Overvåking av Ytre Oslofjord - Bentosundersøkelser 2009. Fagrapport

Det ble i 2009 gjennomført undersøkelser på bløtbunn med SPI kamera og rammeundersøkelser i fjæra i Ytre Oslofjord. Generelt var bunnforholdene i de åpne delene av fjorden meget gode eller gode (tilstandsklasse I og II) og det er liten variasjon mellom årene 2007 til 2009 på de fleste stasjoner. Større problemområder er Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden. Til sammen ble det registrert 50 taksa av alger og 39 taksa av dyr på de 10 fjærestasjonene som ble undersøkt i 2009. I Larviksfjorden var det fattig med både alger og dyr, og det var her de største grønnalgeforekomstene ble registrert. Stasjonene i ytre Drammensfjord, i Larviksfjorden og i Løperen har lav saltholdighet i overflaten og det er sannsynligvis derfor de har få dyretaksa i det øvre nivåe

Marinbiologiske undersøkelser i forbindelse med oljeutslipp fra M/S Full City. Undersøkelser av flora og fauna i littoral- og sublittoralsonen

Målsetningen med denne undersøkelsen er å kartlegge eventuelle effekter på flora og fauna, i tidevanns- og sjøsonen, av oljesølet etter havariet av M/S Full City. Undersøkelsene utført i 2009 gir ingen sikre konklusjoner. Analysene viste ingen tydelig sammenheng mellom oljepåvirkning og artssammensetning. Men det er noen indikasjoner på at oljesølet kan ha påvirket artssammensetningen i fjæra til en viss grad. Det ble ikke registrert tydelige skader på organismene i fjæra som kunne skyldes oljesølet. Ved enkelte stasjoner har det også foregått opprensingsarbeid med bl.a.varmt vann og høytrykkspyler, som også kan påføre fjæresamfunnet betydelige skader. Det foreligger ingen liknende undersøkelser av de samme stasjonene fra før oljesølet. Naturlige faktorer som f.eks. bølge- og strømeksponering, ferskvannspåvirkning, himmelretning o.l. påvirker artssammensetningen lokalt. Så det kan ikke sies med sikkerhet om ulikhetene mellom stasjonene som er registrert skyldes naturlig variasjon mellom områder, oljesølet eller oppryddingsarbeidet.Havforskningsinstituttet/Kystverke

Overvåking av Ytre Oslofjord - Bentosundersøkelser 2009. Fagrapport

Det ble i 2009 gjennomført undersøkelser på bløtbunn med SPI kamera og rammeundersøkelser i fjæra i Ytre Oslofjord. Generelt var bunnforholdene i de åpne delene av fjorden meget gode eller gode (tilstandsklasse I og II) og det er liten variasjon mellom årene 2007 til 2009 på de fleste stasjoner. Større problemområder er Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden. Til sammen ble det registrert 50 taksa av alger og 39 taksa av dyr på de 10 fjærestasjonene som ble undersøkt i 2009. I Larviksfjorden var det fattig med både alger og dyr, og det var her de største grønnalgeforekomstene ble registrert. Stasjonene i ytre Drammensfjord, i Larviksfjorden og i Løperen har lav saltholdighet i overflaten og det er sannsynligvis derfor de har få dyretaksa i det øvre nivåetFagrådet for Ytre Oslofjord, Klima -og forurensningsdirektoratet. Bjørn Svendsen er Fagrådets kontaktperso

Pilotanlegg for produksjon av saltkraft på Hurum - Registrering av marin fauna og flora i fjæra og på grunt vann

