En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

Konseptet betinget forsterkning har en viktig plass i systematiske teorier om atferd. I en atferdsanalytisk tradisjon kan betingede forsterkere defineres som stimuli med ervervet forsterkende effekt gjennom sin korrelasjon med ubetingede eller primære forsterkere. Innledningsvis vil det redegjøres for kompleksiteten ved etablering og studering av betinget forsterkning. Prosedyrer for betinging samt empiriske studier som støtter de ulike prosedyrene gjennomgås og drøftes. Det har vært enighet om at betingede forsterkere kan etableres gjennom prosedyrer som springer ut fra både klassisk og operant betinging men manglende systematikk i empiriske studier har gjort det vanskelig å avgjøre hva som er den mest effektive metoden. Mange av operasjonene i disse prosedyrene kan plasseres innenfor begge paradigmene og gjør det vanskelig å skille dem i praksis. Det er allikevel av interesse, ikke minst fordi man i noen tilfeller ikke lykkes i å etablere viktige sosiale stimuli som ros og smil som betingede forsterkere. Det er av flere argumentert for at etablering av sosiale stimuli som betingede forsterkere vil være en forutsetning for etablering av felles oppmerksomhetsferdigheter. Det antydes videre at dette mest effektivt kan gjøres med en operant betingingsprosedyre, ved å etablere nøytrale stimuli som diskriminative stimuli

Effekter av sprintintervalltrening for overkroppen på utholdenhetsprestasjon, aerob kapasitet og arbeidsøkonomi hos kvinnelige langrennsløpere på klassisk rulleski

