Mental Health in Refugee Children

Almost half of the world's forcibly displaced population are children, most commonly originating from Syria, Iraq, and Afghanistan. Health disparities are well documented, especially for mental health, but not consistent across groups, time or context. Despite high exposure to trauma and stress, refugee children also show remarkable resilience. An ecological model of refugee health including both risk and resilience factors is therefore recommended. The model also includes the dynamic inter-relationship of past traumatic experiences, ongoing daily stressors and the disruptions of basic systems affecting both the individual and families as a whole, offering a framework to better understand the health disparities and appropriate interventions for refugee children.Mental Health in Refugee ChildrenpublishedVersio

Undervisning og veiledning ved studentopphold i utviklingsland

We reflect on our experiences supervising students from Norwegian universities when they have intern-ships or do research projects in vulnerable contexts or low- and middle income countries (LMIC). Such stays may provide great opportunities for learning and for engaging in global action for sustainable devel-opment. However, there are also a number of challenges, including; unpredictability; poor governance and lack of available welfare structures; safety and security risks; as well as inequality and power differ-ences. We discuss the necessary preparation and supervision of students. Major questions are when, where and how to engage. Lessons learnt from international development cooperation appear useful, including relevance of activity, effectiveness and, efficiency, and sustainability. The choice of site and activity emerges as a primary concern; in particular partnerships and partner assessment. The role and responsibility of the university and the hosts in developing countries are central. Based on these reflections and our ex-periences, we propose a checklist to be used in selecting sites and assessing student projects suitability

Innvandrere og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene; Hvordan ivareta innvandreres brukermedvirkning i avgjørelser om egen helse, utforming av tjenester og tjenesteforskning - En oppsummering av kunnskap

Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse (brukermedvirkning på individnivå) og i utforming av helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå). Sentrale offentlige dokumenter understreker også at brukermedvirkning i tjenesteforskning er viktig for å få gode og relevante helse- og omsorgstjenester. Innvandrere utgjør 14,7 prosent av befolkningen vår. For å sikre likeverdige helse- og omsorgtjenester er det viktig at innvandrere medvirker i beslutninger om sin egen behandling, i utforming og utvikling av helse- og omsorgstjenester og i tjenesteforskning. Derfor presenterer vi i denne oppsummeringen kunnskap om hvordan innvandreres brukermedvirkning kan ivaretas. Den bygger på gjennomgang av publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid samt offentlige dokumenter relatert til emnet. For å ivareta innvandreres brukermedvirkning bør man ha kjennskap til barrierer som kan hindre medvirkning. Barrierer for innvandreres samvalg, som er en form for brukermedvirkning på individnivå, kan være: • språkbarrierer • lav helsekompetanse • liten tillit til helsevesenet • tilbakeholdt informasjon • helsepersonell med lite kunnskap om innvandreres bakgrunn • helsepersonell og innvandrere har ulike syn på helse og sykdom • helsepersonell og innvandrere har ulike rolleforventninger • helsepersonell og innvandrere har fordommer og stereotype forestillinger om hverandre • innvandrere har negative erfaringer med helsevesenet • strukturelle barrierer og organisatoriske barrierer inkludert tidspress Samvalg er en prosess hvor pasient og helsepersonell kommer frem til og tar beslutninger om undersøkelses- og behandlingsmetoder. Samvalg er aktuelt i medisinske og helsefaglige beslutninger som innebærer valg mellom flere tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer. I denne prosessen er pasientens egne prioriteringer viktige (mestring.no, 2018). Ifølge forskning og erfaringer fra utviklingsarbeid kan tolk, visuelle hjelpemidler og samvalgsverktøy som er tilpasset de aktuelle målgruppene, være gode virkemidler for å bøte på språkbarrierer og ivareta samvalg. Tolker skal oversette alt som sies, og bør informeres om hvordan og hvorfor helsepersonell jobber med å fremme samvalg. En bør inkludere målgruppen i arbeidet med å utvikle samvalgsverktøy. Samvalgsverktøy er verktøy som er laget for å fremme pasienters deltakelse i avgjørelser om egen behandling. Samvalgsverktøy presenterer ulike behandlingsalternativer og fordeler og ulemper ved disse. De kan også bidra til at pasienter får en klarere bevissthet om sine egne preferanser og verdier (Nathan, Marshall, Cooper, & Huang, 2016; Stacey mfl., 2017) Intervensjoner for å øke helsekompetanse hos en innvandrergruppe fordrer dialog for å avklare nåværende forståelse, informasjonsbehov og foretrukne informasjonskanaler. For å bøte på andre barrierer for samvalg foreslår forskning og andre rapporter følgende tiltak: å bruke støttende kommunikasjon, å jobbe med å oppnå tillit og bygge gode relasjoner og å bruke helsepersonell med liknende språklig og/eller kulturell bakgrunn som pasienten. Også faktorer utenfor pasient–helsepersonellinteraksjonen er viktige for å fremme samvalg. Forskere foreslår følgende tiltak for å bøte på dette: at ledelsen formidler at samvalg er noe som prioriteres, at helsepersonell har nok tid under konsultasjonen, at det lønner seg økonomisk for helsepersonell å jobbe med samvalg, at det er tid nok til å bruke tolk, at det er god tilgang på profesjonell tolk og samvalgsverktøy, og at det fysiske miljøet er tilpasset på en slik måte at det får ulike innvandrergrupper til å føle seg inkludert. Brukermedvirkning på tjenestenivå og systemnivå har tradisjonelt sett blitt ivaretatt gjennom tiltak som brukerundersøkelser og deltakelse i råd og utvalg. Forskning tyder imidlertid på at barrierer som lite tid, økonomi, begrensete språkkunnskaper, for høye krav til kompetanse og en marginalisert posisjon kan hemme innvandrergruppers deltakelse i slike tiltak. Derfor bør også andre tilnærmingsmåter brukes for å ivareta disse gruppenes brukermedvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenester. Det å observere pasienter i kontakt med helsetjenesten kan være en god framgangsmåte for å få innsikt i opplevelser og helsetjenestebehov. Fokusgrupper kan brukes til å få informasjon om brukererfaringer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Samarbeid med organisasjoner for og med ulike innvandrergrupper kan også bidra til brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå siden organisasjoner kan bidra med informasjon om ulike innvandrergrupper og deres helsetjenestebehov og kan bidra til kontakt med den aktuelle gruppen. Nøkkelpersoner, det vil si personer som tilhører og kjenner den aktuelle innvandrergruppen, kan både delta i utforming av et tilpasset tilbud og bidra til rekruttering av brukermedvirkere. Brukermedvirkning i forskning har fått stadig større oppmerksomhet, og brukere skal nå involveres i helseforskning finansiert av det offentlige. Brukermedvirkning i forskning bidrar til å bedre forskningens kvalitet og relevans og kan føre til utvikling av relevante intervensjoner og mer tilpassete tjenester. Det anbefales fra myndighetene at brukere involveres i hele forskningsprosessen fra unnfangelse av idé/tema til innsamling og analyse av data og formidling av forskningsfunn. I litteraturen pekes det imidlertid på at innvandrere og etniske minoriteter ofte er underrepresentert i forskning, og de kan være vanskelig å nå og involvere i forskningsprosjekter. Forskere kan mangle nettverk og kjennskap til ulike minoritetsgrupper, og brukere kan ha mistillit til forskere og mangle kunnskap om hva forskning er, og hvordan det foregår. I tillegg er språk- og kommunikasjonsutfordringer ofte en stor barriere. Begrenset tid er også en utfordring både hos forskere og brukere, og det er ofte ikke satt av nok midler til å gjennomføre reell brukermedvirkning. Manglende mangfold og representativitet i akademia kan øke avstanden mellom forskere og forskningstemaer og brukere og deres verdier og kunnskap. Deltakerbasert forskning blir framhevet som en tilnærming eller forskningsmodell som kan være særlig nyttig som metode for å inkludere underrepresenterte grupper i forskning. I tillegg kan det bidra til at minoritetsgrupper og lokalsamfunn finner løsninger på sine egne behov. Forskere må imidlertid være oppmerksom på utfordringer en brukerrolle kan innebære, og være bevisst på at forskningsfunn kan ha negative implikasjoner for grupper og lokalsamfunn. Det er behov for forskning fra norske forhold om innvandreres brukermedvirkning på både individnivå, tjenestenivå, systemnivå og i tjenesteforskning

