Incorporating Robsons classification in analysis of caesarean section at rural territory centre for 18 months

Background: With the rise of caesarean sections (CS) over the last five decades, World Health Organization (WHO) proposed that health care facilities to use the Robsons 10 group classification system to audit their caesarean sections rates. This classification would help understand internal structure of the CS rates at individual health facilities identify population groups, indication in each group and formulate strategies to reduce these rates. Methods: This is a retrospective study for a period of 18 months at tertiary care hospital in rural area at department of obstetrics and gynaecology, Dr. PSIMS & RF, Chinnoutpalli, Vijayawada, Andhra Pradesh. Women who delivered during this period were analysed and classified into Robsons group 10 classification and percentages were calculated for the overall rate, the representation of groups, contribution of groups and caesarean percentage in each group in rural territory centre during the period of January 2021 to June 2022. Results: From January 2021 to June 2022 there were total of 547 deliveries. Out of which 224 had caesarean section accounting for a caesarean delivery rate of 40.9%. When data was analysed according to Robsons 10 group classification maximum contribution of caesarean section was with Robsons group 5.1 (36%), which comprised of patients with term cephalic multiparous with one previous scar. Followed by group 2A (21%), which comprised of patients with term cephalic nulliparous with labour induced. Breech pregnancies are completely undergoing caesarean section (groups 6 and 7). Conclusions: We identified the contribution of each group to the overall CS rate as well as the CS rate within each group. Women with previous caesarean delivery contribute to the increasing proportion of caesarean deliveries. Use of Robson criteria allows standardized comparisons of data and identifies clinical scenarios in caesarean rates. All institutes to audit themselves to evaluate quality of caesarean section rates and to rationalize caesarean rates. Impact of interventions to reduce caesarean rates should be studied and documented. Evaluation of existing management protocols and further studies into indications of CS and outcomes in our setting will helps us to design strategies and improve outcomes

Ensemble of Feature Selection Techniques for High Dimensional Data

Data mining involves the use of data analysis tools to discover previously unknown, valid patterns and relationships from large amounts of data stored in databases, data warehouses, or other information repositories. Feature selection is an important preprocessing step of data mining that helps increase the predictive performance of a model. The main aim of feature selection is to choose a subset of features with high predictive information and eliminate irrelevant features with little or no predictive information. Using a single feature selection technique may generate local optima. In this thesis we propose an ensemble approach for feature selection, where multiple feature selection techniques are combined to yield more robust and stable results. Ensemble of multiple feature ranking techniques is performed in two steps. The first step involves creating a set of different feature selectors, each providing its sorted order of features, while the second step aggregates the results of all feature ranking techniques. The ensemble method used in our study is frequency count which is accompanied by mean to resolve any frequency count collision. Experiments conducted in this work are performed on the datasets collected from Kent Ridge bio-medical data repository. Lung Cancer dataset and Lymphoma dataset are selected from the repository to perform experiments. Lung Cancer dataset consists of 57 attributes and 32 instances and Lymphoma dataset consists of 4027 attributes and 96 ix instances. Experiments are performed on the reduced datasets obtained from feature ranking. These datasets are used to build the classification models. Model performance is evaluated in terms of AUC (Area under Receiver Operating Characteristic Curve) performance metric. ANOVA tests are also performed on the AUC performance metric. Experimental results suggest that ensemble of multiple feature selection techniques is more effective than an individual feature selection technique

Kan vi tåle det? En litteraturstudie om belastning og beskyttelse i et høyrisikoyrke

Denne litteraturoppgaven undersøker spenningsfeltet mellom berikelsene og den betydelige risikoen for indirekte belastninger i sosialarbeideryrket, som kan omtales som et høyrisikoyrke. Det poengteres at det er behov for individuelle, kollegiale, organisatoriske og strukturelle tiltak for å sikre en bærekraftig arbeidspraksis. Antonovskys teori om «sense of coherence» foreslås som et relevant verktøy for å forstå hva som påvirker sosialarbeiderens resiliens i møte med de indirekte belastningene. Det argumenteres for at det er nødvendig med mer, og mer presis, kunnskap om belastningsrisikoen i arbeidet, og at det er en vei å gå før ivaretakelse blir en selvfølge i praksis. Erkjennelse og åpenhet understrekes som grunnleggende viktig for å imøtekomme et fremdeles tabubelagt område, og for å sikre at vi tåler å stå i høyrisikoyrket

