SafeMate – Behovskartlegging mobil trygghetsalarm. VRI forprosjekt Oslo MedTech

-SINTEF har gjennomført en behovskartlegging for en ny mobil trygghetsalarm for bruk i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene med Bærum kommune som brukerpartner. Behovskartleggingen er gjennomført i rammen av et VRI-prosjekt i samarbeid med bedriften Moreto EDB. Det er stort behov og ønske om en forbedret trygghetsalarm hos brukere og ansatte i hjemmetjenestene. Et utvidet funksjonsområde for enheten kan gjøre hverdagen til den enkelte tryggere, for eksempel ved at den også virker utendørs. Samtidig er det en rekke utfordringer på kommunal side, både organisatorisk og i forhold til anvendelse av teknologi i tjenestene. Det synes som en realistisk strategi av bedriften å ta utgangspunkt i dagens trygghetsalarm hvor grunnfunksjoner og forløp er kjent, og gjennomføre en kontrollert og stegvis påplussing av funksjoner. Kontrollert pilotering i tett samarbeid med kommunal sektor vil være et viktig suksesskriterium

SafeMate – Behovskartlegging mobil trygghetsalarm. VRI forprosjekt Oslo MedTech

-SINTEF har gjennomført en behovskartlegging for en ny mobil trygghetsalarm for bruk i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene med Bærum kommune som brukerpartner. Behovskartleggingen er gjennomført i rammen av et VRI-prosjekt i samarbeid med bedriften Moreto EDB. Det er stort behov og ønske om en forbedret trygghetsalarm hos brukere og ansatte i hjemmetjenestene. Et utvidet funksjonsområde for enheten kan gjøre hverdagen til den enkelte tryggere, for eksempel ved at den også virker utendørs. Samtidig er det en rekke utfordringer på kommunal side, både organisatorisk og i forhold til anvendelse av teknologi i tjenestene. Det synes som en realistisk strategi av bedriften å ta utgangspunkt i dagens trygghetsalarm hvor grunnfunksjoner og forløp er kjent, og gjennomføre en kontrollert og stegvis påplussing av funksjoner. Kontrollert pilotering i tett samarbeid med kommunal sektor vil være et viktig suksesskriterium

Studie av utløste trygghetsalarmer i syv kommuner. Når og hvorfor utløses trygghetsalarmene?

-Denne studien analyserer utløste trygghetsalarmer registrert av hjemmetjenestene i kommunene Larvik, Farsund, Hægebostad, Drammen, Kristiansand og Skien i perioden januar – april 2016. Data er sammenstilt med annen statistikk over trygghetsalarmer fra Kristiansand, Skien og Oslo. Studien er en del av prosjektet Fremtidens alarmmottak – M4ALMO støttet av Regionale forskningsfond. Dette er delrapport 2-2016 fra prosjektet. Funnene viser at det er flest utløste alarmer i perioden mellom 08:00 og 11:00, dvs. i den perioden hjemmetjenesten vanligvis har flest planlagt oppdrag. Mange av de som utløser alarmen har informasjonsbehov eller etterlyser planlagte besøk, dvs. helt andre behov enn det trygghetsalarmen er ment å dekke. Alarmer utløst nattestid er i mindre grad knyttet til behov for informasjon/samtale enn på dag/kveld, og oftere knyttet til hjelp til toalettbesøk, stell og medisinering/smerter. Bruk av responssenter ser ut til å ha en positiv effekt på reduksjon av feilalarmer som ellers håndteres av utførende hjemmetjeneste. Samtidig er det fortsatt et potensiale i å bedre informasjon mellom responssenter, bruker og hjemmetjeneste for å redusere antall utløste alarmer relatert til informasjonsbehov og venting på planlagte besøk. Oppdragsgiver: Kvinesdal kommune / Regionale forskningsfon

