Users as Designers of Information Infrastructures and the Role of Generativity

The user role in the design of information systems is increasingly portrayed as active and complex, and the relationships between users and developers are portrayed as blurry. Information systems have become ubiquitous in most work processes, and users typically rely on several large scale information systems tightly integrated into other information systems, machines and work practices. In this paper we propose the notion of generativity as a framework to assess generative socio-technical characteristics of such systems, conceptualized as information infrastructures. Further, the paper will discuss the role these characteristics play in users’ involvement by exploring the ways in which users can contribute as designers and thereby expand on the conceptual views of users and design processes of generative information infrastructures. Empirically, this paper presents the evolution of an information system for cooperation between general practice and hospital laboratories, where users in both settings participated in the design process. The system was designed using agile methods, and design and implementation were continuous and iterative co-existing processes. The case showed that a high degree of generativity in the system itself is a necessary condition for users to make changes. However, in an integrated and complex setting the flexibility of the existing and integrated systems will heavily influence the possibility to make changes. The paper also provides an in-depth illustration of how user and designer roles evolve together with circumstances and relationships. However, we argue that this type of evolvement requires dedicating a considerable amount of time and effort to achieve a climate in which such evolvement can take place. Finally, design is more than just the development of technology. It is also the development of work practices in which users’ contributions are decisive. Designing work practices alongside the design of the technology has given rise to insights that feed directly into the design process. Acknowledging users’ substantial contributions in design processes can aid in refining conceptualizations of users and developers along with bolstering efforts to facilitate appropriate user involvement

Farm-based day care services – a prospective study protocol on health benefits for people with dementia and next of kin

Introduction: The increasing number of people with dementia will place a considerable challenge on the health care system and will necessitate innovation and new solutions. Day care services aim to provide meaningful activities and coping experiences for the target group. The aim of the present study is to explore the experience and potential health benefits for people with dementia attending farm-based day care services in Norway and their next of kin. Methods and design: The present study is a prospective study organized into several qualitative and quantitative sub-studies. Study period will last from 2016–2020. We use a multi-method approach and both an empirical and a constructivist view on knowledge to explore this multi-facetted phenomenon. Discussion: Several challenges are expected, for instance, the ability to include participants with dementia and keep them within the study for the whole study period. The functioning level of participants regarding language and understanding could challenge their ability to answer. Despite having several limitations, we believe that this study with its different approaches and methods will add important knowledge to the field. Knowledge from our study could be essential for creating day care services of good quality for people with dementia and such services could reduce the burden of care for their next of kin.publishedVersio

Norwegian word order in head-driven phrase structure grammar : phenomena, analysis and implementation

Hovedfagsoppgaven min, Norwegian Word Order in Head-Driven Phrase Structure Grammar, består formelt sett av fire hoveddeler: 1) en formell deskriptiv redegjørelse for de ordstillingsfenomener i norsk som omfattes av oppgaven, 2) en analyse av disse fenomenene innenfor grammatikkformalismen HPSG, 3) en implementasjon av denne analysen ved hjelp av grammatikkutviklingsverktøyet LKB og 4) et omfattende testsett av setninger som inkluderer de interessante fenomenene. Utgangspunktet for oppgaven er ordstillingsfenomener i norsk som skiller seg fra ordstillingen i andre germanske språk, med særlig vekt på engelsk. For norske deklarative hovedsetninger betyr dette at jeg har lagt vekt på V2-regelen, topikalisering og den mulige inverterte subjektsposisjonen i setningen. Dette står i kontrast til den normale strukturen i leddsetninger, der topikalisering ikke er tillatt, subjektet kun har en mulig posisjon i setningen (før det finitte verbet) og V2-reglen ikke gjelder (dvs. at mer enn et ledd kan plasseres før det finitte verbet). I tillegg har jeg sett på setningsadverbialenes mulige plassering, med vekt på de forskjellene som foreligger både mellom de to ulike setningstypene og mellom ulike typer av adverb innenfor samme type setning. Jeg har brukt grammatikkformalismen Head-Driven Phrase Structure Grammar (HPSG) til å bygge opp en analyse for fenomenene nevnt ovenfor. HPSG er en føringsbasert, leksikalsk og ikke-transformasjonell formalisme, der de lingvistiske objektene blir representert ved hjelp av attributt-verdi-matriser. Formalismen benytter seg av typehierarki med multippel arv for a uttrykke generaliseringer over disse objektene. For å implementere analysen min har jeg tatt i bruk grammatikkutviklingsverktøyet Lexical Knowledge Builder (LKB). Dette verktøyet letter arbeidet med å bygge opp alle de nødvendige delene av grammatikken (særlig nødvendig for det omfattende typehierarkiet), og det gir også muligheter for å teste grammatikken på ulike måter når den er ferdig, for eksempel ved parsing og generering. Grammatikken har jeg bygget opp på grammatikkfundamentet Matrix, et basistypehierarki som er trukket ut fra den engelske HPSG-grammatikken LinGO ERG, og som har som mål å utvikle seg til en språkuavhengig startpakke for grammatikkutviklere som ønsker å skrive HPSG-grammatikker for sine egne språk. Matrix er foreløpig på forsøksstadiet, så det er interessant å se i hvilken grad typene kan overføres direkte til en norsk grammatikk og i hvilke tilfeller de må modifiseres før de kan tas i bruk. Analysen jeg har laget, og den fungerende implementasjonen av den, er inspierert av setningsskjema-analyser som er laget for skandinaviske språk, med utgangspunkt i Diderichsens setningsskjema for dansk. Jeg deler således konstruksjonene inn i to basismønstre, ett for hovedsetninger og ett for leddsetninger. Ofte kan det avgjøres hvilken struktur setningene har, og dermed hvilket mønster de tilhører, allerede fra første regelapplikasjon. I de to basismønstrene går jeg blant annet ut fra forskjellig kanonisk subjektsposisjon i hoved- og leddsetninger (etter finitt verb i hovedsetninger og før finitt verb i leddsetninger), med den følge at subjektet må ekstraheres fra sin opprinnelige plass og frontes på samme måte som objekter og adverbialer dersom det skal plasseres i setningens første posisjon i en deklarativ hovedsetning. Setningsadverbialene klassifiserer jeg ut fra den plasseringen de kan ha i en setning. Denne klassifikasjonen implementerer jeg så i et typehierarki, der typer som er underspesifisert og dermed kan plasseres i flere forskjellige posisjoner i setningen har subtyper som er nærmere spesifisert og kun kan plasseres i enkelte av disse posisjonene. Hvert adverbial blir så definert til å være av den passende typen. Reglene som kombinerer adverbialene med den frasen de modifiserer har ytterligere føringer lagt på seg for å sikre at adverbialene blir plassert på korrekt plass i den riktige typen struktur. Tilsammen utgjør dette en analyse og en implementasjon som dekker de fenomen og data som jeg beskrev i andre avsnitt. For en mer utfyllende forklaring og tekniske detaljer kan oppgaven oppspores ved hjelp av BIBSYS