Det er foretatt førundersøkelser av marine biologiske samfunn på grunt vann i området utenfor Statkrafts pilotanlegg for saltkraft ved Tofte på Hurum. Det er her fokus på eventuelle effekter som utslipp av vann med forhøyet næringssaltinnhold og endret temperatur kan ha på det biologiske miljøet. Artslister fra samtlige registreringer er inkludert i rapporten og det er gjort enkelte statistiske vurderinger av resultatene. Undersøkelsene viste at det er noe lokale forskjeller i de biologiske samfunnene på de fire stasjonene innenfor det undersøkte området. Dette kan i stor grad relateres til substrat. En sammenligning med stasjoner fra overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord indikerer at dykkerstasjonen på Tofte i liten grad skiller seg fra disse, og at en derfor kan bruke den nærmeste stasjonen på Bevøya som en referanse ved eventuelle oppfølgende undersøkelser. Det foreslåes en årlig oppfølging av de registreringer som ble gjort under førundersøkelsen.Statkraft development AS, v/ kontaktperson Mari Roald Ber

Overvåking NOAH Langøya 2009. Miljøgifter i blåskjell, sedimentundersøkelser samt biologiske registreringer på grunt vann

NOAH AS v/Marit Lægrei

Undersøkelser av miljøforhold i Glomfjorden i 2011 – planteplankton, næringssalter og gruntvannssamfunn

Glomfjord var i 2011 sterkt preget av overgjødsling. Det var hovedsakelig alger i fjæra som ikke har vist noen bedring siden 90-tallet, men heller en forverring ved en ytterligere reduksjon av tang i fjæresonen. Beregning av nye tilstandsindekser for alger i fjæra bekrefter dette. I sjøsonen har det skjedd en forbedring som hovedsakelig skyldes at redusert beitepress fra sjøpinnsvin har gitt økt tilvekst av alger og rikere algesamfunn. Planktonsamfunnene viste at spesielt indre del av fjorden var næringssaltbelastet, noe som også ble funnet under produksjonsmålingene. Planktonalgene var i dårlig forfatning; ofte dekket av små partikler og med unormal skallbygging. Gjennomsnittlige næringssaltkonsentrasjoner i vannet viste en til tider meget dårlig tilstand i nærheten av utslippet fra Yara Glomfjord.Yara Glomfjord A

Overvåking NOAH Langøya 2010. Miljøgifter i blåskjell, sedimentundersøkelser samt marinbiologiske registreringer

Siden overvåkingen utenfor NOAHs anlegg på Langøya startet i 1994 har resultatene i hovedsak indikert en god miljøtilstand i området og undersøkelsene i 2010 viste også en i hovedsak god tilstand. Undersøkelsene omfattet forekomst av metaller og organiske miljøgifter i blåskjell, tilstanden til biologiske samfunn i fjæra, samt tilstanden på hardbunn og bløtbunn på dypere vann. Tilstanden var i 2010 for det meste god, men med noe forhøyede nivåer av enkelte metaller i blåskjell og sediment rundt kaiområdet på Langøya. Dette indikerer en lokal påvirkning fra NOAHs aktiviteter, trolig i hovedsak forårsaket av spill ved lossing av forurenset materiale. Det ser imidlertid ut som at gjennomførte tiltak har redusert påvirkningen. Sjøsonen ned til 30-40 m dyp var preget av sandbunn og nedslammet fjellbunn med lite synlige organismer. Forholdene i de dypereliggende sedimentene rundt Langøya var generelt gode. Det er sannsynlig at flere forurensningskilder i området enn NOAH-Langøya kan påvirke de stasjoner som undersøkes.NOAH AS, v. Marit Lægrei

LITHOTHAMNION SPECIES (HAPALIDIALES, RHODOPHYTA) IN THE ARCTIC AND SUBARCTIC: PROVIDING A SYSTEMATICS FOUNDATION IN A TIME OF RAPID CLIMATE CHANGE

