Production Potential in Norwegian Feed Raw Materials

Det blir i dag brukt 1 977 738 tonn råvarer i norsk kraftfôrproduksjon. Herav er omlag 45 % importert. Med en så lav selvforsyning av kraftfôrråvarer er vi svært avhengig av import, og en stabil tilgang av kraftfôrråvarer på verdensmarkedet. Det har tidligere vært flere tilfeller av prissjokk og eksportstopp for viktige kraftfôrråvarer som soya, mais og hvete. Dette er trolig hendelser som vil opptre hyppigere og kraftigere i fremtiden. Selvforsyningen av kraftfôrråvarer kan økes ved å introdusere vekster som erter og åkerbønner i kornomløp. Erter og åkerbønner er vekster som takler norske vekstvilkår godt. Som fôrmiddel har de et høyt innhold av protein og stivelse. Dyrkingspotensialet for erter i Norge er trolig rundt 150 000 dekar. Dyrkingspotensialet for åkerbønner er ca130 000 dekar med et tidlig sortsmateriale. Raps/rybs har et stort dyrkingspotensial i Norge, men gir liten protein og energiavling per dekar i forhold til erter og åkerbønner. Norsk korn er en viktig bestanddel i dagens kraftfôrrasjoner, og en økning i norsk kornproduksjon vil derfor kunne bidra sterkt til en økning i selvforsyninga av kraftfôrråvarer. Skal en klare å øke kornproduksjonen i Norge må en rekke tiltak iverksettes. Det er også et stort potensial i å ta i bruk avfallsprodukter og restråstoffer fra slakteri og fiskeindustri. Potensialet i slakteriavfall fra svin og fjørfe er stort forutsatt at dagens regelverk mot fôring av kjøttbeinmel oppheves. Marint restråstoff har et enormt potensial. Både gjennom bruk av uutnyttet restråstoff, og fiskemel som i dag blir eksportert. Ved en importstans kan Norge produsere 54 % av råproteinet som kreves for å opprettholde dagens kraftfôrproduksjon og 66 % av energien.Norwegian feed industry requires almost two million metric tons of raw materials and additives every year. No more than 55 % of these commodities are produced in Norway. This implies that Norway has a low level of feed self- sufficiency making us vulnerable to price shocks and export restriction on major feed commodities such as wheat, soybeans and corn. Price shocks and export restrictions are likely to occur more often and in a greater degree in the future. Norway can potentially increase their feed self sufficiency by including crops like peas, faba beans and canola in grain rotations. Peas and faba beans are well adapted to the Norwegian climate, and have a high protein and starch content. Peas can be grown on 15 000 hectares annually. Early varieties of faba beans have a growing potential of approximately 13 000 hectares annually. Canola has a big growing potential in Norway. However, canola yields lower than both peas and faba beans making it a less suitable crop for livestock feed. Grain is a major commodity in livestock feed rations. In order to increase self sufficiency Norwegian grain production has to increase. There is a big potential in using bone meal from poultry and swine in feed production. As of today legislation prohibits the use of bone meal in livestock feed. The European Union is in the process of legalizing the use of poultry and swine meal again. Using waste from fish industry has a great potential of increasing the self sufficiency of crude protein. In the case of a stop in all feed import, Norway will be able to maintain 54 % of today’s production measured in crude protein and 66 % of the energy

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid

CombCut : selective control of docks (Rumex spp.) in grassland

Rumex spp. are known as troublesome weed species in grassland, both in pastures and on arable land, reducing both grass yield and forage quality. A novel machine called CombCut (Just Common Sense AB) has been designed to selectively cut weeds. Three different experiments in Akershus, Norway were carried out to investigate selective cutting of Rumex spp. in leys, with the CombCut. Vegetative and flowering Rumex spp. m-2 , Rumex spp. biomass and grass yield were investigated for the different treatments. The treatments were various CombCut settings, herbicide application and control treatments with normal sward management. The CombCut left several Rumex spp. plants uncut after treatments and there was no clear reduction of flowering nor vegetative Rumex spp. Running the CombCut two passes reduced weed biomass significantly compared with one-pass treatments. Grass yield was not affected by the CombCut treatments. Even though the experiments did not show a clear effect on reducing Rumex spp., more information on the time of cutting, ideal field conditions for selective cutting and CombCut adjustments are needed to conclude on the effect of cutting Rumex spp. with the CombCut.M-P