Personaer for å styrke hjemmedialysepasientens rolle i innovasjonsprosessen

Bakgrunn: Det er et mål at minst 30 prosent av dialysepasienter skal benytte hjemmedialyse. Tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten er vesentlig for å øke pasientenes trygghets- og mestringsfølelse i hjemmebehandlingen. Utgangspunktet for studien var en nyrepoliklinikk der sykepleiernes rutiner og støtteverktøy ikke ga rom for å kunne få opp andelen pasienter med hjemmedialyse. En digital oppfølgingsløsning skulle pilottestes. Formålet var å få innsikt i hvilken nytteverdi løsningen hadde, og hvordan den måtte videreutvikles for å møte sykehusets og pasientenes behov. Hensikt: I innovasjonsprosessen fikk sykepleierne ved poliklinikken en aktiv rolle i pilotprosjektet, mens pasientperspektivet var vanskeligere å få frem grunnet pasientenes helsetilstand. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan personaer kunne utvikles for å tydeliggjøre pasientenes behov og forholdet mellom pasientene og helsetjenesten. Vi ønsket også å bidra til mer brukersentrering når teknologi for oppfølging av hjemmebehandling utvikles. Metode: Studien vår er en eksplorativ, kvalitativ og longitudinell casestudie, hvor casen var å prøve ut den digitale oppfølgingsløsningen. Vi samlet inn data gjennom intervjuer, observasjoner og workshoper med pasienter og sykepleiere ved nyrepoliklinikken, ansatte på sykehus og i hjemmesykepleien samt leverandøren. Tematisk analyse av data fra casen la grunnlaget for å utvikle personaer, som senere ble presentert for nyresykepleierne for validering. Resultat: Våre resultater viser stor variasjon i pasientenes behov for oppfølging og metoder for å mestre hverdagen med hjemmedialyse. Disse varierte behovene møtes av sykepleierne, som bruker mye tid på kommunikasjon, logistikk og tilrettelegging for å sikre best mulig behandlingsetterlevelse. De utviklede personaene tar hensyn til dette samspillet. Konklusjon: Bruk av personaer har vært kritisert fordi det kan føre til at man i mindre grad bringer reelle brukere inn i prosessen. I denne studien har vi imidlertid benyttet personaer nettopp fordi muligheten til å bringe svært syke pasienter aktivt inn i innovasjonsprosessen har vært begrenset. Personaer kan i stor grad illustrere samspillet mellom sykepleiere og pasienter og de valgene pasientene tar. I videre arbeid med personaer bør også andre aktører enn pasienten beskrives, som hjemmesykepleien og de pårørende.publishedVersio

Bo lenger hjemme med mobil trygghetsalarm? Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum kommune

-Velferdsteknologi har potensiale til å forbedre livskvalitet for brukere og effektivisere pleie- og omsorgstjenesten. Prosjektet "Trygghetspakken" støttet av Regionalt Forskningsfond, har som mål åprøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger for etablere kunnskap om hvordan dette potensiale kan realiseres i praksis. Mobil trygghetsalarm er en slik velferdsteknologi. Bærum kommune har i rammen av prosjektet inngått et samarbeid med Safemate, SOS International Trygghetssentralen og SINTEF og har pilotert en mobil trygghetsalarm med brukere i hjemmetjenesten. Piloten startet i 2013 og ble avsluttet i april 2015 og har skaffet Bærum kommune mye kunnskap om mobil trygghetsalarm. Piloten har vist at motivasjon og opplæring er viktig for at brukerne skal ta den mobile trygghetsalarmen ordentlig i bruk. Piloten indikerer at mobil trygghetsalarm kan gi brukere mulighet til å bo lenger hjemme, fordi de opplever frihet og trygghet. Alarmen kan også redusere behovet for hjemmetjenester og praktisk bistand. I tillegg til å fungere bra for eldre hjemmeboende, opplever hjemmetjenesten at den mobile trygghetsalarmen kan bli et nyttig verktøy for rehabilitering av personer i alle aldre. Piloten indikerer at denne alarmen for mange brukere kan erstatte dagens analoge trygghetsalarm, men dette er avhengig av sikkerhet knyttet til mobildekning som piloten ikke har adressert. Bærum kommune har konkludert med at kommunen må vurdere å tilby mobil trygghetsalarm som en tjeneste og dette vil gjøres i forbindelse med den forestående digitaliseringen av dagens trygghetsalarmtjeneste

Selvstendig, trygg og aktiv i Larvik. Erfaringer fra velferdsteknologiprosjektet i Larvik kommune