International audienceCoralline red algae in the genera Clathromorphum, Phymatolithon and Lithothamnion are important benthic ecosystem engineers in the photic zone of the Arctic and Subarctic. In these regions, the systematics and biogeography of Clathromorphum and Phymatolithon species have mostly been resolved whereas Lithothamnion species have not. Seventy-three specific and infraspecific names have been given to Arctic and Subarctic Lithothamnion specimens, the vast majority by Mikael H. Foslie in the late 19th and early 20th century. From the type specimens of 38 of these names, partial rbcL sequences were obtained that enabled us to correctly apply the earliest available names and to correctly place the remainder in synonymy. Three of the four Arctic and Subarctic Lithothamnion species, L. lemoineae, L. soriferum and L. tophiforme were distinct based on all three sequenced genes, two plastid encoded, rbcL and psbA, and the mitochondrial encoded COI-5P; rbcL and COI-5P also segregated L. glaciale from L. tophiforme but psbA did not. Based on DNA sequences, morpho-anatomy and biogeography, we recognize all four species. It is difficult to identify these species based on morpho-anatomy and they can all occur as encrusting corallines, as rhodoliths or as maerl. We demonstrate the importance of sequencing these historical type specimens by showing that the recently proposed northeast Atlantic L. erinaceum is a synonym of one of the earliest published Arctic species of Lithothamnion, L. soriferum, itself incorrectly placed in synonymy under L. tophiforme based on morpho-anatomy. Based on sequenced specimens, we update the distributions and ecology of these species.

Lithothamnion (Hapalidiales, Rhodophyta) in the changing Arctic and Subarctic: DNA sequencing of type and recent specimens provides a systematics foundation*

Coralline red algae in the non-geniculate genera Clathromorphum, Phymatolithon and Lithothamnion are important benthic ecosystem engineers in the photic zone of the Arctic and Subarctic. In these regions, the systematics and biogeography of Clathromorphum and Phymatolithon have mostly been resolved whereas Lithothamnion has not, until now. Seventy-three specific and infraspecific names were given to Arctic and Subarctic Lithothamnion specimens in the late 19th and early 20th century by Frans R. Kjellman and Mikael H. Foslie. DNA sequences from 36 type specimens, five historical specimens, and an extensive sampling of recent collections resulted in the recognition of four Arctic and Subarctic Lithothamnion species, L. glaciale, L. lemoineae, L. soriferum and L. tophiforme. Three genes were sequenced, two plastid-encoded, rbcL and psbA, and the mitochondrial encoded COI-5P; rbcL and COI-5P segregated L. glaciale from L. tophiforme but psbA did not. Partial rbcL sequences obtained from type collections enabled us to correctly apply the earliest available names and to correctly place the remainder in synonymy. We were unable to sequence another 22 type specimens, but all of these are more recent names than those that are now applied. It is difficult to identify these species solely on morpho-anatomy as they can all occur as encrusting corallines or as maerl (rhodoliths). We demonstrate the importance of sequencing historical type specimens by showing that the recently proposed North-east Atlantic L. erinaceum is a synonym of one of the earliest published Arctic species of Lithothamnion, L. soriferum, itself incorrectly placed in synonymy under L. tophiforme based on morpho-anatomy. Based on sequenced specimens, we update the distributions and ecology of these species

Marinbiologiske undersøkelser i forbindelse med oljeutslipp fra M/S Full City. Undersøkelser av flora og fauna i littoral- og sublittoralsonen

Målsetningen med denne undersøkelsen er å kartlegge eventuelle effekter på flora og fauna, i tidevanns- og sjøsonen, av oljesølet etter havariet av M/S Full City. Undersøkelsene utført i 2009 gir ingen sikre konklusjoner. Analysene viste ingen tydelig sammenheng mellom oljepåvirkning og artssammensetning. Men det er noen indikasjoner på at oljesølet kan ha påvirket artssammensetningen i fjæra til en viss grad. Det ble ikke registrert tydelige skader på organismene i fjæra som kunne skyldes oljesølet. Ved enkelte stasjoner har det også foregått opprensingsarbeid med bl.a.varmt vann og høytrykkspyler, som også kan påføre fjæresamfunnet betydelige skader. Det foreligger ingen liknende undersøkelser av de samme stasjonene fra før oljesølet. Naturlige faktorer som f.eks. bølge- og strømeksponering, ferskvannspåvirkning, himmelretning o.l. påvirker artssammensetningen lokalt. Så det kan ikke sies med sikkerhet om ulikhetene mellom stasjonene som er registrert skyldes naturlig variasjon mellom områder, oljesølet eller oppryddingsarbeidet