Potensialet i norskproduserte kraftfôrråvarer

Det blir i dag brukt 1 977 738 tonn råvarer i norsk kraftfôrproduksjon. Herav er omlag 45 % importert. Med en så lav selvforsyning av kraftfôrråvarer er vi svært avhengig av import, og en stabil tilgang av kraftfôrråvarer på verdensmarkedet. Det har tidligere vært flere tilfeller av prissjokk og eksportstopp for viktige kraftfôrråvarer som soya, mais og hvete. Dette er trolig hendelser som vil opptre hyppigere og kraftigere i fremtiden. Selvforsyningen av kraftfôrråvarer kan økes ved å introdusere vekster som erter og åkerbønner i kornomløp. Erter og åkerbønner er vekster som takler norske vekstvilkår godt. Som fôrmiddel har de et høyt innhold av protein og stivelse. Dyrkingspotensialet for erter i Norge er trolig rundt 150 000 dekar. Dyrkingspotensialet for åkerbønner er ca130 000 dekar med et tidlig sortsmateriale. Raps/rybs har et stort dyrkingspotensial i Norge, men gir liten protein og energiavling per dekar i forhold til erter og åkerbønner. Norsk korn er en viktig bestanddel i dagens kraftfôrrasjoner, og en økning i norsk kornproduksjon vil derfor kunne bidra sterkt til en økning i selvforsyninga av kraftfôrråvarer. Skal en klare å øke kornproduksjonen i Norge må en rekke tiltak iverksettes. Det er også et stort potensial i å ta i bruk avfallsprodukter og restråstoffer fra slakteri og fiskeindustri. Potensialet i slakteriavfall fra svin og fjørfe er stort forutsatt at dagens regelverk mot fôring av kjøttbeinmel oppheves. Marint restråstoff har et enormt potensial. Både gjennom bruk av uutnyttet restråstoff, og fiskemel som i dag blir eksportert. Ved en importstans kan Norge produsere 54 % av råproteinet som kreves for å opprettholde dagens kraftfôrproduksjon og 66 % av energien

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2020

Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til 2020, mens det er en nedgang i Vestfold, Nordland og Aust-Agder. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker eller delfylker som overstiger 10 000 biller per felle. Den boreonemorale vegetasjonssonen, som inkluderer fylkene rundt Oslofjorden, har mest tørke- og barkbilleskader. Skadene og billeøkningene i enkelte lokaliteter i disse fylkene er trolig en forsinket effekt av tørkesommeren 2018, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponer for tørke som er utsatt. Kjølig vær i mai bidro til at billeflukt og angrep ble mer konsentrert under varmeperioden i juni. I den boreale sonen, som omfatter barskogsdominerte skoger i innlandet av Østlandet, samt Trøndelag og Helgeland, er det lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i 2020

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2020

Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til 2020, mens det er en nedgang i Vestfold, Nordland og Aust-Agder. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker eller delfylker som overstiger 10 000 biller per felle. Den boreonemorale vegetasjonssonen, som inkluderer fylkene rundt Oslofjorden, har mest tørke- og barkbilleskader. Skadene og billeøkningene i enkelte lokaliteter i disse fylkene er trolig en forsinket effekt av tørkesommeren 2018, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponer for tørke som er utsatt. Kjølig vær i mai bidro til at billeflukt og angrep ble mer konsentrert under varmeperioden i juni. I den boreale sonen, som omfatter barskogsdominerte skoger i innlandet av Østlandet, samt Trøndelag og Helgeland, er det lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i 2020.publishedVersio

Granbarkbillen Registrering av bestandsstørrelsene i 2021

Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.publishedVersio

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2019

Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2019

Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.publishedVersio

Anti-resistensstrategi: skadedyr i vårkorn

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos de viktigste skadedyrene i vårkorn (bygg, havre og hvete)