XRound : A reversible template language and its application in model-based security analysis

Successful analysis of the models used in Model-Driven Development requires the ability to synthesise the results of analysis and automatically integrate these results with the models themselves. This paper presents a reversible template language called XRound which supports round-trip transformations between models and the logic used to encode system properties. A template processor that supports the language is described, and the use of the template language is illustrated by its application in an analysis workbench, designed to support analysis of security properties of UML and MOF-based models. As a result of using reversible templates, it is possible to seamlessly and automatically integrate the results of a security analysis with a model. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved

Hva er en lærende skole? : En sammenlikning mellom politiske dokumenter og organisasjonsteori.

Problemområde/problemstilling: Norge har gode forutsetninger for å skape en kvalitetsskole, med mye ressurser og en høyt utdannet befolkning (St.meld. nr. 30 (2003–2004): 12). Til tross for dette viser det seg at elevenes kunnskapsnivå ikke er så bra som vi forventer. Gjennom blant annet internasjonale tester som PISA og PIRLS avdekkes store forskjeller i elevenes læringsutbytte, og det viser seg at en høy andel elever tilegner seg for dårlige grunnleggende ferdigheter (PISA 2006; St.meld. nr. 30 (2003–2004): 7). For å bedre elevenes skoleresultater satte Utdannings- og forskningsdepartementet i gang arbeidet med en ny utdanningsreform som fikk navnet Kunnskapsløftet. En viktig del av Kunnskapsløftet var at skolene må utvikle seg til lærende organisasjoner, også kalt lærende skoler. På bakgrunn av dette er den overordnede problemstillingen i oppgaven som følger: • Hva er en lærende skole? Ut fra problemstillingen utledes følgende underspørsmål: o Er en lærende skole det samme som en lærende organisasjon? o Er organisasjonslæring en del av en lærende skole? o Er kunnskapsskaping en del av en lærende skole? o Gir betegnelsen lærende skole nye praktiske føringer? Metode: Den metodiske tilnærmingen i oppgaven tar utgangspunkt i teori- og dokumentanalyse. Det er sentrale styringsdokumenter for Kunnskapsløftet og relevant teori som ligger til grunn for analyse og diskusjon, med hermeneutikken som vitenskapelig fundament. Kilder: Hovedkilden i oppgaven er ”En snarvei til Kompetanseberetningen for Norge 2005, Lærer elevene mer på lærende skoler?”. Dokumentet har til hensikt å få fram hva som kjennetegner lærende skoler. I tillegg nevner jeg tre andre styringsdokumenter som sier noe om skolen som lærende organisasjon: St.meld. nr. 30 (2003–2004), Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og en artikkelstafett om lærende skoler på Utdanningsdirektoratets hjemmesider (Nettsted A, Forord til artikkelstafetten). Oppgavens teoretiske grunnlag baserer seg på Argyris & Schön (1978), Peter Senge (1990) og Nonaka & Takeuchi (1995). Resultater/hovedkonklusjoner: Den overordnede målsettingen i denne oppgaven er å se nærmere på begrepet ”lærende skole”. Det er gjort ved å analysere sentrale styringsdokumenter og sette innholdet i disse opp mot relevant organisasjonsteori. Konklusjonen i oppgaven kan summeres i fire punkter basert på underspørsmålene i problemstillingen. • Dokumentenes beskrivelser av lærende skoler skiller seg fra tradisjonell teori om lærende organisasjoner, blant annet ved at lærende skoler har er et her-og-nå-perspektiv, mens lærende organisasjoner er framtids- og visjonsorienterte. Dokumentenes beskrivelse av lærende skoler bygger på teori av Senge (1990), men det vektlegges ikke at lærende skoler må fremme de fem disiplinene som Senge hevder er avgjørende for å skape en lærende organisasjon. • Dokumentene bygger også på Argyris & Schön (1978) og mener at organisasjonslæring er en del av lærende skoler. Jeg hevder at dette ikke er tilfellet. Dokumentenes beskrivelse av lærende skoler legger stor vekt på individuell læring og læring i fellesskap, mens de viktigste aspektene ved organisatorisk læring blir utelatt. Organisasjonslæring slik Argyris & Schön (1978) beskriver det, er dermed ikke en selvfølgelig del av lærende skoler. • Det å skape kunnskap på grunnlag av erfaringer er en del av lærende skoler, slik det beskrives i dokumentene. I oppgaven argumenterer jeg for at organisatorisk kunnskapsskaping slik Nonaka & Takeuchi (1995) presenterer det, ikke er en del av lærende skoler. I teorien er det fire avgjørende kunnskapsprosesser som må finne sted. Det er sosialisering, eksternalisering, kodifisering og internalisering. I dokumentene blir ikke disse kunnskapsprosessene vektlagt, og lite tyder på at organisatorisk kunnskapsskaping er en bevisst del av lærende skoler. • Til slutt spør jeg om begrepet lærende skoler gir nye praktiske føringer. Min analyse viser at begrepet lærende skoler slik det fremstilles i dokumentene, i liten grad tilfører noe nytt i skolen. De momentene som er viktige for lærende skoler, var også viktige deler av skolen før innføringen av begrepet lærende skoler. Lærende skoler beskrives som skoler som er lærende organisasjoner (Snarveien 2005). Selv om beskrivelsen av lærende skoler ikke er identisk med teori om lærende organisasjonsteori, eller annen organisasjonsteori som brukes, er det ikke dermed unødvendig å komme inn på begrepet lærende skoler. Lærere i dagens skole står overfor utfordrende oppgaver som stiller mange motstridende krav. Å tilfredsstille kravene og bidra til å skape en skole alle er fornøyde med, kan til tider være tungt. Dersom lærerne og skolene får nye mål å jobbe for, kan det kanskje gi ny motivasjon til arbeidet. Arbeidet mot å bli lærende skoler kan dermed ha en motiverende virkning på skoleutviklingen, som er avgjørende for å oppnå den skolen vi ønsker å ha