Larvik kommune har pilotert ulike trygghetsteknologier som en del av oppdraget i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Prosjektet tok utgangspunkt i etablert kunnskap knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten og ulike trygghets- og mestringsteknologier for hjemmeboende, og har gjennom systematisk arbeid i tjenesten etablert egne erfaringer og praksisnær kunnskap som et godt fundament for å implementere ulike løsninger i tjenesten. I løpet av prosjektet har kommunen gått fra å pilotere lokaliseringsteknologi til å implementere den som et verktøy i tjenesten. Både brukere og ansatte gir gode tilbakemeldinger på at de opplever dette som et positivt tiltak som trygger de i hverdagen og fungerer i praksis. I prosjektet har Larvik kommune også pilotert og høstet erfaringer med bruk av ulike trygghetsløsninger for hjemmeboende og bruk av elektronisk medisindosett som mestringsteknologi. SINTEF har vært forskningspartner i innovasjonsarbeidet og har bidratt med kunnskap og erfaringer knyttet til teknologi og tjeneste. Det er gjennomført en effektstudie knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi i 2015 og 2016. Det er også etablert tjenesteforløp knyttet til bruk av lokaliserings-teknologi i tjenesten og utviklet en tjenestebeskrivelse for bruk av medisindispenser. Ansattes holdninger og erfaringer med bruk av velferdsteknologi er også kartlagt som en del av prosjektet. Oppdragsgiver: Larvik kommune/Nasjonalt velferdsteknologiprogra

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi

-Resultatene bygger på erfaringer som er innhentet fra seks case, i form av prosjekteksempler, i norske kommuner. De seks casene er valgt ut fra flere kriterier, og representerer en bredde når det gjelder relevante velferdsteknologiske erfaringer. Flere mulige case ble vurdert og drøftet med oppdragsgiver før endelige case ble valgt. De seks casene er hentet fra kommunene: Stavanger og Randaberg, Lyngdal, Drammen, Bærum, Vågå og Nøtterøy

Selvstendig, trygg og aktiv i Larvik. Erfaringer fra velferdsteknologiprosjektet i Larvik kommune

Larvik kommune har pilotert ulike trygghetsteknologier som en del av oppdraget i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Prosjektet tok utgangspunkt i etablert kunnskap knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten og ulike trygghets- og mestringsteknologier for hjemmeboende, og har gjennom systematisk arbeid i tjenesten etablert egne erfaringer og praksisnær kunnskap som et godt fundament for å implementere ulike løsninger i tjenesten. I løpet av prosjektet har kommunen gått fra å pilotere lokaliseringsteknologi til å implementere den som et verktøy i tjenesten. Både brukere og ansatte gir gode tilbakemeldinger på at de opplever dette som et positivt tiltak som trygger de i hverdagen og fungerer i praksis. I prosjektet har Larvik kommune også pilotert og høstet erfaringer med bruk av ulike trygghetsløsninger for hjemmeboende og bruk av elektronisk medisindosett som mestringsteknologi. SINTEF har vært forskningspartner i innovasjonsarbeidet og har bidratt med kunnskap og erfaringer knyttet til teknologi og tjeneste. Det er gjennomført en effektstudie knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi i 2015 og 2016. Det er også etablert tjenesteforløp knyttet til bruk av lokaliserings-teknologi i tjenesten og utviklet en tjenestebeskrivelse for bruk av medisindispenser. Ansattes holdninger og erfaringer med bruk av velferdsteknologi er også kartlagt som en del av prosjektet. Oppdragsgiver: Larvik kommune/Nasjonalt velferdsteknologiprogra

Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer

-Målsettingen med denne rapporten er å belyse og diskutere muligheter og utfordringer med implementering av velferdsteknologi knyttet til boligløsninger og det å klare seg godt i egen bolig. Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samfunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Etter å ha presentert nåværende og fremtidige teknologiske muligheter og utfordringer og drøftet disse i forhold til konkrete delmål med implementering av velferdsteknologi i boliger, avsluttes rapporten med å gi noen anbefalinger knyttet til Husbankens ulike roller som pådriver, kompetanseutvikler og kvalitetssikrer