Evaluering av Puggandplay II

Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay, gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning våren 2003. Puggandplay er tenkt som et lærings- og leksehjelpprogram i fagene matematikk, naturfag, samfunnsfag og norsk i 5. til og med 7. klasse. Hovedmålet med evalueringen var å få erfaring med Puggandplay som et redskap i faglige læringsprosesser på mellomtrinnet og pedagogiske muligheter som ligger i konseptet. Informanter var elever og lærere i tre klasser i grunnskolen og faglærere ved Høgskolen i Hedmark. Puggandplay forsøkte å støtte klassenes arbeid gjennom ulike perioder med elevprosjekter. Det ble lagt ut fagstoff og lenker til klassene på Puggandplays hjemmesider og spørsmål fra klassene ble forsøkt gitt en viss prioritet i spørrekassa. I tillegg ble det produsert fire tv-sendinger til to av elevprosjektene. Resultatene tyder på at en stor andel av elevene ønsker seg sendinger med mindre prating i studio, mer demonstrasjoner, reportasjer og filminnslag. Lærerne etterspør bedre og tidligere sendeplaner og søkbare utsnitt fra sendingene på hjemmesiden. Når det gjelder nettstedet, er to av klassene fornøyd med fagstoffet som de finner der. Men en generell kritikk mot nettstedet er at fagstoffet gir en for passiv brukerrolle. Puggandplay kunne stimulert mer til eksperimentering og utforsking, lagt mer vekt på diskusjon og kritisk vurdering, og gitt elevene større anledning til selv å være produsenter. Alle disse læringsaktivitetene ville gitt en mer aktiv innfallsvinkel til fagstoffet, og flere av dem etterlyses av brukergruppen.English: This report presents the results of an evaluation of Puggandplay. The evaluation was carried out at Hedmark College, Faculty of Teacher Education in Spring 2002. Puggandplay is a learning- and home study program in four subjects; Norwegian, Natural Science, Social Sciences and Mathematics from the 5th to 8th grade. The purpose of this study was to gain experience with Puggandplay as a tool in different learning processes in school, and to see which pedagogical opportunities it opens up. The informants were pupils and teachers in tree classes in primary schools, and lecturers at Hedmark College. Puggandplay tried to support the project works in the classes through a period of tree months. Material and links for the pupils were published on the website and questions from the pupils were given priority in the digital reference service. In addition, four TV-programs were produced for two of the projects. The results of the survey indicate that the pupils want programs with less talking in studio, more demonstrations, reportages and films. The teachers ask for better and earlier schedules, and clips from the programs on the website. Regarding the website, two of the classes are satisfied with the material they find there. However, the users wish to play a more active part. Puggandplay could stimulate more experiencing and exploring, focus more attention to discussion and critical assessment, and give the pupils good opportunities to be producers. All these activities would enable the pupils to play a more active part in the learning process. The users ask for a number of them

Evaluering av puggandplay

Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay, gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning våren 2002. Puggandplay er tenkt som et lærings- og leksehjelpprogram i fagene matematikk, naturfag og norsk i 5. til og med 7. klasse. Hovedmålet med evalueringen var å få fram berørte gruppers erfaringer med og betraktninger vedrørende den pedagogiske verdien av Puggandplay. Informanter var elever og lærere i grunnskolen (brukere) og studenter og faglærere ved Høgskolen i Hedmark (formidlere). Blant formidlerne er det et klart flertall som framholder at arbeidet med Puggandplay har ført til læring for egen del. TV-sendingene ser i all hovedsak ut til å ha appellert til målgruppen. Kritikken mot sendingene kommer primært fra faglærerne, og går på et for oppjaget tempo og at presentasjonen av stoffet blir for grunn og gir for liten mulighet til refleksjon. Nettstedet framholdes som et trygt og godt oppslagsverk for målgruppen. Det beskrives av elevene selv som innholdsrikt og til dels morsomt. Et stort flertall av de intervjuede elevene synes fornøyd med de svarene de har fått fra svartjenesten. Studentene som har arbeidet med svartjenesten er imidlertid i tvil om den egentlig er god leksehjelp. Ulike forslag til forbedringer framsettes