Formalizing Threat Models for Virtualized Systems

We propose a framework, called FATHoM (FormAlizing THreat Models), to define threat models for virtualized systems. For each component of a virtualized system, we specify a set of security properties that defines its control responsibility, its vulnerability and protection states. Relations are used to represent how assumptions made about a component’s security state restrict the assumptions that can be made on the other components. FATHoM includes a set of rules to compute the derived security states from the assumptions and the components’ relations. A further set of relations and rules is used to define how to protect the derived vulnerable components. The resulting system is then analysed, among others, for consistency of the threat model. We have developed a tool that implements FATHoM, and have validated it with use-cases adapted from the literature

˗ Ingen barn fortjener å ha det slik En sosialsemiotisk multimodal analyse av utstillingen Hvis klær kunne fortelle 2

Masteroppgave samfunnskommunikasjon- Universitetet i Agder, 2015I denne oppgaven gjøres en analyse av vandreutstillingen Hvis klær kunne fortelle 2, som ReddeSmå står bak. Utstillingen består av autentiske historier om barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, og klesplagg og noen andre bruksgjenstander som disse barna har brukt. Det er i hovedsak klærne og gjenstandene som fungerer som fortellerstemmer i de forskjellige fortellingene. ReddeSmå har som formål å styrke beskyttelsen av og hjelpen til små barn radikalt, både gjennom press på myndigheter og gjennom at alle som er tilknyttet nettverket personlig arbeider for saken. Problemstillingen spør om hvordan det skapes mening i utstillingen, ved hjelp av multimodale semiotiske ressurser. I forlengelsen av dette er et interessefelt i oppgaven også hvordan utstillingen fungerer som kommunikasjon. Det ble gjort observasjoner av utstillingen da den sto på Erfaringsdagen for familieråd i Tønsberg 5. februar 2015. Det er gjort intervjuer med initiativtaker til ReddeSmå og Hvis klær kunne fortelle 2, designeren av Hvis klær kunne fortelle 2 og hun som var ansvarlig for arrangementet Erfaringsdagen for familieråd for å kunne belyse bakgrunn og kontekst. Oppgavens teoretiske grunnlag er sosialsemiotisk multimodalitetsteori. En av søylene i denne teorien er Hallidays tre metafunksjoner, og analysen er i stor grad strukturert etter metafunksjonene. Oppgaven har en timeglassformet analysemodell, som viser til at materialet – de ulike tekstene i utstillingen – blir gruppert, før det gjøres en analyse av felles trekk i utstillingen. Deretter gjøres seks næranalyser; av en representant for hver av de ulike grupperingene, i tillegg til en tekst som ikke uten videre lot seg gruppere med de andre. I den siste delen av oppgavens analysekapittel løftes blikket igjen; utstillingen som helhet, hvordan denne skaper mening og kommuniserer analyseres. Her er spesielt konteksten viktig. Resultatene av analysen viser blant annet hvordan utstillingen bruker sjangeren fortelling som en semiotisk ressurs til å skape mening, ikke bare i hver enkelt historie, men også i at de ulike fortellingene har ulike roller i helheten, slik at de spiller sammen og utgjør et samlet meningspotensial. Analysen viser også i hvor stor grad situasjonskontekst og spesielt kulturkontekst er viktig for hvordan semiotiske ressurser inviterer til meningsskaping, og hvordan utstillingen bruker konteksten for å kommunisere. I en norsk kulturkontekst er det ikke tvil om at utstillingen har en sterk oppfordring til alle lesere om å bry seg om, og utgjøre en forskjell for, barn som har opplevd ting de absolutt burde vært forskånet mot