Effekten av skadefelling av grågås (Anser anser) for grovfôr-produksjonen på et nordnorsk gårdsbruk

Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....publishedVersio

Klimatilpasning av grovfôrproduksjon i Nord-Norge

Klimaendringer kan endre vekstsesongens lengde, nedbørforhold med både våte og tørre perioder og overvintringsforholdene. Dette vil kunne påvirke potensialet i planteproduksjonen. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning av grovfôrdyrking i Nord-Norge der grovfôrbasert husdyrhold er den viktigste driftsformen i landbruket.publishedVersio

Influence of Arctic light conditions on crop production and quality

The natural light conditions above the Arctic Circle are unique in terms of annual variation creating special growth conditions for crop production. These include low solar elevations, very long daily photosynthetic light periods, midnight sun/absence of dark nights, and altered spectral distribution depending on solar elevation. All these factors are known to affect the growth and the metabolism of plants, although their influence on northern crop plants has not yet been reviewed. The ongoing global warming is especially affecting the temperature x light interactions in the Arctic, and understanding the impact on crop production and plant metabolism will be important for an Arctic contribution to global food production. Arctic light conditions have a strong influence on the timing of plant development, which together with temperature limits the number of cultivars suitable for Arctic agriculture. This review compiles information from the reports about the effects of light conditions at high latitudes on growth, biomass production, flowering and quality of the crop plants and discusses the gained knowledge and the key gaps to be addressed.Peer reviewe

Recent warming across the North Atlantic region may be contributing to an expansion in barley cultivation

Although grass dominates most agricultural systems in the North Atlantic region (NAR), spring barley is the most important cereal and is used for animal feed and food and drink products. Recent changes in climate have resulted in warmer conditions across the NAR which have major implications for crop production. In this paper, we investigate the thermal requirement of spring barley in the region and use the results to examine the effects of recent trends in temperature and rainfall on barley cultivation, based on 11 regional meteorological sites. At these sites, between 1975 and 2015, we found significant warming trends for several months of the cropping season and significant trends for increases in the cropping season degree days (CSDD). In recent years, this has resulted in an increased proportion of years when the estimated minimum thermal requirement for barley has been met at sites above about 60°N. However, annual variations in CSDD are large and years still occur at these sites where this is insufficient. While warming could potentially allow an earlier start and later end to the cropping season, it is likely that high rainfall at maritime sites, and low rainfall at continental sites, will limit the ability of growers to benefit from this. Warming is considered to have been one of the main factors contributing to the large expansion of the area of barley cultivated in Iceland since the 1990s.publishedVersio

Weed suppression greatly increased by plant diversity in intensively managed grasslands: A continental-scale experiment

Publisher's version (útgefin grein)Grassland diversity can support sustainable intensification of grassland production through increased yields, reduced inputs and limited weed invasion. We report the effects of diversity on weed suppression from 3 years of a 31-site continental-scale field experiment. At each site, 15 grassland communities comprising four monocultures and 11 four-species mixtures based on a wide range of species' proportions were sown at two densities and managed by cutting. Forage species were selected according to two crossed functional traits, “method of nitrogen acquisition” and “pattern of temporal development”. Across sites, years and sown densities, annual weed biomass in mixtures and monocultures was 0.5 and 2.0 t DM ha−1 (7% and 33% of total biomass respectively). Over 95% of mixtures had weed biomass lower than the average of monocultures, and in two-thirds of cases, lower than in the most suppressive monoculture (transgressive suppression). Suppression was significantly transgressive for 58% of site-years. Transgressive suppression by mixtures was maintained across years, independent of site productivity. Based on models, average weed biomass in mixture over the whole experiment was 52% less (95% confidence interval: 30%–75%) than in the most suppressive monoculture. Transgressive suppression of weed biomass was significant at each year across all mixtures and for each mixture. Weed biomass was consistently low across all mixtures and years and was in some cases significantly but not largely different from that in the equiproportional mixture. The average variability (standard deviation) of annual weed biomass within a site was much lower for mixtures (0.42) than for monocultures (1.77). Synthesis and applications. Weed invasion can be diminished through a combination of forage species selected for complementarity and persistence traits in systems designed to reduce reliance on fertiliser nitrogen. In this study, effects of diversity on weed suppression were consistently strong across mixtures varying widely in species' proportions and over time. The level of weed biomass did not vary greatly across mixtures varying widely in proportions of sown species. These diversity benefits in intensively managed grasslands are relevant for the sustainable intensification of agriculture and, importantly, are achievable through practical farm-scale actions.We thank the many colleagues who have assisted this work. We thank M. Coll for her early contribution. Co-ordination of this project was supported by the EU Commission through COST Action 852 ‘Quality legume-based forage systems for contrasting environments’. M.T.S., R.L. and A.R. were supported by the Spanish Ministry of the Economy and Competitiveness through projects CARBOAGROPAS (CGL2006-13555- C03- 01/ BOS) and BIOGEI (CGL2013-49142- C2- 1- R) and the Ministry of the Environment through OPS (209/PC08/3-08.2). L.K. was supported by an award from Science Foundation Ireland (09/RFP/EOB2546). A.L., J.A.F., J.C. and M.S. were partly supported by the EU FP7 project ‘AnimalChange’ under grant agreement no. 266018.Peer Reviewe