Når leken blir skolemoden

Norsk: Rapporten setter fokus på lekens plass i småskolen. Problemstillingen som drøftes er: Hvordan kan lek som arbeidsmetode integreres i småskolens pedagogikk? Leken sees på både som en avgrenset virksomhet og som en mental holdning. Disse to innfallsvinklene drøftes hver for seg. I realiteten har de selvsagt mye felles. I drøftingen av lek som en avgrenset virksomhet står rammelek sentralt. Drøftingen bygger på følgende materiale: 1) fem FoU-arbeider, 2) data fra intervju av fire lærere om deres erfaringer med lek i småskolen og 3) en utprøving av rammelek i en 6-årsgruppe.English: The report focuses on the role of play in the Primary School. The question discussed is: How can play as a method be integrated in the educational work in Primary School? Play is seen both as a limited activity and as a mental attitude. These two angles are separately discussed. In reality, the two angles have of course a lot in common. In the discussion of play as an activity, “frame play” is central. The discussion is based upon this material: 1) Five research and development projects, 2) data from interviews of four teachers about their experiences with play in Primary School and 3) a testing of “frame play” in a group of 6-year old children

Konstruksjon av identitetsfortellinger i barns sosiale lek

Denne studien undersøker hvordan barn konstruerer identitetsfortellinger i sosial lek. Etter inspirasjon fra YuvalDavis (2010, 2011) legges et sosiologisk perspektiv til grunn for behandling og drøfting av identitetsbegrepet. Det er prosessen med å konstruere identitetsfortellinger i leken som vektlegges. Datamaterialet består av videoobservasjoner av lekende samspill fra én barnehageavdeling (3–6 år), tatt over tre semestre. Konstruksjonen av kollektive identitetsfortellinger står fram i materialet. Sentralt i disse er barnas bygging av vi-fellesskap. Bygging av vi-fellesskap kan hovedsakelig knyttes til tre trekk ved barnas samspill: kongruens, fysisk nærhet og en lyttende og åpen kroppsholdning. De kollektive identitetsfortellingene kan imidlertid også forbindes med forskjellige former for grensedragninger. Skjult i konstruksjonen av et «vi» ligger konstruksjonen av et «dem». En annen grensedragning kan knyttes til hvilke sider ved aktørene det gis aksept for innenfor et felles «vi». Spesielt i grensedragningene ligger det noen pedagogiske utfordringer. (Finansiert av NordForsk, 85644, og UiS.)publishedVersio

The multicultural kindergarten in rural areas

Norsk: I denne rapporten presenteres resultater fra en surveyundersøkelse gjennomført i barnehager i rurale strøk i sju fylker høsten 2009. 525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen har hatt som mål å innhente kunnskaper om hva som kjennetegner flerkulturelle barnehager i rurale strøk. Kun 18 av Norges 430 kommuner faller utenfor den definisjonen vi har brukt av rural. Surveyen kan slik sees som relevant for kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehager i store deler av Norge. I undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og bakgrunnstall som kan skildre et bilde av en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet. Det er blant annet innhentet kunnskap om hvilke språk som er representert, hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og språk, og foreldresamarbeid. Det er gjort frekvensanalyser av svarene på alle spørsmålene i spørreskjemaene. Videre er det gjort variansanalyse på noen av spørsmålene. Rapporten vektlegger i stor grad å presentere resultater fra undersøkelsen. Disse er slik vi forstår det interessante for videre systematisk arbeid for å heve kompetansen blant personalet i barnehager. De er også interessante sett opp mot Kunnskapsdepartementets fokus på kvalitet på innholdet i barnehagen. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene finnes minoritetsspråklige barn i barnehage. 84 prosent av styrerne svarer at det i dag går flerspråklige barn i deres barnehage. De resterende 16 prosent har arbeidet med minoritetsspråklige barn de siste tre årene. Det er imidlertid få barn med flere språk i hver barnehage, i ca. 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går tre eller fire flerspråklige barn. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller somalisk som morsmål. Et sentralt funn er at det kun er 3 prosent av profesjonsutøvere i undersøkelsen som har fordypning og/eller videreutdanning i flerkulturell pedagogikk eller liknende. Dette ser ut til å gjenspeile seg i den praksisen som respondentene rapporterer. Et eksempel er hva slags innhold som velges i strukturerte aktiviteter i barnegrupper. Det ser også ut til at styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den pedagogiske praksisen barn og foreldre møter i barnehagen i rurale områder. Videre er fraværet av minoritetsspråkene i de rapporterte pedagogiske praksiser slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelder kulturelle uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Norsk i denne sammenheng kan se ut til å bevege seg innenfor en monokulturell betydning.English: This report presents results from a survey that was carried out in kindergartens in rural areas in Norway 2009, and where 525 preschool teachers and 288 head teachers of kindergartens were the respondents. The data from this survey provide knowledge of how kindergartens work with a diverse group of children, and thus functions as a ground from which to critically plan future educational policies for the field of early childhood education in a multicultural society. For clarification, a multicultural kindergarten was defined in the survey as a kindergarten where children from linguistic and cultural minorities attend. The respondents were asked about various topics and pedagogical practices related to how they worked with children and families from linguistic and cultural minorities in their institutions. They were asked questions or asked to respond to statements about their educational backgrounds, how they worked with linguistic minorities to learn Norwegian and to support home languages in formal and informal activities, in what ways they cooperated with parents, who is responsible for the various language learning activities, which topics that were most often used in formal pedagogical situations and what cultural context they were based on (for example, Norwegian, Somali, Polish), thoughts regarding the role of play, etc. They were also asked more informative contextual questions letting us imagine some of the premises of practices in rural areas. The survey aimed at creating knowledge about how staff in kindergartens in rural districts work to cater for the learning and participation of children from linguistic and cultural minorities, and some of the conditions they work under. The reported practices can also say something about how all the children are exposed to the fact that Norway is understood as a multicultural society. The survey is part of a larger project were also qualitative methods are used. In short, the results that is presented in this report show that most preschools in rural areas have a low number of children and parents with minority backgrounds, very few of the professional staff have formal multicultural education, when working with language it is the Norwegian language that seem to be taken up, local/Norwegian culture is dominating when preschool teachers are taking part in meaning making with the children, etc.Kunnskapsdepartementet, Praksisrettet FOU barnehage, grunnopplæring og lærerutdannin

Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder:Nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene

Norsk: I denne rapporten presenteres resultater fra en surveyundersøkelse gjennomført i barnehager i rurale strøk i sju fylker høsten 2009. 525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen har hatt som mål å innhente kunnskaper om hva som kjennetegner flerkulturelle barnehager i rurale strøk. Kun 18 av Norges 430 kommuner faller utenfor den definisjonen vi har brukt av rural. Surveyen kan slik sees som relevant for kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehager i store deler av Norge. I undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og bakgrunnstall som kan skildre et bilde av en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet. Det er blant annet innhentet kunnskap om hvilke språk som er representert, hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og språk, og foreldresamarbeid. Det er gjort frekvensanalyser av svarene på alle spørsmålene i spørreskjemaene. Videre er det gjort variansanalyse på noen av spørsmålene. Rapporten vektlegger i stor grad å presentere resultater fra undersøkelsen. Disse er slik vi forstår det interessante for videre systematisk arbeid for å heve kompetansen blant personalet i barnehager. De er også interessante sett opp mot Kunnskapsdepartementets fokus på kvalitet på innholdet i barnehagen. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene finnes minoritetsspråklige barn i barnehage. 84 prosent av styrerne svarer at det i dag går flerspråklige barn i deres barnehage. De resterende 16 prosent har arbeidet med minoritetsspråklige barn de siste tre årene. Det er imidlertid få barn med flere språk i hver barnehage, i ca. 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går tre eller fire flerspråklige barn. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller somalisk som morsmål. Et sentralt funn er at det kun er 3 prosent av profesjonsutøvere i undersøkelsen som har fordypning og/eller videreutdanning i flerkulturell pedagogikk eller liknende. Dette ser ut til å gjenspeile seg i den praksisen som respondentene rapporterer. Et eksempel er hva slags innhold som velges i strukturerte aktiviteter i barnegrupper. Det ser også ut til at styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den pedagogiske praksisen barn og foreldre møter i barnehagen i rurale områder. Videre er fraværet av minoritetsspråkene i de rapporterte pedagogiske praksiser slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelder kulturelle uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Norsk i denne sammenheng kan se ut til å bevege seg innenfor en monokulturell betydning

Vurdering av ClassFronter

Norsk: Rapporten presenterer resultatene av en vurdering av studienettet ClassFronter. Vurderingen ble gjennomført ved lærerutdanningen, Høgskolen i Hedmark i 2001. Målet var å få fram erfaringer og betraktninger angående bruken av ClassFronter i en pedagogisk sammenheng. Informanter var lærere og studenter ved lærerutdanningen i Elverum og Hamar. Det har vært brukt spørreskjema overfor lærergruppen og gruppeintervju overfor studentene. Resultatene viser en i all hovedsak positiv holdning til studienettet i begge informantgruppene. I begge gruppene er det imidlertid et stort flertall som ønsker seg en mer brukertilpasset opplæring på ClassFronter. Mange av lærerne tar i tillegg til orde for mer faglig debatt rundt bruken av ClassFronter i undervisningen. Et stort flertall av studentene synes at lærerne burde tatt ClassFronter mer i bruk i undervisningen. Studienettet kan, slik de ser det, være et nyttig verktøy både til å administrere studiet og til å formidle fagstoff. Lærerne på sin side rapporterer om knapphet på tid. Mange trenger mer tid både til å gjøre seg kjent med ClassFronter som et dataverktøy og dets pedagogiske muligheter. De påpeker også at det tar tid å bearbeide og legge ut fagstoff og informasjon til studentene på ClassFronte

