398 research outputs found

    Når det reguleres for både boligprisvekst og befolkningsvekst, hvordan er den justerte veksten i små sparebanker? Og klarer de å vokse like mye som større banker?

    Get PDF
    Masteroppgave økonomi og administrasjon BE501 - Universitetet i Agder 2016Sparebanker har i Norge en stor plass i økonomien, men også sterke bånd til den norske befolkningen og de lokale kommunene. De senere tiår har antallet norske sparebanker stadig blitt færre som følge av større konkurranse og ønske om færre men sterkere banker (Sparebankforeningen, 2016). Samtidig har vi sett en ekstremt høy vekst i boligprisene i landet og med tanke på at sparebanker tiltrekker seg mesteparten av sine kunder via boliglån, finnes det et interessant forhold mellom disse to. Denne oppgaven har som mål å se på hvorvidt sparebankene har klart å vokse i takt med denne store økningen i boligpriser, og også i forhold til økningen i befolkningen i tidsperioden 2004-2014. Analysen viste at dette har sparebankene klart i stor grad. Tallene viser at 44 av de 48 sparebankene som er blitt undersøkt har skapt en vekst som går forbi veksten i boligprisene og befolkningen i de kommunene de hovedsakelig opererer i. Det var store variasjoner i sparebankenes vekst og interessant nok viste det seg også at de med størst vekst hadde høyere innskuddsdekning enn de med lavest vekst. Sparebanker er ikke de eneste bankene vi har i landet. Det finnes også rundt 40 regions- og forretningsbanker, inkludert utenlandske (Finans Norge, 2016). Med dette som bakgrunn kom det frem en interesse om å undersøke sparebankenes vekst i forhold til disse større aktørene. Nå ble det ikke gjort sammenligninger med samtlige andre banker i landet, men heller et lite utvalg pluss DNB. Tallene som kom frem var tydelige. Regionsbankene og DNB har gjennomsnittlige større vekst enn hva sparebankene de konkurrerer mot hadde. Det kom også frem at sparebankene har en høyere innskuddsdekning og egenkapital prosent enn regionsbankene og DNB og virket bedre utrustet for svingninger i økonomien. Alt i alt har sparebankene i Norge prestert godt de siste årene. De har nytt godt av boligprisveksten i landet og stiller med gode tall hva angår viktige faktorer som innskuddsdekning og egenkapitalprosent. Men som nevnt har de fortsatt utfordringer knyttet til konkurransen med de største bankene

    Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD : Kritisk diskursanalyse av den nye retningslinjen om ADHD

    Get PDF
    Aktualitet, formål og problemstilling: Antall elever med ADHD-diagnose i skolen er stadig økende. Diagnosen er kjent for folk flest, og forbindes ofte med urolige barn og unge med utfordringer knyttet til blant annet skole. I møte med hjelpeapparatet blir elever, foreldre og pedagoger forklart at atferden er symptomer på en biologisk ubalanse i hjernen som skyldes nevrologiske og i noen tilfeller genetiske faktorer. Ofte blir sentralstimulerende midler i form av tabletter løsningen sammen med enkle, (spesial)pedagogiske tilrettelegginger i skolen. Kritikerne av den medisinske forståelsen av ADHD åpner derimot for at det kan være andre årsaker som ligger bak atferden som tolkes som symptomer på ADHD, og stiller spørsmål til diagnosens gyldighet. Denne oppgaven har til hensikt å undersøke hvordan Helsedirektoratet i sin nye, nasjonal faglige retningslinje om ADHD, utgitt desember 2014, forstår ADHD, og hvilke konsekvenser denne framstillingen kan ha for samfunnet generelt, og for skolen spesielt. Oppgavens tittel er «Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD: Kritisk diskursanalyse av den nye retningslinjen om ADHD», og problemstillingen lyder: Hvilke diskurser om ADHD ligger til grunn for utarbeidelsen av nasjonal faglig retningslinje, og hvordan uttrykkes disse i den ferdige Retningslinjen

