Eru höfuðbeinin hreyfanleg?

Neðst á síðunni er hægt að nálgast greinina í heild sinni með því að smella á hlekkinn View/OpenHöfuðbeina- og spjaldhryggjarmeðferð (CranioSacral Therapy) er meðferðarform sem sífellt fleiri sjúkraþjálfarar og aðrar heilbrigðisstéttir eru farnar að nota, bæði hérlendis og erlendis. Kjarninn í höfuðbeina- og spjaldhryggjarmeðferð og fleirum meðferðarformum, t.d. höfuðbeinaliðfræði (Cranial Osteopathy), er tilvist höfuðbeina- og spjaldhryggjarkerfisins og heila- og mænuvökvataktsins, sem er þreifanlegur á líkamanum. Þessi taktur er afleiðing af nokkrum þáttum, það er innri hreyfingu miðtaugakerfisins (motility), þrýstingsbreytingu í heilaog mænuvökva, eftirgefanleika í heilaog mænuhimnum og hreyfanleika í beinsaumum höfuðbeina, og liðum á milli spjaldbeins og mjaðmabeina2. Þannig er litið á höfuðið sem hreyfanlegan og eftirgefanlegan líkamshluta

Aktuelle Forschungsfragen der deutschsprachigen Phraseodidaktik

Phraseology in foreign language learning and teaching has been an object of linguistic and didactic research for almost 40 years. This article begins with an overview over phraseodidactic research in German. Then it discusses aspects of phraseology in teaching German as a foreign language, i.a. the influence of Kühn's three step model on phraseology in foreign language teaching and methods to define the phraseological units that are to be learned (phraseological minimum). Finally, it addresses a newer research approach: The question how multimodality affects the language competence and thereby also the learning of phraseology

Aktuelle Forschungsfragen der deutschsprachigen Phraseodidaktik

Phraseology in foreign language learning and teaching has been an object of linguistic and didactic research for almost 40 years. This article begins with an overview over phraseodidactic research in German. Then it discusses aspects of phraseology in teaching German as a foreign language, i.a. the influence of Kühn's three step model on phraseology in foreign language teaching and methods to define the phraseological units that are to be learned (phraseological minimum). Finally, it addresses a newer research approach: The question how multimodality affects the language competence and thereby also the learning of phraseology

Phraseographie

Multiword expressions – i.e. phraseological units – like idioms and collocations are one of the most interesting part of every language. In this article, I investigate phraseological units from a lexicographical point of view. I discuss the theoretical and methodological basis of phraseography as a discipline that includes aspects of lexicography, phraseology, corpus linguistics and theories of language learning. I demonstrate the importance of corpora as a source for the lexicographer and the use of corpus data. I also discuss the requirements for the lexicographical treatment of phraseological units by the compilation of a phraseological database for language learners in relation to their assumed needs that have already been described in detail

Phraseographie

Multiword expressions – i.e. phraseological units – like idioms and collocations are one of the most interesting part of every language. In this article, I investigate phraseological units from a lexicographical point of view. I discuss the theoretical and methodological basis of phraseography as a discipline that includes aspects of lexicography, phraseology, corpus linguistics and theories of language learning. I demonstrate the importance of corpora as a source for the lexicographer and the use of corpus data. I also discuss the requirements for the lexicographical treatment of phraseological units by the compilation of a phraseological database for language learners in relation to their assumed needs that have already been described in detail

Þunglyndi meðal þeirra sem þjást af heilabilun

Neðst á síðunni er hægt að nálgast greinina í heild sinni með því að smella á hlekkinn View/OpenSamspil heilabilunar og þunglyndis Þó að vitræn skerðing í ýmsu formi sé megineinkenni heilabilunar þá eru önnur einkenni og heilkenni oft fylgikvillar sjúkdómsins. Dæmi um þessa fylgikvilla eru kvíði, þunglyndi, ranghugmyndir, ofskynjanir og margs konar hegðunarvandamál (American Psychiatric Association, 1994). Sá fylgikvilli sem hlotið hefur mesta athygli er þunglyndi, en sambandið á milli heilabilunar og þunglyndis er oft mjög flókið. Tilraunir til að aðgreina þessa tvo sjúkdóma með taugasálfræðilegum og taugalífeðlisfræðilegum mælingum hafa að mestu leyti verið árangurslitlar (Teri og Wagner, 1992). Vandamálin við aðgreininguna eru eftirfarandi: Þunglyndi eitt og sér getur haft í för með sér einhverja vitræna skerðingu og þannig líkt eftir einkennum heilabilunar. Til dæmis kvartar fólk með alvarlegt þunglyndi oft undan minniserfiðleikum og að eiga erfitt með að hugsa og einbeita sér

The Re-engraved Matrix: Bishop v/s Chapter in Nidaros around 1300

Seglstampen T. 1504 i Videnskapsmuseet i Trondheim, funnet i elvesanden i byen, har tilhørt Nidaros domkapitel, og avtrykk er kjent fra 1263â1264 og inntil 1281, i det siste dokumentet er stampen brukt som kontrasegl. Deretter kommer et avtrykk fra en lignende, men ikke identisk, stamp i et dokument fra 1303. Etter 1307 har man igjen tatt i bruk den eldre stampen, men nå har denne fått to roser inngravert. Denne stampen ble brukt helt frem til reformasjonen (da noen kastet den i elven?)ââ¬âââ¬âââ¬âDette er et materielt vitnesbyrd fra en velkjent episode i norsk historie: striden mellom erkebiskop Jørund og hans domkapitel, dokumentert i en rekke diplomer fra perioden 1288â1307. Det handlet om økonomi, om bestemmelsesmyndighet, og om personlige uoverensstemmelser. Paven ble trukket inn, og flere forsoningsmøter ble holdt, uten at det hjalp. Erkebiskopen konfiskerte kannikenes eiendom og kostbarheter, og blant dem kapitlets to seglstamper; vi vet ikke nøyakting når. Men fra seglet som er dokumentert i 1303 kan vi slutte at domkapitlet hadde fått laget seg et ëerstatningsseglû, iallfall for det lille seglet. Fra dokumenter i 1307 kan vi deretter se at man da hadde fått tilbake det gamle seglet, men nå med to roser inngravert â det samme kan vi slutte om kapitlets store segl, selv om dette ikke er dokumentert før 1488: også her er det roser inngravert. Men seglet fra 1303 virker egentlig som et meget bedre og mer ëmoderneû arbeide â hvorfor beholdt man ikke dette, men gikk tilbake til å bruke den gamle stampen? Sier det oss noe om holdninger og ambisjoner? ââ¬âââ¬âââ¬âDet korte tillegget er et forsøk på å datere de to stampene via kunsthistoriske betraktninger; begge har alderdommelige, ëromanskeû, trekk til tross for at de klart tilhører første halvdel av århundret. Det lille seglet er et meget bedre arbeide; mulig er det yngst av de to