Post-traumatic Stress and Depressive Symptoms Among Adolescents After the 2015 Earthquake in Nepal: A Longitudinal Study

Abstract Few longitudinal studies have focused on mental health problems among adolescents after earthquakes. We investigated changes in post-traumatic stress symptoms (PTSS) and depressive symptoms from 18 to 31 months after the 2015 earthquake in Nepal and explored potential risk factors associated with the change in psychiatric symptoms. This study comprised of 515 adolescents, aged 11-17 years from two earthquake-affected areas, one severely affected than the other. The psychiatric symptoms were assessed using the standardized Child Post-traumatic Stress Disorder Scale and the Depression Self-Rating Scale. No significant change was observed in the prevalence of PTSS and depressive symptoms from 18 to 31 months after the earthquake. Living in severely affected area and exposure to trauma after the earthquake were associated with adolescents who developed chronic or delayed PTSS and depressive symptoms. The study findings highlight the need for disaster preparedness and early interventions that strengthen support at various levels. Keywords: Adolescent; Depression; Earthquake; Longitudinal study; Post-traumatic stress disorder. © The Author(s) 2021publishedVersionpublishedVersio

Same but different: meaning-making among refugee and non-refugee youths

Purpose: There is substantial research on the experiences, needs and well-being of unaccompanied refugee adolescents, but less is known about existential aspects of their lives. The purpose of the current study is to explore existential meaning-making among unaccompanied refugee children. Design/methodology/approach: The informants in this study are young unaccompanied refugees (n = 30) living in Norway, and young Norwegians (n = 46). The authors undertook a secondary analysis of in-depth qualitative refugee interview data and a quantitative analysis of questionnaire data from Norwegian informants. Findings: Both the refugee youths and the Norwegian youths expressed that social relationships and connections to others were most important for meaning. Moreover, both groups emphasized the importance of relatedness and generativity, i. e. commitment to worldly affairs beyond one’s immediate needs. The main differences between the two groups were related to the significance attached to religion and to loneliness. Research limitations/implications: The comparison between the two groups is only possible to some degree. Secondary analyses have some limitations, as well as strengths. Practical implications: The findings may be useful for supporting young refugees, as they provide insights into less-studied aspects of their lives. Originality/value: The originality of this study lies in the focus on and broad interpretation of meaning, of secondary data analyses, and of comparisons between youths that are refugees versus non-refugees.publishedVersio

Childhood disability in rural Niger: a population-based assessment using the Key Informant Method.

BACKGROUND: Data on childhood disability is essential for planning health, education and other services. However, information is lacking in many low- and middle-income countries, including Niger. This study uses the Key Informant Method, an innovative and cost-effective strategy for generating population-based estimates of childhood disability, to estimate the prevalence and causes of moderate/severe impairments and disabling health conditions in children of school-going age (7-16 years) in the Kollo department of western Niger. METHODS: Community-based key informants were trained to identify children who were suspected of having the impairment types/health conditions included in this study. Children identified by key informants were visited by paediatricians and underwent an assessment for moderate/severe vision, hearing, physical and intellectual impairments, as well as epilepsy, albinism and emotional distress. RESULTS: Two thousand, five hundred sixty-one children were identified by key informants, of whom 2191 were visited by paediatricians (response rate = 85.6%). Overall, 597 children were determined to have an impairment/health condition, giving a prevalence of disability of 11.4 per 1000 children (10.6- 12.2). Intellectual impairment was most common (6.5 per 1000), followed by physical (4.9 per 1000) and hearing impairments (4.7 per 1000). Many children had never sought medical attention for their impairment/health condition, with health seeking ranging from 40.0% of children with visual impairment to 67.2% for children with physical impairments. CONCLUSION: The Key Informant Method enabled the identification of a large number of children with disabling impairments and health conditions in rural Niger, many of whom have unmet needs for health and other services

Undervisning og veiledning ved studentopphold i utviklingsland: Utfordringer og muligheter

