The opportunism problem revisited : the case of retailer sales effort

We study a setting where the opportunism or commitment problem identified by Hart and Tirole (1990) may arise. An upstream monopolist may sell its product to two differentiated downstream retailers. Contract unobservability induces the manufacturer and each retailer to free-ride on margins earned by rival retailers, resulting in low transfer prices and low overall profit. O’Brien and Shaffer (1992) proposed a solution to this problem involving squeezing retail margins by using maximum RPM and high transfer prices. We show that when retail demand depends in any degree on retail sales effort, this equilibrium breaks down, and the opportunism problem reappears with full force. We show that no type of own-sale contracts or combination of own-sale restraints will solve the problem if sales effort matters. Moreover we show that certain horizontal commitments, as for example industry-wide minimum RPM, may restore the fully integrated outcome, but only in special cases

Merger control in retail markets with national pricing

We analyze theoretically the efficiency of structural remedies in merger control in retail markets and show that this crucially depends on the retail chains´pricing policy. Whereas a retail merger can be perfectly remedied by divestiture of stores under local pricing, such remedies are not only less effective, but might even be counterproductive, if the chains set national prices. Paradoxically, such remedies might be even more counterproductive if the chains also compete locally along non-price dimensions such as quality. Our analysis suggests that antitrust authorities should be very cautious when reviewing structural remedies in retail markets with national pricing

National pricing with local quality competition

We study the incentives of national retail chains to adopt national (uniform) prices across local markets that differ in size and competition intensity. In addition to price, the chains may also compete along a quality dimension, and quality is always set locally. We show that absent quality competition, the chains will never use national pricing. However, if quality competition is sufficiently strong there exist equilibria where at least one of the chains adopts national pricing. We also identify cases in which national pricing benefits (harms) all consumers, even in markets where such a pricing strategy leads to higher (lower) prices.Fundação para a Ciência e Tecnologia (FCT

National pricing with local quality competition

We study the incentives of national retail chains to adopt national (uniform) prices across local markets that differ in size and competition intensity. In addition to price, the chains may also compete along a quality dimension, and quality is always set locally. We show that absent quality competition, the chains will never use national pricing. However, if quality competition is sufficiently strong there exist equilibria where at least one of the chains adopts national pricing. We also identify cases in which national pricing benefits (harms) all consumers, even in markets where such a pricing strategy leads to higher (lower) prices.publishedVersio

Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2009

Den nye versjonen av IPLOS inneholder noen opplysninger som er nye i forhold til tidligere, blant annet om man har behov for bistand/assistanse etter sosialtjenesteloven §4-2a. Den nye versjonen av IPLOS inneholder noen opplysninger som er nye i forhold til tidligere, blant annet om man har behov for bistand/assistanse etter sosialtjenesteloven §4-2a. I tillegg er det gjennomført en endring i måten opphold i bolig rapporteres. Fordi den nye versjonen ble introdusert for kommunene mot slutten av året, er de nye opplysningene ufullstendig rapportert, og det presenteres derfor ikke resultater for disse. Det er planlagt nytt uttak og innsending av data for 2009 i november, og presentasjon av endelige resultater tilknyttet publisering av KOSTRA i mars 2011

Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2010

I 2010 er mange av problemene avdekket i fjor rettet opp for flertallet av kommunene. Fortsatt er det en del mangler knyttet til de nye opplysningene innført i 2009, men omfanget av dette er med betydelig mangler på dette feltet. Nyinnsending av 2009 data på slutten av 2010 bedret rapporterinbetydelig redusert. Kommunene har også gjennomført omfattende rettelser av registrering av beboerer i boliger, men ennå finnes kommunergen, men løste ikke problemene i en slik størrelsesorden at SSB har funnet det tilrådelig å publisere 2009 tall for beboere i boliger. Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2010 på vel 5 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig, men det ser ut til at innføring av mulighetene for å registrere bistandsbehov som ”ikke relevant” medfører at antall brukere med uoppgitt bistandsbehov er redusert. Men blant de som har langtidsopphold i institusjon, har det vært en økning i andelen som har omfattende bistandsbehov. Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2010. Det kan se ut som kommunene i stadig større grad satser på å gi mye hjelp til de som trenger det mest

Habitatkartlegging av Bolstadelva og Vosso i 2020

Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks i hele Vossovassdraget. Imidlertid er det flere steder lite hulrom i elvebunnen og dermed dårlige skjulforhold for eldre ungfisk i flere av de undersøkte områdene. Dypere områder (store dype høler) kan kanskje være en faktor som i seg selv virker som skjul for ungfisk (NORCE LFI, egne observasjoner). Betydningen av dette er usikker og vektlegges ikke i denne vurderingen. Analysen basert på den fysiske kartleggingen, tilsier at skjul er begrensende for fiskeproduksjonen i en del av segmentene, mens tilgangen til gytemuligheter er begrensende i noen få områder. En samlet vurdering tilsier at det er moderate produksjonsforhold med tanke på gyte- og skjulmuligheter i Vossovassdraget og at tilgangen til skjul trolig er den faktorer som påvirker produksjonen mest negativt. Av de totalt 13 segmentene kartlagt i Vossovassdraget, ble 3 kategorisert som å ha høyt potensial for smoltproduksjon (24 % av elvearealet), 8 segment hadde moderat (62 % av elvearealet) og 2 hadde lavt antatt potensial for smoltproduksjon (14 % av elvearealet). Basert på denne analysen og kunnskap fra andre vassdrag angående produksjonen av smolt, er smoltproduksjonen potensielt antatt å være fra 54 800 - 85 500 smolt. Dette gir en tetthet av laksesmolt fra 5,5 – 8,6 pr. 100 m2. I Bolstadelva er produksjonen av smolt utfra samme forutsetninger anslått å variere fra 18 926 – 27 800 smolt, mens tilsvarende variasjon i Vosso nedstrøms Vangsvatnet er fra 30 103 – 48 038 smolt og Vosso oppstrøms Vangsvatnet fra 5 745 – 9 630 smolt. Basert på denne tilnærmingen blir det relativt sett produsert flest smolt pr. 100 m2 i Bolstadelva (fra 8,0 til 11,7 smolt) og minst oppstrøms Vangsvatnet (fra 3,9 til 6,5 smolt). Tilsvarende er det antatt at smoltproduksjonen i Vosso varierer fra 5,0 til 7,9 pr. 100 m2. I dette anslaget er det ikke tatt høyde for at det også kan produseres smolt i innsjøene. Det er kjent fra tidligere at laksen også bruker innsjøene som leveområde i både Vossovassdraget og i flere andre laksevassdrag både på Vestlandet. Selv om produksjonen av laks pr. arealenhet vil være lavere i innsjøene sammenliknet med elvestrekningene, utgjør Evangervatnet, Vangsvatnet og Seimsvatnet til sammen et så stort areal at de totalt sett kan utgjøre et betydelig bidrag til vassdragets produksjon av laksesmolt. I tillegg produseres det laksesmolt i Teigdalselva og delene av Strandaelva og Raundalselva som ikke er kartlagt (oppstrøms samløpet). Det er derfor rimelig å anta at det reelle potensialet for smoltproduksjon i hele Vossovassdraget er høyere enn 85 500 smolt.publishedVersio