Introduction: Sprint interval training (SIT) in running and cycling has shown to induce larger metabolic and performance adaptations than continuous endurance training (CET), and may additionally be more effective than CET in improving anaerobic performance and neuromuscular factors. However, limited research is done on the effects of SIT during upper body exercise. Purpose: To compare the effects of upper body SIT with CET in improving endurance performance, peak aerobic capacity, work economy and kinematics in classical roller skiing, as well as upper body strength and power among endurance trained female athletes. Methods: 17 highly trained junior female cross-country skiers (age: 18.1±0.8yrs, maximal oxygen uptake (VO2max): 3.30±0.37 L.min-1) performed an 8-week intervention training period where the sprint interval training group (SIG, n=8) added 2 weekly sessions of six to eight 30-s maximal upper body intervals either using roller board in kneeling position or by roller ski double poling (DP). The control group (CG, n=9) added a weekly session of 45-75min of continuous low-intensity DP on roller skis. Before and after the intervention, the subjects were tested for peak velocity, peak aerobic capacity, work economy, physiological and kinematical responses during incremental DP and diagonal stride (DIA) treadmill roller skiing tests. Additionally, maximal upper body strength (1RM) and average power 40% 1RM in a poling specific strength exercise was measured. Results: There were no significant group effects on the pre-to post-changes in peak velocity in DP or DIA, although CG increased DP peak velocity by 4.5±3.5% (P=0.011). Both groups improved DP VO2peak by 0.3±0.2 L.min-1 in SIG and 0.2±0.2 L.min-1 in CG (both P<0.05). The increases in DP VO2peak did not significantly differ between groups. SIG was more effective than CG in improving DIA VO2max (+0.2±0.1 L.min-1; P=0.033). Additionally, SIG improved 1RM more than CG (+3.2±1.4 kg; P=0.03), with the same tendency occurring for average power (+12.1±5.9 W; P=0.057). Work economy and kinematics (cycle length or rate) did not change significantly within or between groups in any case. Conclusion: Both groups improved peak aerobic capacity in DP, but no significant group differences were found in endurance performance, work economy or kinematics in neither DP nor DIA roller skiing. SIG had larger increases than CG in DIA VO2max, as well as in upper body maximal strength and power. These findings indicate a large potential for female junior skiers to improve their physiological capacities by increased focus on upper body training in general, and that SIT tends to be particularly effective for improving strength and power characteristics. Norsk sammendrag: Introduksjon: Sprintintervalltrening (SIT) i løping og sykling har vist å indusere større metabolske- og prestasjonsadaptasjoner enn kontinuerlig utholdenhetstrening (CET), og kan i tillegg være mer effektiv enn CET i å forbedre anaerob prestasjon og nevromuskulære faktorer. Det er imidlertid begrenset forskning som har undersøkt effektene av SIT på overkroppen. Formål: Å sammenligne effekter av SIT på overkroppen med CET i å forbedre utholdenhetsprestasjon, peak aerob kapasitet, arbeidsøkonomi og kinematikk i klassisk rulleski, samt overkroppsstyrke og -power blant utholdenhetstrente kvinnelige idrettsutøvere. Metode: 17 veltrente kvinnelige junior langrennsløpere (alder: 18.1±0.8 år, maksimalt oksygenopptak (VO2max): 3.30±0.37 L.min-1) gjennomførte en 8-ukers intervensjonstreningsperiode hvor sprintintervalltreningsgruppen (SIG, n=8) la til 2 ukentlige økter bestående av seks til åtte 30-s maksimale overkroppsintervaller utført enten ved knestående bråsterk eller på rulleski staking (DP). Kontrollgruppen (CG, n=9) la til en ukentlig økt ved 45-75min kontinuerlig lav-intensitet DP på rulleski. Før og etter intervensjonen ble subjektene undersøkt for peak hastighet, peak aerob kapasitet, arbeidsøkonomi, fysiologiske og kinematiske responser ved trinnvise rulleskitester i DP og diagonalgang (DIA) på tredemølle. I tillegg ble maksimal overkroppsstyrke (1RM) og gjennomsnittlig power ved 40% av 1RM i en stakespesifikk styrkeøvelse undersøkt. Resultat: Det var ingen signifikant gruppeeffekt på pre-til post endring i peak hastighet i DP eller DIA, selv om CG økte peak hastighet i DP med 4.5±3.5% (P=0.011). Begge gruppene forbedret DP VO2peak med 0.3±0.2 L.min-1 i SIG og 0.2±0.2 L.min-1 i CG (begge P<0.05). Økningene i DP VO2peak utgjorde ingen signifikant forskjell mellom gruppene. SIG var mer effektiv enn CG i å forbedre DIA VO2max (+0.2±0.1 L min-1; P=0.033). I tillegg forbedret SIG 1RM mer enn CG (+3.2±1.4; P=0.03) med samme tendens for gjennomsnittlig power (+12.1±5.9W; P=0.057). Arbeidsøkonomi og kinematikk (sykluslengde eller frekvens) endret seg ikke signifikant, verken innenfor eller mellom gruppene i ethvert tilfelle. Konklusjon: Begge gruppene forbedret peak aerob kapasitet i DP, men ingen signifikant gruppeforskjell ble funnet for utholdenhetsprestasjon, arbeidsøkonomi eller kinematikk i verken DP eller DIA på rulleski. SIG hadde større økning enn CG i DIA VO2max, samt i maksimal styrke og power på overkroppen. Disse funnene indikerer et stort potensial for kvinnelige junior skiløpere i å forbedre deres fysiologiske kapasitet ved økt fokus på trening av overkroppen generelt, og at SIT tenderer mot å være spesielt effektiv i å forbedre styrke- og powerkarakteristikker

Reflections on historical and future aspects of behavior analysis

The Norwegian Association of Behavior Analysis celebrated its 40th anniversary in 2013. At the annual meeting, we arranged a symposium on the historical and future trends in behavior analysis. Ten people agreed to be part of a panel in this symposium. The panel included national and international behavior analysts, both senior and younger behavior analysts and students within the field. The panel members were given 13 questions beforehand so they could prepare their answers. Two of the questions were mandatory, but they could choose three additional questions to answer. The panel members presented a variety of important areas to which behavior analysis has contributed and addressed some of the future impacts behavior analysis may have on society. The panelists’ presentations are written as arguments we found to be the most interesting and is not meant to be a direct reproduction of their statements. In the discussion section, we highlight two important areas based on the statements raised by the panelists. Hence, we argue that behavior analysis has great potential and that it is important to improve the interdisciplinary perspective. In conclusion, we suggest some further actions that can be done in time to come

