Eiendomsinvesteringer i et porteføljeperspektiv

Utredningen tar for seg hvordan eiendom kan brukes til å forbedre en totalportefølje bestående av finansielle verdipapirer. I undersøkelsen er investor opptatt av risiko og avkastning. Utredningen er gjennomført som et litteraturstudie. Først tar utredningen for seg forskjellige måter å investere i eiendom på, som er direkte- og indirekte eiendom. Deretter beskrives kort de hyppig brukte avkastningsindekser for eiendom og problemer som indekser basert på verdivurderinger er beheftet med. Videre undersøkes hva som driver eiendomsavkastning og muligheter for diversifikasjon som kan oppnås med eiendom. Artikkelens undersøkelsesmetodikk, datagrunnlag og konklusjoner blir brukt for å trekke slutinger. Det neste temaet som taes opp i utredningen er hvor mye som bør allokeres til eiendom for å oppnå en optimal portefølje. Deretter undersøkes kostnader forbundet med diversifikasjon som informasjons- og forvaltningskostnader. Til slutt brukes to artikler for å belyse hvordan eiendom vil utvikle seg som en aktivaklasse i fremtiden. Deretter konkluderer jeg og kommer med anbefalinger

Skaper høyere grad av aktiv forvaltning meravkastning i fond med høy/lav ESG score?

I denne masteroppgaven går vi dypere inn på hvordan aksjefond sin eksponering mot bærekraftige aksjer i sammenheng med deres grad av aktiv forvaltning påvirker fondsprestasjonen gjennom problemstillingen: «Skaper høyere grad av aktiv forvaltning meravkastning i fond med høy/lav ESG score?» For å besvare problemstillingen undersøker vi aksjefond med hjemsted i Norge og deres avkastning etter kostnader i perioden 2017-2021. Vi undersøker dem ved å konstruere fire fondsporteføljer basert på Morningstars «Portfolio Corporate Sustainability Score» som et måltall for fondenes eksponering mot bærekraft, samt tracking error som et måltall for å bedømme fondenes grad av aktiv forvaltning. Vi benytter oss av rammeverket til Fama French, samt Carhart til å vurdere fondenes meravkastning. Videre benytter vi oss av klassiske prestasjonsmål og t-tester av disse for å undersøke eventuelle forskjeller i prestasjon for varierende grad av aktiv forvaltning. Til slutt kjører vi regresjoner på avkastningen ved å gjennomføre en strategi der man kjøper den mest aktive porteføljen og selger den minst aktive. Oppgaven konkluderes med at det kan virke som at mer aktivitet er bedre ved høy ESG score, mens mindre aktivitet er bedre ved lav ESG score. Vi finner imidlertid ikke solide og gjennomgående bevis for dette og vi kan ikke slå fast at et slikt forhold har funnet sted for vårt utvalg i perioden 2017-2021.nhhma

CHARGING AND DETECTION OF MESOSPHERIC DUST WITH INSTRUMENT SPID ON G-CHASER ROCKET

The Smoke Particle Impact Detector (SPID) was flown on the G-Chaser student rocket that was launched from Andøya on 13 January 2019. SPID is a Faraday cup instrument with applied bias voltages to deflect the ambient plasma and a target area inside the probe designed to measure the dust particles by charge detection. The charging process of the dust particles in the detector is important for interpretation of the measurements and the influence of the charging models is discussed. Preliminary analysis of the SPID observations shows that ambient plasma and sunlight had an influence on the signals; further analysis is needed to retrieve information on impacting dust from the data

Skaper høyere grad av aktiv forvaltning meravkastning i fond med høy/lav ESG score?

I denne masteroppgaven går vi dypere inn på hvordan aksjefond sin eksponering mot bærekraftige aksjer i sammenheng med deres grad av aktiv forvaltning påvirker fondsprestasjonen gjennom problemstillingen: «Skaper høyere grad av aktiv forvaltning meravkastning i fond med høy/lav ESG score?» For å besvare problemstillingen undersøker vi aksjefond med hjemsted i Norge og deres avkastning etter kostnader i perioden 2017-2021. Vi undersøker dem ved å konstruere fire fondsporteføljer basert på Morningstars «Portfolio Corporate Sustainability Score» som et måltall for fondenes eksponering mot bærekraft, samt tracking error som et måltall for å bedømme fondenes grad av aktiv forvaltning. Vi benytter oss av rammeverket til Fama French, samt Carhart til å vurdere fondenes meravkastning. Videre benytter vi oss av klassiske prestasjonsmål og t-tester av disse for å undersøke eventuelle forskjeller i prestasjon for varierende grad av aktiv forvaltning. Til slutt kjører vi regresjoner på avkastningen ved å gjennomføre en strategi der man kjøper den mest aktive porteføljen og selger den minst aktive. Oppgaven konkluderes med at det kan virke som at mer aktivitet er bedre ved høy ESG score, mens mindre aktivitet er bedre ved lav ESG score. Vi finner imidlertid ikke solide og gjennomgående bevis for dette og vi kan ikke slå fast at et slikt forhold har funnet sted for vårt utvalg i perioden 2017-2021