Vinterherdighet av flerårige norske engvekster i en forlenget vekstsesong

Current climate change models predict that the temperature increase due to global warming will be greatest at higher northern latitudes. Most probably, temperature will increase more during autumn and winter than summer, with more of the precipitation falling as rain. The question is whether perennial plants will be able to cold acclimate sufficiently during late summer and autumn in future climate. Current northern-adapted cultivars of timothy are becoming less competitive compared with cultivars adapted to regions further south in Scandinavia and new breeding efforts are needed. Timothy (Phleum pratense L.) is the most common forage grass species in Northern Norway today, but with extended growing season perennial ryegrass (Lolium perenne L.) may be introduced. The possibility to introduce new, and more productive perennial crops in high latitude areas, will most likely still be dependent on the winter survival.Fremtidige klimaprojeksjoner indikerer størst økning i temperatur ved nordlige breddegrader. Mest sannsynlig vil temperaturen øke mer om høsten og vinteren en om sommeren, og nedbøren kommer mer i form av regn enn snø. Spørsmålet er om flerårige fôrvekster kan oppnå tilstrekkelig vinterherdighet i løpet av sensommeren og høsten i det framtidige klimaet. Nordlig adapterte sorter er ikke lenger like konkurransedyktige sammenlignet med sorter som er adaptert til forhold lenger sør i Skandinavia, vi behøver derfor mer fokus på foredling. Timotei (Phleum pratense L.) er den mest brukte fôrveksten i Nord-Norge i dag, men i en forlenget vekstsesong vil økt bruk av raigras (Lolium perenne L.) være mulig. Muligheten til å innføre nye, mer produktive engvekster i nord som følge av klimaendringer, vil mest sannsynligvis fortsatt være begrenset av overvintringsevnen

Klimaendringenes påvirkning på landbruket i Norge innenfor ulike klimasoner

Klimaendringer vil ha stor påvirkning på fremtidig landbruksproduksjon i Norge og tilpasning vil være nødvendig både for å utnytte muligheter og håndtere utfordringer som følger av det nye klimaet. Klimaprojeksjoner fram mot slutten av dette århundret viser at klimaet kan endres betydelig, men det er fortsatt stor usikkerhet rundt nivået på disse endringene. Det er likevel slik at mange aktuelle tilpasninger i landbrukssektoren vil ha positiv effekt uavhengig av klimaendringene. I landbruket brukes 6 agroklimatiske klimasoner for å beskrive dyrkingsforholdene i de forskjellige delene av landet. De beste sonene finnes i hovedsak på Østlandet, Sør-Vestlandet og i Trøndelag og samsvarer i stor grad med korndyrkingsområdene. I Buskerud er 75 % av dagens dyrka arealer innenfor de to beste klimasonene og dette gjenspeiles i en variert jordbruksproduksjon innen fylket, med mye korn, grønnsaker, frukt og bær. I Troms finnes det dyrka arealet innen sonene 4 og 5 og brukes i all hovedsak til produksjon av grovfôr. Forskjellene i produksjoner innebærer også noe forskjeller i sårbarhet for forskjellige klimaeffekter. For Buskerud vil handtering av overflatevann være viktig fremover. Flom og ekstreme nedbørshendelser vil ha stor potensiell skadeeffekt på arealer med ettårige vekster. For Troms vil særlig vinteroverlevelse av fôrvekster kunne bli et viktig tema fremover. Felles for fylkene er behovet for fokus på overvåking av flom og skred samt behov for oppgradering av hydrotekniske løsninger.publishedVersio

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2022 - Sorter som er ferdig testet

Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2022 - Sorter som er ferdig testetpublishedVersionpublishedVersio

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2021 Sorter som er ferdig testet. Revidert utgave

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter; Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2021 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, kvitkløver, flerårig raigras, bladfaks, luserne og tiriltunge som var ferdig testet. I alt 23 sorter var ferdig testet.publishedVersio

Klimatilpasning av grovfôrproduksjon i Nord-Norge

Klimaendringer kan endre vekstsesongens lengde, nedbørforhold med både våte og tørre perioder og overvintringsforholdene. Dette vil kunne påvirke potensialet i planteproduksjonen. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning av grovfôrdyrking i Nord-Norge der grovfôrbasert husdyrhold er den viktigste driftsformen i landbruket