Å finne veien i en «jungel av klikk»

Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay, gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning våren 2002. Puggandplay er tenkt som et lærings- og leksehjelpprogram i fagene matematikk, naturfag og norsk i 5. til og med 7. klasse. Hovedmålet med evalueringen var å få fram berørte gruppers erfaringer med og betraktninger vedrørende den pedagogiske verdien av Puggandplay. Informanter var elever og lærere i grunnskolen (brukere) og studenter og faglærere ved Høgskolen i Hedmark (formidlere). Blant formidlerne er det et klart flertall som framholder at arbeidet med Puggandplay har ført til læring for egen del. TV-sendingene ser i all hovedsak ut til å ha appellert til målgruppen. Kritikken mot sendingene kommer primært fra faglærerne, og går på et for oppjaget tempo og at presentasjonen av stoffet blir for grunn og gir for liten mulighet til refleksjon. Nettstedet framholdes som et trygt og godt oppslagsverk for målgruppen. Det beskrives av elevene selv som innholdsrikt og til dels morsomt. Et stort flertall av de intervjuede elevene synes fornøyd med de svarene de har fått fra svartjenesten. Studentene som har arbeidet med svartjenesten er imidlertid i tvil om den egentlig er god leksehjelp. Ulike forslag til forbedringer framsettes

Fra Pokémon til Digimon : en etisk analyse av to populære TV-serier

Norsk: Rapporten presenterer en analyse av to sentrale TV-serier for barn: Pokémon og Digimon. Analysen tar utgangspunkt i verdier sentrale i Rammeplan for barnehagen og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen: • likestilling og kvinnesyn • respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett • solidaritet • respekt for liv og forvalteransvar overfor naturen Analysen av de to seriene synes å vise at spesielt når det gjelder kvinnesynet, kan det spores en viss positiv utvikling fra Pokémon til Digimon 2. Når det gjelder de tre andre områdene, er imidlertid bildet mer sammensatt. Den viktigste innvendingen mot Digimon er dens til tider uklare karaktertegning, man blir usikker på om skikkelsene er å oppfatte som gode eller onde. Dette gjør at utviklingen fra Pokémon til Digimon totalt sett, ikke synes å ha vært entydig positiv

«Det går an å lage ganske mye morsomt ut av læring»

Rapporten presenterer en evaluering av Puggandplay, gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning våren 2003. Puggandplay er tenkt som et lærings- og leksehjelpprogram i fagene matematikk, naturfag, samfunnsfag og norsk i 5. til og med 7. klasse. Hovedmålet med evalueringen var å få erfaring med Puggandplay som et redskap i faglige læringsprosesser på mellomtrinnet og pedagogiske muligheter som ligger i konseptet. Informanter var elever og lærere i tre klasser i grunnskolen og faglærere ved Høgskolen i Hedmark. Puggandplay forsøkte å støtte klassenes arbeid gjennom ulike perioder med elevprosjekter. Det ble lagt ut fagstoff og lenker til klassene på Puggandplays hjemmesider og spørsmål fra klassene ble forsøkt gitt en viss prioritet i spørrekassa. I tillegg ble det produsert fire tv-sendinger til to av elevprosjektene. Resultatene tyder på at en stor andel av elevene ønsker seg sendinger med mindre prating i studio, mer demonstrasjoner, reportasjer og filminnslag. Lærerne etterspør bedre og tidligere sendeplaner og søkbare utsnitt fra sendingene på hjemmesiden. Når det gjelder nettstedet, er to av klassene fornøyd med fagstoffet som de finner der. Men en generell kritikk mot nettstedet er at fagstoffet gir en for passiv brukerrolle. Puggandplay kunne stimulert mer til eksperimentering og utforsking, lagt mer vekt på diskusjon og kritisk vurdering, og gitt elevene større anledning til selv å være produsenter. Alle disse læringsaktivitetene ville gitt en mer aktiv innfallsvinkel til fagstoffet, og flere av dem etterlyses av brukergruppen