IVACS: Intelligent Voice Assistant for Coronavirus Disease (COVID-19) Self-Assessment

At the time of writing this paper, the world has around eleven million cases of COVID-19, scientifically known as severe acute respiratory syndrome corona-virus 2 (SARS-COV-2). One of the popular critical steps various health organizations are advocating to prevent the spread of this contagious disease is self-assessment of symptoms. Multiple organizations have already pioneered mobile and web-based applications for self-assessment of COVID-19 to reduce this global pandemic's spread. We propose an intelligent voice-based assistant for COVID-19 self-assessment (IVACS). This interactive assistant has been built to diagnose the symptoms related to COVID-19 using the guidelines provided by the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) and the World Health Organization (WHO). The empirical testing of the application has been performed with 22 human subjects, all volunteers, using the NASA Task Load Index (TLX), and subjects performance accuracy has been measured. The results indicate that the IVACS is beneficial to users. However, it still needs additional research and development to promote its widespread application

Tverrfaglig læringsnettverk, kvalitetsforbedring av legemiddelbehandling i sykehjem i Porsgrunn og Skien

Beskriver et utviklingsprosjekt hvor hensikten var å prøve ut læringsnettverk som metode for å forbedre legemiddelbruk hos sykehjemspasienter i Skien og Porsgrunn.Bakgrunn: helsetilsynet utførte i 2008 tilsyn med legemiddelbehandlingen i sykehjem. Hensikten var å undersøke om sykehjemspasientene fikk nødvendig og riktig legemiddelbehandling. Det ble påpekt avvik i 18 av 23 tilsyn. Bl.a. ble legemiddelbehandling i for liten grad dokumentert i journal, og det manglet ofte systematikk i observasjon og rapportering i forhold til legemiddelbruk. Helsetilsynet i Telemark hadde gjort tilsvarende funn ved fem gjennomførte tilsyn med legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering i sykehjem. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ved seksjon for kvalitetsutvikling fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å etablere et læringsnettverk for sykehjemstjenester i Skien og Porsgrunn kommune. Læringsnettverket skulle fokusere på kvalitetsforbedring i forhold til medikamentbehandling og medikamenthåndtering i sykehjem. Mål, metode, verktøy og gjennomføring: med utgangspunkt i hvorfor læringsnettverket ble etablert definerte man følgende fellesmål: å sikre at pasientene får nødvendig og riktig legemiddelbehandling. Læringsnettverk ble valgt som metode i forbedringsarbeidet. Ulike verktøy som ble benyttet i prosessen var modell for kvalitetsforbedring, verktøy for vedvarende forbedring, sjekklister, registreringsskjemaer, regneark, DRUID kartlegging og postermaler. Syv team deltok fra sykehjemsavdelinger i kommunene Porsgrunn og Skien. Teamene var tverrfaglig sammensatt, og det ble oppfordret til å ha med brukerrepresentanter. Det ble gjort forberedelser til læringsnettverket i 2010 og totalt seks fellessamlinger à 4 timer ble holdt i perioden 06.01.11 til 01.12.11. En ekstrasamling ble arrangert i april 2012 for teamene som ønsket det. Dette ble gjort for å styrke mulighetene til å opprettholde forbedringene i daglig drift. Erfaringer og resultat: målingene i 2011 er fra seks avdelinger, den syvende avdelingen er en korttidsavdeling der de valgte målingene var lite relevante. Gjennomsnittlig antall faste medisiner, basert på 83 beboere, endret seg i 2011 fra 6,4 til 5,2. I 2012 er tallene basert på fem sykehjemsavdelinger med 68 pasienter/beboere, Gulset sykehjem er ikke med i 2012 målingene. På de fem avdelingene som er målt alle gangene, er endringen fra 6,9 i januar 2011 til 5,5 i april 2012. Andel av medisiner påskrevet indikasjon gikk i 2011 opp fra 2 % til 75 % basert på seks sykehjemsavdelinger. Endringene i hele perioden basert på fem avdelinger er fra 1 % til 72 %. Mens andel av pasienter/ beboere med plan for legemiddelbehandling på seks avdelinger i 2011 gikk opp fra 35 % til 82 %, var tallene for fem avdelinger fra januar 2011 til april 2012 endret fra 40 % til 88 %. Antallet deltakere på samlingene var ca. 25 hver gang, gruppestørrelsen gjorde det enkelt å få til diskusjon og dialog i plenum. På første og siste samling deltok ledere fra begge kommuner, noe som er vesentlig i forhold til å forankre prosjektet i kommunene og for å kunne videreføre i egen virksomhet og spre til andre virksomheter etter prosjektperioden. Læringsnettverket har bidratt til en grundig gjennomgang av innkomstrutiner og gjennomgang av medisiner. Fem av sju avdelinger hadde fått med en brukerrepresentant i teamet. Diskusjon og avslutning: læringsnettverket har medvirket til en gjennomgang og økt fokus på legemiddelhåndtering i de deltakende avdelingene, og har fått deltakerne til å se at det en setter fokus på kan endres og forbedres. Praksisen i de deltakende virksomheter er i større grad sammenfallende med faglig kunnskap og myndighetskrav på området. Det tverrfaglige samarbeidet er alltid en utfordring, og det fremkommer hvor viktig det er å bruke alles kompetanse for å få et best mulig resultat for pasienter/beboere. Resultatene har sine begrensninger i forhold til antall pasienter/beboere som blir målt. Det er små enheter hvor utskifting av pasienter kan gi store utslag ved at målingene ikke omfatter nøyaktig de samme pasientene hver gang. Annet som påvirker er grad av involvering av sykehjemslegen ved virksomheten, utskifting av personale, personalets kompetanse, omorganiseringer, tid og prioriteringer. Det å ha en ”ekstra samling” i april 2012 har sannsynligvis bidratt til at resultatene i stor grad er opprettholdt. Erfaringene som ble gjort med brukerrepresentantene tilsier at det er nødvendig på forhånd å avklare hvorfor de deltar, hvem de representerer og hva som blir forventet av dem

