Sudden exposure to warm water causes Instant behavioural responses indicative of nociception or pain in Atlantic salmon

Thermal treatment has become the most used delousing method in salmonid aquaculture. However, concerns have been raised about it being painful for the fish. We studied the behavioural response of Atlantic salmon acclimated to 8°C when transferred to temperatures in the range 0–38°C. Exposure time was 5 min or until they reached the endpoint of losing equilibrium and laying on their side, a sign of imminent death. At temperatures below 28°C, none of the fish reached endpoint within the 5-min maximum. At 28°C four of five fish reached endpoint, and fish reached endpoint more rapidly as temperature increased further. Fish transferred to temperatures above 28°C had higher swimming speed immediately after transfer and maintained a high swimming speed until just before loss of equilibrium. Their behaviour was from the start characterised by collisions into tank walls and head shaking. Just before loss of equilibrium they started breaking the surface of the water, swimming in a circle pattern and in some instances displayed a side-wise bending of their body. In other words, salmon transferred to temperatures above 28°C showed instant behavioural responses indicative of nociception or pain.publishedVersio

Minding the Gaps in Fish Welfare: The Untapped Potential of Fish Farm Workers

The welfare of farmed fish is often regarded with less concern than the welfare of other husbandry animals, as fish are not universally classified as sentient beings. In Norway, farmed fish and other husbandry animals are legally protected under the same laws. Additionally, the legislature has defined a number of aquaculture-specific amendments, including mandatory welfare courses for fish farmers who have a key role in securing animal welfare, also with regards to noting welfare challenges in the production process. This article uses fish welfare courses as a site from which to inquire about the common-sense understanding of fish welfare in Norwegian fish farming. The focus is specifically on fish farm employees, their experiences of welfare-related issues and contradictions in their daily work, and the struggle to act responsibly in aquaculture settings. Through participant observation at welfare courses, as well as interviews and conversations with fish farm workers, the article details how challenges are experienced ‘on the ground’, and suggests how fish farm workers’ own experiential knowledge might be mobilized to improve the general welfare of farmed fish.publishedVersio

Fish protection during fish production. Organizational conditions for fish welfare

Too many salmon die during production at Norwegian fish farms. Earlier research shows that most farmed salmon die in operations partly related to protection of the wild salmon (from salmon lice), but it is not known how this relates to other conditions positive or negative for fish welfare. Fish farm personnel are experts on the organizational conditions during production. This is thus a study of what fish farm personnel consider contributing to fish welfare. Data are gathered through interviews, observation, and a small-scale survey. The results suggest that the personnel stand in a multiple protection dilemma, where fish welfare loses in a battle with objectives of profitable production, and protection of wild salmon. In this context of conditions emphasizing other objectives, the personnel act as a buffer for farmed fish welfare. In particular, the study indicates that fish health personnel perceive themselves and are perceived as advocates for fish welfare. This important role, and the multiple protection dilemma that comes from the conflict between product and environment, are not earlier described in organizational literature. Multiple protection dilemmas can be relevant for all production in open environment, so personnel and organizations should be structured to reduce and handle it.publishedVersio

Comparison of Norwegian health and welfare regulatory frameworks in salmon and chicken production

The health and welfare of farmed fish are often regarded with less concern than for other production animals. This review compares the Norwegian legal health and welfare frameworks for broiler chickens and farmed salmon, with the aim of improving regulations for salmon farming in Norway. Highlighting differences in laws, regulations and governmental organisation are also highly relevant in general, especially in developing welfare regulations for farmed fish in other countries. Norwegian chicken farmers must comply with two main laws, the Norwegian Animal Welfare Act and the Food Act, governed by the same ministry and governmental agency. The salmon farmers must in addition relate to the Aquaculture Act, different ministries and several agencies with different objectives. Compared to the regulation of chicken farming, the regulation of salmon farming is more complex, has potentially conflicting aims and uses less positive welfare phrasings. Thus, the regulation may be perceived as focusing on profitability over welfare. Despite having many similar paragraphs to regulation for chicken farming, salmon farming regulation is less strict in the daily securing of animals and recordings of mortality. There is no specified slaughterhouse control of high‐density productions, as there is for broiler chickens. There are also differences in the mandatory welfare courses, one being that infection prevention is a stated topic for chickens. The Norwegian Animal Welfare Act has no possibility of dispensation, meaning exceptions, and treats fish and other animals equally. Future regulatory frameworks for farmed fish production should avoid unintended downgrading of fish health and welfare.publishedVersio

Effect of invasive slug populations (Arion vulgaris) on grass silage. II: Microbiological quality and feed safety

AbstractThis study aimed to explore how invasive slug populations of Arion vulgaris influenced the microbiological quality and animal feed safety of grass silage, and the efficiency of silage additives and wilting to control the microbiology of slug contaminated crops. The effect of four slug contamination levels, including control, of a grass crop harvested for silage production, was evaluated in laboratory scale. The crop was wilted to two dry matter (DM) levels: low (253g DM/kg) and high (372g DM/kg). Adult slugs were applied to the low DM crop corresponding to 5 (low level), 10 (medium) and 20 (high level) seven-gram sized Arion vulgaris per m2 in an assumed harvested regrowth yield of 2.5ton DM/ha. For the high DM crop, slug weights corresponding to 6 (low level), 12 (medium) and 24 (high level) slugs per m2 were applied. At low DM level, the effect of four additive treatments; control (C), inoculation with Lactobacillus plantarum (LP), a formic, propionic and benzoic acid mixture (ACID) and a chemical additive containing benzoic acid, NaNO2, hexamethylenetetramine and propionic acid (CHEM) were tested. Slugs, slug feces, grass, soil and silages were analyzed for lactic acid bacteria (LAB), Enterobacteriaceae, Listeria monocytogenes, Clostridium tyrobutyricum, molds and yeasts by cultivation methods and Clostridium botulinum type C by real-time PCR analysis.Increasing slug contamination reduced the microbial quality of silages by increasing C. tyrobutyricum levels at both silage DM levels. Only silages without slugs and silages treated with the nitrite containing additive CHEM had non-detectable mean levels of C. tyrobutyricum. Increasing slug contamination increased LAB enumerations in silages. No microbes of risk to human or animal health were detected in anaerobic silages even at the highest slug contamination

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del B. Bruk av operative velferdsindikatorer for ulike oppdretts- og produksjonssystem

publishedVersio

Laksvel - Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken og SWIM , men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fis

Laksvel - Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken1 og SWIM2, men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fisk.publishedVersio

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del C. Bruk av operative velferdsindikatorer i forbindelse med ulike håndteringsprosedyrer

publishedVersio