We reflect on our experiences supervising students from Norwegian universities when they have intern-ships or do research projects in vulnerable contexts or low- and middle income countries (LMIC). Such stays may provide great opportunities for learning and for engaging in global action for sustainable devel-opment. However, there are also a number of challenges, including; unpredictability; poor governance and lack of available welfare structures; safety and security risks; as well as inequality and power differ-ences. We discuss the necessary preparation and supervision of students. Major questions are when, where and how to engage. Lessons learnt from international development cooperation appear useful, including relevance of activity, effectiveness and, efficiency, and sustainability. The choice of site and activity emerges as a primary concern; in particular partnerships and partner assessment. The role and responsibility of the university and the hosts in developing countries are central. Based on these reflections and our ex-periences, we propose a checklist to be used in selecting sites and assessing student projects suitability

Innvandrere og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene; Hvordan ivareta innvandreres brukermedvirkning i avgjørelser om egen helse, utforming av tjenester og tjenesteforskning - En oppsummering av kunnskap

Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse (brukermedvirkning på individnivå) og i utforming av helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå). Sentrale offentlige dokumenter understreker også at brukermedvirkning i tjenesteforskning er viktig for å få gode og relevante helse- og omsorgstjenester. Innvandrere utgjør 14,7 prosent av befolkningen vår. For å sikre likeverdige helse- og omsorgtjenester er det viktig at innvandrere medvirker i beslutninger om sin egen behandling, i utforming og utvikling av helse- og omsorgstjenester og i tjenesteforskning. Derfor presenterer vi i denne oppsummeringen kunnskap om hvordan innvandreres brukermedvirkning kan ivaretas. Den bygger på gjennomgang av publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid samt offentlige dokumenter relatert til emnet. For å ivareta innvandreres brukermedvirkning bør man ha kjennskap til barrierer som kan hindre medvirkning. Barrierer for innvandreres samvalg, som er en form for brukermedvirkning på individnivå, kan være: • språkbarrierer • lav helsekompetanse • liten tillit til helsevesenet • tilbakeholdt informasjon • helsepersonell med lite kunnskap om innvandreres bakgrunn • helsepersonell og innvandrere har ulike syn på helse og sykdom • helsepersonell og innvandrere har ulike rolleforventninger • helsepersonell og innvandrere har fordommer og stereotype forestillinger om hverandre • innvandrere har negative erfaringer med helsevesenet • strukturelle barrierer og organisatoriske barrierer inkludert tidspress Samvalg er en prosess hvor pasient og helsepersonell kommer frem til og tar beslutninger om undersøkelses- og behandlingsmetoder. Samvalg er aktuelt i medisinske og helsefaglige beslutninger som innebærer valg mellom flere tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer. I denne prosessen er pasientens egne prioriteringer viktige (mestring.no, 2018). Ifølge forskning og erfaringer fra utviklingsarbeid kan tolk, visuelle hjelpemidler og samvalgsverktøy som er tilpasset de aktuelle målgruppene, være gode virkemidler for å bøte på språkbarrierer og ivareta samvalg. Tolker skal oversette alt som sies, og bør informeres om hvordan og hvorfor helsepersonell jobber med å fremme samvalg. En bør inkludere målgruppen i arbeidet med å utvikle samvalgsverktøy. Samvalgsverktøy er verktøy som er laget for å fremme pasienters deltakelse i avgjørelser om egen behandling. Samvalgsverktøy presenterer ulike behandlingsalternativer og fordeler og ulemper ved disse. De kan også bidra til at pasienter får en klarere bevissthet om sine egne preferanser og verdier (Nathan, Marshall, Cooper, & Huang, 2016; Stacey mfl., 2017) Intervensjoner for å øke helsekompetanse hos en innvandrergruppe fordrer dialog for å avklare nåværende forståelse, informasjonsbehov og foretrukne informasjonskanaler. For å bøte på andre barrierer for samvalg foreslår forskning og andre rapporter følgende tiltak: å bruke støttende kommunikasjon, å jobbe med å oppnå tillit og bygge gode relasjoner og å bruke helsepersonell med liknende språklig og/eller kulturell bakgrunn som pasienten. Også faktorer utenfor pasient–helsepersonellinteraksjonen er viktige for å fremme