The Relentless Attempt to Perfect the 2-Stent Technique∗

<p><b>Individual data points for one repetition maximum before (a) and after the intervention period (b) and for average power at 40% of one repetition maximum before (c) and after the intervention period (d) for the upper-body sprint-interval training group (SIG) and the control group (CG).</b> Mean values are represented by the thick line with black circles. Significant within-group changes: *p<0.05, **p<0.001; Significant different change from pre to post between groups: ^#p<0.05.</p

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

Konseptet betinget forsterkning har en viktig plass i systematiske teorier om atferd. I en atferdsanalytisk tradisjon kan betingede forsterkere defineres som stimuli med ervervet forsterkende effekt gjennom sin korrelasjon med ubetingede eller primære forsterkere. Innledningsvis vil det redegjøres for kompleksiteten ved etablering og studering av betinget forsterkning. Prosedyrer for betinging samt empiriske studier som støtter de ulike prosedyrene gjennomgås og drøftes. Det har vært enighet om at betingede forsterkere kan etableres gjennom prosedyrer som springer ut fra både klassisk og operant betinging men manglende systematikk i empiriske studier har gjort det vanskelig å avgjøre hva som er den mest effektive metoden. Mange av operasjonene i disse prosedyrene kan plasseres innenfor begge paradigmene og gjør det vanskelig å skille dem i praksis. Det er allikevel av interesse, ikke minst fordi man i noen tilfeller ikke lykkes i å etablere viktige sosiale stimuli som ros og smil som betingede forsterkere. Det er av flere argumentert for at etablering av sosiale stimuli som betingede forsterkere vil være en forutsetning for etablering av felles oppmerksomhetsferdigheter. Det antydes videre at dette mest effektivt kan gjøres med en operant betingingsprosedyre, ved å etablere nøytrale stimuli som diskriminative stimuli

Organic Contaminations in Sub-Marine AC and DC High-Voltage Cables

In dielectric insulating materials subjected to alternating electric fields there are energy losses associated with polarization mechanisms and resistivity. A typical dielectric material used for insulation of high voltage sub-marine cables is cross-linked polyethylene (XLPE) produced from polyethylene (PE). Under production, PE can stagnate in high temperature thermal zones and consequently be subjected to thermal oxidation that introduces polar carbonyl groups to the polyethylene chain, which leads to increased energy losses, inferior insulating properties and subsequent degradation and eventually breakdown and failure of the cable.The oxidized polyethylene can contaminate the insulating material in the form of microscopic particles embedded in the material, that are difficult to detect and separate from the polyethylene granulate. In this work the focus have been on documenting the fundamental properties of the oxidized XLPE contaminations, such as complex permittivity, associated energy losses and breakdown strengths, compared to that of un-oxidized XLPE.In this thesis the thermal oxidation process of XLPE and PE has been studied in order to determine the degree of oxidation and carbonyl contents, using Fourier transform infra red spectroscopy. Three real contaminations was found, investigated and categorized. The contaminations was replicated through thermal oxidation of XLPE samples in a ventilated heat cabin at 170˚C.The electrical properties of replicated contaminations has been investigated using dielectric spectroscopy and breakdown strength-tests. At 50Hz the real relative per- mittivities is measured to be ε' = 2.30 for un-oxidized XLPE, ε' = 2.57 for category 1 samples, ε' = 2.72 for category 2 samples and ε' = 4.19 for category 3 samples.The lossy polarization process is characterized by the imaginary part of the permittivity ε''. It is seen that the dielectric losses are indeed increasing with the presence of polar carbonyl group, as expected from theoretical considerations. It is also seen that ε'' in oxidized samples increases as the frequency decreases, which indicates that the conductive process dominates the low frequency domain, and that the DC conductivity is higher in contaminations than in un-oxidized XLPE. Break- down tests was preformed using the ASTM D149 standard for dielectric breakdown testing.It was observed a decrease in breakdown strength in oxidized XLPE. The breakdown strengths decreased from (55.31±31)kV/mm in un-oxidized XLPE to (24.07±12.88) kV/mm in the most oxidized category 3 XLPE sample.As a consequence of the theories and experimental results presented in this work, it can be said that there is a causal relation between dielectric losses and breakdown strengths in oxidized XLPE material which can be sumerized as follows: The intro- duction of polar carbonyl groups through thermal oxidation to polyethylene causes increased permittivities and dielectric losses. Subsequently there will be a decrease in electric breakdown strength of the XLPE insulation. Contaminations of oxidized material embedded in a solid insulation system may pose a reliability issue and may eventually be the cause of breakdown and failure of the cable