Að skapa tengsl við náttúru með listsköpun

Meistaraverkefnið Að skapa tengsl við náttúru með listsköpun er tilraun til að nálgast og bregðast við loftslagsbreytingum sem heimurinn stendur frammi fyrir í dag. Loftslagsbreytingar eru afleiðingar þess stóra vandamáls sem aftenging mannsins frá náttúrunni og umhverfinu veldur. Meistaraverkefnið samanstendur af þremur smiðjum sem unnar voru á ólíkum vettvangi. Smiðjurnar eiga það sameiginlegt að vinna að því að skapa aukin tengsl þátttakenda við náttúruna og umhverfið. Til að undirbúa mig undir listasmiðjurnar vann ég sjálf listrænt verkefni með það að markmiði að kanna eigin tengsl við nærumhverfið og kanna þau áhrif sem ég hef á mitt umhverfi. Markmið meistaraverkefnisins var að kanna og þróa eigin starfshætti í átt að skapandi leiðum í menntun til sjálfbærni. Í því ljósi er vísað í kenningar fjölmargra fræðimanna og þær tengdar við áherslur Aðalnámskrár frá 2011. Verkefnin sem framkvæmd voru í tengslum við meistaraverkefnið fólust í eigin listsköpun, smiðju í Landakostsskóla og smiðju á Kjarvalsstöðum í tengslum við vetrarhátíð. Öll verkefnin lögðu áherslu á skapandi flæði og persónulega nálgunThe master’s thesis, To Connect with Nature through Art is an attempt to address and react to the global changes the world faces today. Climate change is the result of the deep problems caused by humans’ disassociation from nature and the environment. This thesis is based on three workshops conducted in different locations/areas. The workshops share the objective of creating a deeper connection between the participants and the natural environment. To prepare myself for the workshops I worked on an artistic project aimed at investigating my relationship with my immediate environment, and exploring how I affect my environment. The aim of the project was to explore and develop my own practice towards a creative approach to education for sustainability. In this context I refer to the theories of several scholars and relate these to the emphases of the National Curriculum from 2011 The projects conducted in relation to the master’s project included my own artistic practice and workshops at Landakotsskóli and Kjarvalsstaðir connected to the city´s Winter Festival. All the projects focused on a creative flow and a personal approach

Information and documentation

NORAD/Royal Norwegian Embassy Pakista

Supply of Teaching Aid to Mekele College of Dryland Agriculture and Natural Resources Mekele, Ethiopia : A report to NORAD

Fra NORAGRIC. A Report to NORAD (The Norwegian Agency for Development Cooperation). Ethiopia, Mekele.Following a visit made by Dr. Gustav Klem, Head, Natural Resources Division of NORAD, to Ethiopia and Eritrea, NORAD wished to offer assistance to three Colleges of agriculture (two in Ethiopia and one in Eritrea). This initiative was described as a fast and basic institution strengthening package designed to help the colleges to meet their basic needs and to stimulate further long term co-operation with AUN /NORAGRIC. It was understood that the level of development cooperation between the Government of Norway and the Governments of Ethiopia and Eritrea, was expanding especially in the field of natura! resources management. Based on the report and recommendation of Dr. Klem, the grant was specifically earmarked for the provision of teaching aid defined very broadly to include textbooks, reference books, audio-visual aid, equipment for teaching material preparation, laboratory and library equipment and supplies as well as transportation means to facilitate practical training and field experience. This was consistent with the urgent needs of the College. While the direct link between teaching and research was fully realised, the focus of the grant was on improving the quality of teaching through the provision of teaching aid

Heimurinn og ég : einlægni, list og óreiða

Verkefnið er lokaðÚtdráttur er ekki til fyrir þetta ver

Supply of Teaching Aid to Awassa College of Agriculture: A report to NORAD

As a reflection of the emerging co-operation for development aid between the Government of Norway and the Government of Ethiopia , in the field of natural resource management, NORAD, in July 1994 proposed an assistance in the form of institution strengthening package to ACA. This College was assessed as having vital roles and responsibilities in the development of trained manpower required in agriculture and natura! resource management hut seriously constrained by lack of educational infrastructure, particularly teaching aid. This was broadly defined to include textbooks, reference hooks, audio-visual aid, library equipment and facilities, laboratory equipment as well as means of transport to facilitate practical training in the field. The total amount of the grant earmarked for this one shot deal is about NOK 1.5 million