    Die Anrede als Intervention: Eine empirische Untersuchung zu Anredeformen von Professionellen in der Sozialen Arbeit am Beispiel der Sozialpädagogischen Familienhilfe

    Get PDF
    Die Arbeit wurde mit dem Förderpreis für herausragende Abschlussarbeiten auf dem Gebiet der Sozialen Arbeit 2013 des Deutschen Berufsverbandes Soziale Arbeit (DBSH) und des Fachbereichstages Soziale Arbeit (FBTS) ausgezeichnet. Die Verfasserin bearbeitet in dieser Arbeit die relevante Frage nach Anredeformen von Professionellen in der Sozialen Arbeit am Beispiel der Sozialpädagogischen Familienhilfe (SPFH). Durch eine kleine qualitative Untersuchung subjektiver Sichtweisen von MitarbeiterInnen aus dem Arbeitsfeld SPFH nimmt sie zudem eine bislang kaum beachtete Forschungslücke auf. Die Arbeit führt konzentriert, umfassend und schlüssig in den komplexen Kontext des Forschungsfeldes ein. Neben der Darstellung relevanter und neuer empirischer Ergebnisse führt die sie zusätzlich eine theoretische Abstraktion der Ergebnisse sowie eine überzeugende Schlussbetrachtung durch. In der Einleitung nimmt Frau Sehm-Schurig zunächst einen inhaltlich substanziellen Auftakt vor, um die hier eingebrachten Aspekte zum Thema in den folgenden Kapiteln theoretisch zu klären bzw. zu vertiefen. Zunächst wird die Leserin / der Leser u.a. im Rückgriff auf Ergebnisse aus der Linguistik über unterschiedliche Dimensionen des Themas „Anrede“ informiert. Im Anschluss daran werden wesentliche (Struktur-)Merkmale des Arbeitsfeldes „Sozialpädagogische Familienhilfe“ aufgeführt. Der „Forschungsstand“ im Kapitel 3 verweist auf empirische Ergebnisse aus Studien mit ähnlichen Schwerpunkten und arbeitet ansonsten die Forschungslücke zur o.g. Fragstellung deutlich heraus. Die Ergebnisdarstellung im Kapitel 5 ist aufgrund von Belegzitaten aus den geführten Interviews schlüssig und nachvollziehbar aufgeführt. Besonders ergiebig erweist sich der von Sehm-Schurig eingebrachte Begriff des Regulativs, um die intentionale Verwendung von Anrede zu kennzeichnen. Das Kapitel 5 ist wegen der hohen empirischen Dichte und der begleitenden Interpretation sowohl für Theoretiker als auch für Praktiker der Sozialen Arbeit besonders lesenswert und führt zu einer hohen Sensibilisierung zur Frage von Anredeformen. Für die Diskussion der Ergebnisse im Kapitel 6 führt die Autorin Schaubilder ein, um die zumeist theoretisch geführte Abstraktion sehr gut zu veranschaulichen. Dieser Teil der Arbeit ist gefüllt mit zahlreichen bemerkenswerten Aussagen, die im Punkt 6.4. „Zusammenfassung und Fazit“ hervorragend gebündelt