Effekter av sprintintervalltrening for overkroppen på utholdenhetsprestasjon, aerob kapasitet og arbeidsøkonomi hos kvinnelige langrennsløpere på klassisk rulleski

Introduction: Sprint interval training (SIT) in running and cycling has shown to induce larger metabolic and performance adaptations than continuous endurance training (CET), and may additionally be more effective than CET in improving anaerobic performance and neuromuscular factors. However, limited research is done on the effects of SIT during upper body exercise. Purpose: To compare the effects of upper body SIT with CET in improving endurance performance, peak aerobic capacity, work economy and kinematics in classical roller skiing, as well as upper body strength and power among endurance trained female athletes. Methods: 17 highly trained junior female cross-country skiers (age: 18.1±0.8yrs, maximal oxygen uptake (VO2max): 3.30±0.37 L.min-1) performed an 8-week intervention training period where the sprint interval training group (SIG, n=8) added 2 weekly sessions of six to eight 30-s maximal upper body intervals either using roller board in kneeling position or by roller ski double poling (DP). The control group (CG, n=9) added a weekly session of 45-75min of continuous low-intensity DP on roller skis. Before and after the intervention, the subjects were tested for peak velocity, peak aerobic capacity, work economy, physiological and kinematical responses during incremental DP and diagonal stride (DIA) treadmill roller skiing tests. Additionally, maximal upper body strength (1RM) and average power 40% 1RM in a poling specific strength exercise was measured. Results: There were no significant group effects on the pre-to post-changes in peak velocity in DP or DIA, although CG increased DP peak velocity by 4.5±3.5% (P=0.011). Both groups improved DP VO2peak by 0.3±0.2 L.min-1 in SIG and 0.2±0.2 L.min-1 in CG (both P<0.05). The increases in DP VO2peak did not significantly differ between groups. SIG was more effective than CG in improving DIA VO2max (+0.2±0.1 L.min-1; P=0.033). Additionally, SIG improved 1RM more than CG (+3.2±1.4 kg; P=0.03), with the same tendency occurring for average power (+12.1±5.9 W; P=0.057). Work economy and kinematics (cycle length or rate) did not change significantly within or between groups in any case. Conclusion: Both groups improved peak aerobic capacity in DP, but no significant group differences were found in endurance performance, work economy or kinematics in neither DP nor DIA roller skiing. SIG had larger increases than CG in DIA VO2max, as well as in upper body maximal strength and power. These findings indicate a large potential for female junior skiers to improve their physiological capacities by increased focus on upper body training in general, and that SIT tends to be particularly effective for improving strength and power characteristics. Norsk sammendrag: Introduksjon: Sprintintervalltrening (SIT) i løping og sykling har vist å indusere større metabolske- og prestasjonsadaptasjoner enn kontinuerlig utholdenhetstrening (CET), og kan i tillegg være mer effektiv enn CET i å forbedre anaerob prestasjon og nevromuskulære faktorer. Det er imidlertid begrenset forskning som har undersøkt effektene av SIT på overkroppen. Formål: Å sammenligne effekter av SIT på overkroppen med CET i å forbedre utholdenhetsprestasjon, peak aerob kapasitet, arbeidsøkonomi og kinematikk i klassisk rulleski, samt overkroppsstyrke og -power blant utholdenhetstrente kvinnelige idrettsutøvere. Metode: 17 veltrente kvinnelige junior langrennsløpere (alder: 18.1±0.8 år, maksimalt oksygenopptak (VO2max): 3.30±0.37 L.min-1) gjennomførte en 8-ukers intervensjonstreningsperiode hvor sprintintervalltreningsgruppen (SIG, n=8) la til 2 ukentlige økter bestående av seks til åtte 30-s maksimale overkroppsintervaller utført enten ved knestående bråsterk eller på rulleski staking (DP). Kontrollgruppen (CG, n=9) la til en ukentlig økt ved 45-75min kontinuerlig lav-intensitet DP på rulleski. Før og etter intervensjonen ble subjektene undersøkt for peak hastighet, peak aerob kapasitet, arbeidsøkonomi, fysiologiske og kinematiske responser ved trinnvise rulleskitester i DP og diagonalgang (DIA) på tredemølle. I tillegg ble maksimal overkroppsstyrke (1RM) og gjennomsnittlig power ved 40% av 1RM i en stakespesifikk styrkeøvelse undersøkt. Resultat: Det var ingen signifikant gruppeeffekt på pre-til post endring i peak hastighet i DP eller DIA, selv om CG økte peak hastighet i DP med 4.5±3.5% (P=0.011). Begge gruppene forbedret DP VO2peak med 0.3±0.2 L.min-1 i SIG og 0.2±0.2 L.min-1 i CG (begge P<0.05). Økningene i DP VO2peak utgjorde ingen signifikant forskjell mellom gruppene. SIG var mer effektiv enn CG i å forbedre DIA VO2max (+0.2±0.1 L min-1; P=0.033). I tillegg forbedret SIG 1RM mer enn CG (+3.2±1.4; P=0.03) med samme tendens for gjennomsnittlig power (+12.1±5.9W; P=0.057). Arbeidsøkonomi og kinematikk (sykluslengde eller frekvens) endret seg ikke signifikant, verken innenfor eller mellom gruppene i ethvert tilfelle. Konklusjon: Begge gruppene forbedret peak aerob kapasitet i DP, men ingen signifikant gruppeforskjell ble funnet for utholdenhetsprestasjon, arbeidsøkonomi eller kinematikk i verken DP eller DIA på rulleski. SIG hadde større økning enn CG i DIA VO2max, samt i maksimal styrke og power på overkroppen. Disse funnene indikerer et stort potensial for kvinnelige junior skiløpere i å forbedre deres fysiologiske kapasitet ved økt fokus på trening av overkroppen generelt, og at SIT tenderer mot å være spesielt effektiv i å forbedre styrke- og powerkarakteristikker

