt sett få leksemer som tillater begge bøyingsmåter

Adaptive sampling for UAV sensor network in oil spill management

In this paper we propose a method for adaptive sampling using Unmanned Aerial Vehicles (UAVs) in oil spill management. The goal is to measure and estimate oil spill concentrations at the sea surface, while at the same time identify the leak rates of sources at known positions. First we construct a cost which approximates the benefit of sampling locations at specific times. This cost is based on measures of observability and of persistency of excitation for the oil spill model. A receding horizon Mixed-Integer Linear Programming (MILP) problem is solved in order to find UAV trajectories which are optimal with respect to the cost. For UAV trajectory tracking we use a Lyapunov based controller. The oil spill concentration measurements taken by the UAVs by following these tracks are used in an adaptive observer, which provides state (concentration) and parameter (leak rate) estimates. Under the assumption that the sampling strategy described above lead to uniform complete observability and persistency of excitation, we prove Uniform Global Asymptotic Stability (UGAS) of the state estimation, parameter identification and UAV trajectory tracking errors. Finally, we provide a simulation of the proposed strategy, and compare it with two other strategies.acceptedVersio

Droner som FKT II - bruk av droner som forebyggende tiltak i beitenæringen

Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.Droner som FKT II - bruk av droner som forebyggende tiltak i beitenæringenpublishedVersio

Droner som FKT - bruk av droner som forebyggende tiltak i beitenæringen

Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.Droner som FKT - bruk av droner som forebyggende tiltak i beitenæringenpublishedVersio