werden. Dieser Abschnitt endet mit empirisch gestützten Hypothesen aus dem Forschungsprozess der Arbeit.:1 Einleitung 2 2 Theoretischer Rahmen 3 2.1 Anrede 3 2.1.1 Funktion von Anrede 5 2.1.2 Modell der Macht/Status- und Solidaritätssemantik 6 2.1.3 Theorie der Standard-Anreden 10 2.1.4 Standardanreden als Möglichkeitsraum 13 2.1.5 Missverständnisse 14 2.1.6 Implizites Wissen 16 2.2 Sozialpädagogische Familienhilfe 18 2.2.1 Symmetrie und Asymmetrie 21 2.2.2 Nähe und Distanz 22 2.2.3 Das Arbeitsbündnis 24 2.2.4 Intervention 25 3 Forschungsstand 28 3.1 Gesprächsstrategien in der Sozialpädagogischen Familienhilfe 29 3.2 Interventionsstrategien in der Sozialpädagogischen Familienhilfe 31 3.3 Der institutionelle Kontext von Sozialpädagogischer Familienhilfe 32 3.4 Die Anrede in der Pflege 34 3.5 Zusammenfassung 35 4 Dokumentation des Forschungsprozesses 36 4.1 Forschungsanliegen 36 4.2 Vorannahmen 36 4.3 Forschungsfrage 37 4.4 Praxisrelevanz 37 4.5 Weiterführendes Forschungsinteresse 38 4.6 Methodologie 39 4.6.1 Das Problemzentrierte Interview 39 4.6.1.1 Kurzfragebogen 41 4.6.1.2 Leitfaden 41 4.6.1.3 „Anredepraxis als Möglichkeitsraum“ - ein Instrument 42 4.6.1.4 Die Sozialpädagogischen Familienhilfe als untersuchtes Handlungsfel 42 4.6.2 Die Wahl der InterviewpartnerInnen 43 4.7 Datenerhebung 43 4.7.1 Kontaktaufnahme 43 4.7.2 Durchführung der Interviews 44 4.7.3 Auswertung der Interviews 45 4.7.4 Validierung 45 5 Darstellung der Ergebnisse 46 5.1 Fallporträts 46 5.1.1 AM1: „Ich bin anders“ 46 5.1.2 AW2: „Ich hab so die strukturierende Rolle“ 47 5.2 Ergebnisse 48 5.2.1 Anrede als Regulativ für Distanz 49 5.2.1.1 Charakterisierung von KlientInnen und pädagogische Intention 49 5.2.1.2 Abstand, um arbeiten zu können 49 5.2.1.3 Anrede zur distanzierenden Rollenklärung 50 5.2.1.4 Anredewechsel als Distanzregulierung 50 5.2.2 Anrede als Regulativ für Nähe 52 5.2.3 Verhinderung von Nähe 53 5.2.4 Anrede zur Vergewisserung und Darstellung einer Rolle 54 5.2.4.1 Respektiert werden wollen 54 5.2.4.2 Verbünden wollen 55 5.2.5 Anrede als Produkt von Gemeinsamkeit 56 5.2.6 Anrede im institutionellen Raum 57 5.2.7 Persönliche und berufliche Erfahrungen mit Anrede 58 5.2.7.1 Familie 58 5.2.7.2 Anrede zwischen Hierarchie und Beziehung 58 5.2.7.3 Handlungsfeld und Haltung 59 6 Diskussion 61 6.1 Interpretationen von Anredeverwendung - ein Möglichkeitsraum 61 6.2 Der Anredewunsch 62 6.3 Der Anredewechsel 63 6.3.1 Verbünden wollen 65 6.3.2 Konflikte 65 6.3.3 Besondere Anredekonstellationen und Interpretationen 66 6.4 Zusammenfassung und Fazit 67 Literaturverzeichnis 7