Visualisering av COVID-19 data og søketrender

Siden COVID-19 pandemiens start har nasjoner publisert sine COVID-19 dataer daglig. Det finnes allerede mange nettsteder for å visualisere denne COVID-19 dataen. Mange er knyttet til et spesifikt land, eller vil kun gi en bruker data for nye smittetilfeller og avdøde. Få nettsteder gir innblikk til hvordan søketrender har endret seg under pandemien. Dette prosjektet har som mål til å gi all data til brukerne i relevante visualiseringer. Nettsiden oppnår målet om å gi brukerne mer kontroll over visualiseringene, selvom at ikke alle verktøyene ble fullstendige innen tidsfristen. Resultatet er en nettside som gir veridufll innsikt.Since the COVID-19 pandemic’s start, nations have published their COVID-19 data daily. There are already many sites to visualize this COVID-19 data. Many are tied to a specific nation, or will only give the user data for new confirmed cases and deceased. Few of the sites give an insight into how search trends changed during the pandemic. This project aims to show all of the data available to the user in relevant visualizations. The resulting application succeeds in giving clients more control over visualizations, although some of the tools did not get completed in the allotted time. The result is still a working web application that can give helpful insight

Visualisering av COVID-19 data og søketrender

Siden COVID-19 pandemiens start har nasjoner publisert sine COVID-19 dataer daglig. Det finnes allerede mange nettsteder for å visualisere denne COVID-19 dataen. Mange er knyttet til et spesifikt land, eller vil kun gi en bruker data for nye smittetilfeller og avdøde. Få nettsteder gir innblikk til hvordan søketrender har endret seg under pandemien. Dette prosjektet har som mål til å gi all data til brukerne i relevante visualiseringer. Nettsiden oppnår målet om å gi brukerne mer kontroll over visualiseringene, selvom at ikke alle verktøyene ble fullstendige innen tidsfristen. Resultatet er en nettside som gir veridifull innsikt.Since the COVID-19 pandemic’s start, nations have published their COVID-19 data daily. There are already many sites to visualize this COVID-19 data. Many are tied to a specific nation, or will only give the user data for new confirmed cases and deceased. Few of the sites give an insight into how search trends changed during the pandemic. This project aims to show all of the data available to the user in relevant visualizations. The resulting application succeeds in giving clients more control over visualizations, although some of the tools did not get completed in the allotted time. The result is still a working web application that can give helpful insight

Visualisering av COVID-19 data og søketrender

Siden COVID-19 pandemiens start har nasjoner publisert sine COVID-19 dataer daglig. Det finnes allerede mange nettsteder for å visualisere denne COVID-19 dataen. Mange er knyttet til et spesifikt land, eller vil kun gi en bruker data for nye smittetilfeller og avdøde. Få nettsteder gir innblikk til hvordan søketrender har endret seg under pandemien. Dette prosjektet har som mål til å gi all data til brukerne i relevante visualiseringer. Nettsiden oppnår målet om å gi brukerne mer kontroll over visualiseringene, selvom at ikke alle verktøyene ble fullstendige innen tidsfristen. Resultatet er en nettside som gir veridifull innsikt

Visualisering av COVID-19 data og søketrender

Siden COVID-19 pandemiens start har nasjoner publisert sine COVID-19 dataer daglig. Det finnes allerede mange nettsteder for å visualisere denne COVID-19 dataen. Mange er knyttet til et spesifikt land, eller vil kun gi en bruker data for nye smittetilfeller og avdøde. Få nettsteder gir innblikk til hvordan søketrender har endret seg under pandemien. Dette prosjektet har som mål til å gi all data til brukerne i relevante visualiseringer. Nettsiden oppnår målet om å gi brukerne mer kontroll over visualiseringene, selvom at ikke alle verktøyene ble fullstendige innen tidsfristen. Resultatet er en nettside som gir veridufll innsikt

CHARGING AND DETECTION OF MESOSPHERIC DUST WITH INSTRUMENT SPID ON G-CHASER ROCKET

The Smoke Particle Impact Detector (SPID) was flown on the G-Chaser student rocket that was launched from Andøya on 13 January 2019. SPID is a Faraday cup instrument with applied bias voltages to deflect the ambient plasma and a target area inside the probe designed to measure the dust particles by charge detection. The charging process of the dust particles in the detector is important for interpretation of the measurements and the influence of the charging models is discussed. Preliminary analysis of the SPID observations shows that ambient plasma and sunlight had an influence on the signals; further analysis is needed to retrieve information on impacting dust from the data