Enkle funksjonelle analyser av upassende verbal atferd

Bakgrunnen for denne artikkelen var et framlegg ved forseminaret til NAFOs årsmøteseminar i 2014 som omhandlet funksjonelle analyser. Poenget med innlegget var tredelt. Det ble først presentert et forslag til hvordan enkle funksjonelle analyser av upassende verbal atferd kan arrangeres. Det neste poenget var å vise hvordan kategorisering i responsklasser, registrering og enkle funksjonelle analyser kan gjøres. Til sist ble gitt eksempler fra egen praksis på hvordan resultatet av analysene kan brukes til å lage funksjonsbaserte tiltak for å øke adekvat og passende verbal atferd hos målpersoner, blant annet gjennom å øke presisjon av nærpersoners lytteratferd gjennom prinsipper fra differensiell forsterkning

Reflections on historical and future aspects of behavior analysis

The Norwegian Association of Behavior Analysis celebrated its 40th anniversary in 2013. At the annual meeting, we arranged a symposium on the historical and future trends in behavior analysis. Ten people agreed to be part of a panel in this symposium. The panel included national and international behavior analysts, both senior and younger behavior analysts and students within the field. The panel members were given 13 questions beforehand so they could prepare their answers. Two of the questions were mandatory, but they could choose three additional questions to answer. The panel members presented a variety of important areas to which behavior analysis has contributed and addressed some of the future impacts behavior analysis may have on society. The panelists’ presentations are written as arguments we found to be the most interesting and is not meant to be a direct reproduction of their statements. In the discussion section, we highlight two important areas based on the statements raised by the panelists. Hence, we argue that behavior analysis has great potential and that it is important to improve the interdisciplinary perspective. In conclusion, we suggest some further actions that can be done in time to come