    Debt Sustainability Revisited

    Get PDF
    The present course of assessing debt sustainability – toward further econometric sophistication – risks being more harmful than helpful. To develop support for this claim, this paper first recounts what economic theory says about sovereign debt, and then continues by analysing the methodology and approach that the assessment of debt sustainability rests on today. Building on these accounts, this paper argues that debt sustainability should be lifted away from the narrow econometric seat where it is now found and, instead, should be placed in between problem debt on the one side and economic and social human rights on the other. The paper concludes by proposing an orderly framework promoting equal rights of debtor and creditor nations in debt negotiations. Importantly, it is up to the indebted nation to decide on the sustainability of its sovereign debt, not the creditors

    Changes of hand switching costs during bimanual sequential learning

    Get PDF
    Many tasks in our daily life demand not only the use of different fingers of one hand in a serial fashion, but also to alternate from one hand to the other. Here, we investigated performance in a bimanual serial reaction time task (SRTT) with particular emphasis on learning-related changes in reaction time (RT) for consecutive button presses for homologous index- and middle fingers. The bimanual SRTT consisted of sequential button presses either with the left or right index- and middle-finger to a series of visual letters displayed on a computer screen. Each letter was assigned a specific button press with one of four fingers. Two outcome measures were investigated: (a) global sequence learning as defined by the time needed to complete a 15-letter SRTT sequence and (b) changes in hand switch costs across learning. We found that bimanual SRTT resulted in a global decrease in RT during the time course of learning that persisted for at least two weeks. Furthermore, RT to a button press showed an increase when the previous button press was associated with another hand as opposed to the same hand. This increase in RT was defined as switch costs. Hand switch costs significantly decreased during the time course of learning, and remained stable over a time of approximately two weeks. This study provides evidence for modulations of switch costs during bimanual sequence learning, a finding that might have important implications for theories of bimanual coordination and learning

    Modulation of Somatosensory Alpha Rhythm by Transcranial Alternating Current Stimulation at Mu-Frequency

    Get PDF
    Introduction: Transcranial alternating current stimulation (tACS) is emerging as an interventional tool to modulate different functions of the brain, potentially by interacting with intrinsic ongoing neuronal oscillations. Functionally different intrinsic alpha oscillations are found throughout the cortex. Yet it remains unclear whether tACS is capable of specifically modulating the somatosensory mu-rhythm in amplitude. Objectives: We used tACS to modulate mu-alpha oscillations in amplitude. When compared to sham stimulation we expected a modulation of mu-alpha oscillations but not visual alpha oscillations by tACS. Methods: Individual mu-alpha frequencies were determined in 25 participants. Subsequently, blocks of tACS with individual mu-alpha frequency and sham stimulation were applied over primary somatosensory cortex (SI). Electroencephalogram (EEG) was recorded before and after either stimulation or sham. Modulations of mu-alpha and, for control, visual alpha amplitudes were then compared between tACS and sham. Results: Somatosensory mu-alpha oscillations decreased in amplitude after tACS was applied at participants’ individual mu-alpha frequency. No changes in amplitude were observed for sham stimulation. Furthermore, visual alpha oscillations were not affected by tACS or sham, respectively. Conclusion: Our results demonstrate the capability of tACS to specifically modulate the targeted somatosensory mu-rhythm when the tACS frequency is tuned to the individual endogenous rhythm and applied over somatosensory areas. Our results are in contrast to previously reported amplitude increases of visual alpha oscillations induced by tACS applied over visual cortex. Our results may point to a specific interaction between our stimulation protocol and the functional architecture of the somatosensory system

    Distributed networks for auditory memory differentially contribute to recall precision

    Get PDF
    Re-directing attention to objects in working memory can enhance their representational fidelity. However, how this attentional enhancement of memory representations is implemented across distinct, sensory and cognitive-control brain network is unspecified. The present fMRI experiment leverages psychophysical modelling and multivariate auditory-pattern decoding as behavioral and neural proxies of mnemonic fidelity. Listeners performed an auditory syllable pitch-discrimination task and received retro-active cues to selectively attend to a to-be-probed syllable in memory. Accompanied by increased neural activation in fronto-parietal and cingulo-opercular networks, valid retro-cues yielded faster and more perceptually sensitive responses in recalling acoustic detail of memorized syllables. Information about the cued auditory object was decodable from hemodynamic response patterns in superior temporal sulcus (STS), fronto-parietal, and sensorimotor regions. However, among these regions retaining auditory memory objects, neural fidelity in the left STS and its enhancement through attention-to-memory best predicted individuals’ gain in auditory memory recall precision. Our results demonstrate how functionally discrete brain regions differentially contribute to the attentional enhancement of memory representations
    • …
    corecore