Pukkellaks i Norge, 2017

Berntsen, H.H., Sandlund, O.T., Ugedal, O., Thorstad, E., Fiske, P., Urdal, K., Skaala, Ø,. Fjeldheim, P.T., Skoglund, H., Florø-Larsen, B., Muladal, R., og Uglem, I. 2018. Pukkellaks i Norge, 2017. NINA Rapport 1571. Norsk institutt for naturforskning. Sommeren 2017 kom det inn meldinger om fanget pukkellaks fra elver over hele Norge til NINA og andre fagmiljøer som arbeider med laksefisk. Det ble snart klart at antall meldinger langt overskred det som har vært vanlig i tidligere år. Dette førte også til at pukkellaks ble viet spesiell oppmerksomhet ved drivtellinger i lakseelvene og kameraregistreringer i fisketrapper. Det ble også satt i gang rettet utfisking av pukkellaks i noen elver. Totalt ble 6390 pukkellaks registrert fanget i Norge i løpet av 2017. Av disse ble 3439 registrert fanget under sportsfisket i elv, og 282 under sportsfisket i sjøen. I tillegg ble 215 fanget under sjølaksefiske med kilenot/krokgarn og 2454 fisk ble fanget under ekstraordinært uttaksfiske (2433 i elv og 21 i sjø/elveutløp). Totalt ble det registrert pukkellaks i 263 elver. I tillegg til fangstene av pukkellaks ble det også registrert til sammen nær 5000 fisk ved drivtellinger eller kameraregistreringer i 61 elver. Fangsten av pukkellaks i 2017 strakk seg fra 1. juni til 2. september. Median fangstdato for hele landet var 26. juli (det vil si at halvparten av fangstene ble registrert før denne datoen og halvparten etter). Den første registrerte fangsten av pukkellaks i elv ble gjort i Neidenelva i Finnmark (1. juni), mens den første fangsten av pukkellaks i sjøen ble gjort i Vadsø i Finnmark den 21. juni. Fra og med 1. juli ble det registrert pukkellaks i alle fylker med kystlinje, fra Finnmark i nord til Østfold i sør-øst. Fangsttidspunktet for pukkellaks var uavhengig av elvas beliggenhet i en nord-sør gradient, slik at pukkellaksen ble fanget innenfor samme tidsrom i elver helt nord og helt sør i landet. Imidlertid er dette basert på en fangstrapportering som ikke kom i gang før starten av juli, noe som kan ha maskert en nord-sørforskjell i fangsttidspunkt. Av pukkellaksen som ble registrert ble det oppgitt kjønn på 1406 individer, hvorav 592 var hunner og 814 var hanner. Hannfisken utgjorde altså ca. 58 % av den kjønnsbestemte fisken. Kjønnsbestemmelsen var delvis gjort ved å åpne fisken, og delvis på bakgrunn av ytre karaktertrekk. Omtrent alle fisk som ble åpnet ble vurdert til å være klare til å gyte i 2017. Gytende fisk ble observert i mange elver i løpet av høsten 2017 og utgytt pukkellaks ble fanget mellom 8. august og 30. august. Disse observasjonene kan tyde på at gytingen skjedde i løpet av august måned i alle fylker fra Finnmark og sørover. Undersøkelser fra september 2017 til mai 2018 i Daleelva, Ekso og Straume (Vosso) i Hordaland, Stordalselva i Trøndelag, Jølstra i Sogn og Fjordane, samt flere finnmarkselver viste at pukkellaksen på flere steder i Norge i 2017 klarte å gjennomføre vellykket gyting. Undersøkelsene i disse elvene dokumenterte forekomst av rogn, plommesekkyngel og yngel med oppbrukt plommesekk og med smoltliknende farge og utseende. Gytegroper av pukkellaks ble funnet fra brakkvannssona utenfor elveoset og opp til 5 kilometer fra elvemunningen. I alle elvene var yngelen ca. 30 mm lang og befant seg gjerne fra 10 cm eller dypere ned i grusen. I flere tilfeller lå pukkellaksen sine gytegroper under gytegropene til sjøørret. I Jølstra ble det også funnet fjærmygglarver og hoppekreps i magen på pukkellaksyngelen, noe som viser at yngelen kan ta til seg næring i elva før den vandrer ut

Domesticated escapees on the run: the second-generation monitoring programme reports the numbers and proportions of farmed Atlantic salmon in >200 Norwegian rivers annually

Norway is the world’s largest producer of farmed Atlantic salmon and is home to ∼400 rivers containing wild salmon populations. Farmed escapees, a reoccurring challenge of all cage-based marine aquaculture, pose a threat to the genetic integrity, productivity, and evolutionary trajectories of wild populations. Escapees have been monitored in Norwegian rivers since 1989, and, a second-generation programme was established in 2014. The new programme includes data from summer angling, autumn angling, broodstock sampling, and snorkelling surveys in >200 rivers, and >25 000 scale samples are analysed annually. In 2014–2017, escapees were observed in two-thirds of rivers surveyed each year, and between 15 and 30 of the rivers had >10% recorded escapees annually. In the period 1989–2017, a reduction in the proportion of escapees in rivers was observed, despite a >6-fold increase in aquaculture production. This reflected improved escape prevention, and possibly changes in production methods that influence post-escape behaviour. On average, populations estimated to experience the greatest genetic introgression from farmed salmon up to 2014 also had the largest proportions of escapees in 2014–2017. Thus, populations already most affected are those at greatest risk of further impacts. These data feed into the annual risk-assessment of Norwegian aquaculture and form the basis for directing mitigation efforts