samvalg. Forskere foreslår følgende tiltak for å bøte på dette: at ledelsen formidler at samvalg er noe som prioriteres, at helsepersonell har nok tid under konsultasjonen, at det lønner seg økonomisk for helsepersonell å jobbe med samvalg, at det er tid nok til å bruke tolk, at det er god tilgang på profesjonell tolk og samvalgsverktøy, og at det fysiske miljøet er tilpasset på en slik måte at det får ulike innvandrergrupper til å føle seg inkludert. Brukermedvirkning på tjenestenivå og systemnivå har tradisjonelt sett blitt ivaretatt gjennom tiltak som brukerundersøkelser og deltakelse i råd og utvalg. Forskning tyder imidlertid på at barrierer som lite tid, økonomi, begrensete språkkunnskaper, for høye krav til kompetanse og en marginalisert posisjon kan hemme innvandrergruppers deltakelse i slike tiltak. Derfor bør også andre tilnærmingsmåter brukes for å ivareta disse gruppenes brukermedvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenester. Det å observere pasienter i kontakt med helsetjenesten kan være en god framgangsmåte for å få innsikt i opplevelser og helsetjenestebehov. Fokusgrupper kan brukes til å få informasjon om brukererfaringer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Samarbeid med organisasjoner for og med ulike innvandrergrupper kan også bidra til brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå siden organisasjoner kan bidra med informasjon om ulike innvandrergrupper og deres helsetjenestebehov og kan bidra til kontakt med den aktuelle gruppen. Nøkkelpersoner, det vil si personer som tilhører og kjenner den aktuelle innvandrergruppen, kan både delta i utforming av et tilpasset tilbud og bidra til rekruttering av brukermedvirkere. Brukermedvirkning i forskning har fått stadig større oppmerksomhet, og brukere skal nå involveres i helseforskning finansiert av det offentlige. Brukermedvirkning i forskning bidrar til å bedre forskningens kvalitet og relevans og kan føre til utvikling av relevante intervensjoner og mer tilpassete tjenester. Det anbefales fra myndighetene at brukere involveres i hele forskningsprosessen fra unnfangelse av idé/tema til innsamling og analyse av data og formidling av forskningsfunn. I litteraturen pekes det imidlertid på at innvandrere og etniske minoriteter ofte er underrepresentert i forskning, og de kan være vanskelig å nå og involvere i forskningsprosjekter. Forskere kan mangle nettverk og kjennskap til ulike minoritetsgrupper, og brukere kan ha mistillit til forskere og mangle kunnskap om hva forskning er, og hvordan det foregår. I tillegg er språk- og kommunikasjonsutfordringer ofte en stor barriere. Begrenset tid er også en utfordring både hos forskere og brukere, og det er ofte ikke satt av nok midler til å gjennomføre reell brukermedvirkning. Manglende mangfold og representativitet i akademia kan øke avstanden mellom forskere og forskningstemaer og brukere og deres verdier og kunnskap. Deltakerbasert forskning blir framhevet som en tilnærming eller forskningsmodell som kan være særlig nyttig som metode for å inkludere underrepresenterte grupper i forskning. I tillegg kan det bidra til at minoritetsgrupper og lokalsamfunn finner løsninger på sine egne behov. Forskere må imidlertid være oppmerksom på utfordringer en brukerrolle kan innebære, og være bevisst på at forskningsfunn kan ha negative implikasjoner for grupper og lokalsamfunn. Det er behov for forskning fra norske forhold om innvandreres brukermedvirkning på både individnivå, tjenestenivå, systemnivå og i tjenesteforskning

Innvandrere og brukermedvirkning i helse og omsorgstjenestene. Hvordan ivareta innvandreres brukermedvirkning i avgjørelser om egen helse, utforming av tjenester og tjenesteforskning. En oppsummering av kunnskap

Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse (brukermedvirkning på individnivå) og i utforming av helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå). Sentrale offentlige dokumenter understreker også at brukermedvirkning i tjenesteforskning er viktig for å få gode og relevante helse- og omsorgstjenester. Innvandrere utgjør 14,7 prosent av befolkningen vår. For å sikre likeverdige helseog omsorgtjenester er det viktig at innvandrere medvirker i beslutninger om sin egen behandling, i utforming og utvikling av helse- og omsorgstjenester og i tjenesteforskning. Derfor presenterer vi i denne oppsummeringen kunnskap om hvordan innvandreres brukermedvirkning kan ivaretas. Den bygger på gjennomgang av publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid samt offentlige dokumenter relatert til emnet