Gjennomgang og forbedring av arbeidet med multidose i Larvik kommune

Beskriver erfaringer med innføring og utvikling av multidose i Larvik kommune.Pleie- og omsorgstjenesten i Larvik kommune startet innføring av multidosepakkede legemidler til sine brukere fra 2001. I 2005 var om lag 650 brukere inkludert i multidosesystemet. Fordi man opplevde at man ikke hadde tatt ut hele kvalitetsgevinsten som lå i ordningen, ble det startet et forbedringsprosjekt høsten 2005. Helsemyndighetene oppfordrer til økt bruk av multidose som et tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk hos den enkelte bruker. Erfaringene fra Larvik kommune er at det er flere ting som må på plass for at multidose skal være et godt virkemiddel. Alle aktører som omsorgstjenesten, fastleger og apotek må delta i utviklingen av multidosesystemet i kommunen. Ved dette bygges gjensidig respekt og tillit som gjør samhandlingen også på andre områder bedre til beste for brukerne. Jevnlige samhandlingsmøter mellom omsorgstjenesten og fastleger er et nyttig tiltak for å sikre god kommunikasjon og samhandling omkring legemiddelhåndteringen. Det er viktig at det utarbeides et helhetlig system for legemiddelhåndteringen i kommunen med nedskrevne rutiner for alle deler av prosessen. Aktørene må ha et eierforhold til rutinene. De fungerer ikke dersom det er en opplevelse av at rutinene er bestemt ensidig av andre aktører. Brukere som er i en ustabil situasjon og hvor det forventes hyppige medikamentendringer bør ikke tas inn i multidosesystemet før situasjonen er mer stabil. Inn- og utskrivninger bør som regel skje ved drøfting mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastlege. Det er krevende å opprettholde god etterlevelse og stabilt god kvalitet på et så komplekst område som legemiddelhåndtering og multidose. Dette handler bl.a. om mange ulike aktører, utskifting av personell etc. Dette gjør det nødvendig at det utvikles en kultur hvor det er vanlig å melde fra når noe i systemet ikke fungerer som det skal (avviksmeldinger). I rapporten beskrives erfaringer som antas å være nyttige for andre kommuner ved innføring og utvikling av multidoseordningen