Projections for Sámi in Norway: Schools as Key to Revitalization

The paper presents three different projections of the future number of Sámi language users in Norway based on the contemporary number of children receiving instruction in Sámi in the Norwegian school system, either North, Lule or South Sámi. There exist three different curricula for the subject Sámi, one for first language pupils (Sámi 1), one for second language pupils (Sámi 2), and one for pupils with no previous knowledge of the language (Sámi 3). Depending on whether only Sámi 1 pupils become future language users, or also Sámi 2 or even Sámi 3 pupils do so, a sober, moderate, and optimistic prognosis can be made, respectively. The sober prognosis predicts a dramatic decrease for North Sámi and slight decrease for the other two varieties, whereas the moderate prognosis predicts stability for North Sámi and increase for Lule and South Sámi, and the optimistic prognosis predicts an increase for all three varieties. A number of factors that are likely to modulate the prognoses are brought to attention and discussed, unveiling that more information is needed regarding a number of issues that bear on how the future of the Sámi languages in Norway can be estimated

Meanings of mining : a political ecologist' approach on the regulation of artisanal and small-scale gold mining in Southern Ecuador

This thesis is concerned with the regulation of artisanal and small-scale mining in Portovelo- Zaruma (P-Z) in the South-Western corner of Ecuador. With the use of political ecology and an ethnographic approach I argue that there are substantial shortcomings to the existent apolitical research on this context and the governmental regulation that is informed by the latter. The thesis analyses the historical trajectory of mining activity in Porto and how it evolved into its current composition. It is argued that the co-existence of different forms of mining is the bedrock for a highly complex situation which governmental regulations struggle to acknowledge and effectively confront. The thesis follows this complexity with a focus on the enforcement of regulation and the responses it creates in the local setting. I argue that current governmental regulations are: 1) problematically affiliated with natural science blaming artisanal miners for the environmental degradation, and 2) representative for a rationality of corporate social responsibility. The outcome of this leads regulators away from acknowledging internal power relations and the political dimension in which this resource governance is embedded. Accordingly, I expose these relations and situate their respective claims and dynamics in divergent epistemological traditions. My objective in this thesis is three-folded: 1) to confront and complement the dominance of apolitical research that obscure the socio-political complexity of the field, 2) to expand on the theory of interlegality in contexts of artisanal and small-scale mining, and 3) to highlight and recognize the importance of situated perspectives in the tradition of political ecologyM-IE

Verb Second in Norwegian: Variation and Acquisition

This chapter provides an overview of the micro-variation in Norwegian when it comes to Verb Second (V2) word order, both in the various dialects and in the two written standards. The variation is dependent on a number of factors, including clause type, type of initial element, and information structure. This overview demonstrates a rich inventory of micro-systems, raising the question of how children come to acquire such fine-grained patterns. The chapter addresses this question by providing findings from acquisition research and discusses what this considerable micro-variation and co-existing grammars tell us about the architecture of the human language faculty

Giellariššu: Indigenous language revitalisation in the city

Source at https://multiethnica.org/About 10% of all pupils in grades 1–10 who learn Sámi in Norwegian schools live in the city of Tromsø in Northern Norway. This group totalled 232 pupils in the school year 2020/2021, and the pupils went to over 20 different schools. All but one were pupils of North Sámi, and a handful also received instruction in South Sámi. In Umeå in Sweden, 42 pupils attended mother tongue classes in Sámi in the winter of 2021, divided among four different varieties of Sámi, reflecting the diverse composition of the Sámi population in the area. In neither city, the Sámi pupils exceed 3 percent of their municipal peer group and they are embedded in local communities fully dominated by the Norwegian and Swed- ish majority language, respectively.We discuss the challenges and opportunities that Sámi children who grow up in two urban environments face when reclaiming, maintaining, and developing their indigenous heritage language, and we report from piloted language (re)vitalisation activities. Giellariššu gathers pupils from different schools regularly for activities in Sámi, led by adult proficient speakers with the goal to strengthen the pupils’ language skills and the social bonds between children who otherwise do not meet on a regular basis

Når kroppen endres... En kvalitativ studie av kvinnelige pasienters hverdagserfaring med kroppsendringer ved revmatisk sykdom

Revised version: Spelling errors correctedBakgrunn: I Norge regner man med at 0,5 – 1 % av befolkningen har sykdommen revmatoid artritt, og hvert år får ca 1400 voksne diagnosen. Forskning viser at sykdommen får betydning for livet som helhet og at kroppsendringene som opptrer påvirker hvordan den enkelte opplever seg sett og møtt av omgivelsene. Formål og problemstilling: Målet med prosjektet er å belyse hvordan kvinner erfarer sitt hverdagsliv med kroppsendringer på grunn av sin revmatiske sykdom, og hvilke følger dette får i kontakten med det revmatologiske helsetilbudet. Materiale og metode: Det ble benyttet kvalitativ metode og dybdeintervju av fem kvinner ble gjennomført to ganger av hver med 1-2 ukers mellomrom. Kvinnene var fra ca 40-80 år, og hadde vært diagnostisert i mer enn fem år. Alle kvinnene var i aktiv medisinsk behandling, fire av dem med nyere, biologiske medikamenter, en av kvinnene med tradisjonell behandling. Teoretisk var perspektivet fundert i kropps-fenomenologisk filosofi, og ved i tillegg å benytte Bourdieu og hans metode for å konstruere blant annet felt og agent, ble det mulig å forstå og forklare disse erfarte kroppsendringene mer overordnet. Resultat: Fem overordnede sammenhenger ble vurdert å ha betydning for kvinnenes erfaringer med kroppsendringer; introduksjonen til feltet som ny-syk, hvordan det erfares å være syk i samhandlingen med profesjonelle, forventninger til framtiden, relasjonelle forhold og kroppsidealers betydning for den enkelte. Konklusjon: Funnene viser at de fem overordnede sammenhengene gir ulik betydning for den enkelte, og at forskjellige strategier benyttes avhengig av i hvilken sammenheng kroppsendringene gjør seg gjeldende i.Master i SykepleievitenskapSYKD395MAMD-SY

Romsa – byen som ikkje ville vera samisk: Ein politisk thriller

Del av boka Språkleg toleranse i Noreg: Norge, for faen! (2013) redigert av Øystein A. Vangsnes. ISBN: 9788252183825.Introduksjon: 13. desember 2010 vedtok Tromsø kommunestyre med to tredels fleirtal følgjande: 1. Starte opp arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for samisk språk i Tromsø kommune. 2. Handlingsplanen behandles i Tromsø kommunestyre i juni 2011 som grunnlag for å søke om å innlemme Tromsø kommune i forvaltningsområdet for samiske språk. 15 av dei 43 representantane stemte imot. Dei fleste kom frå det borgarlege mindretalet i kommunestyret. Den statlege ordninga «Forvaltningsområdet for samisk språk» er samisk og norsk likestilte, og alle har rett til å bli møtte av det offentlege på samisk om dei ønskjer det. Det er òg krav om barnehagetilbod på samisk for samiske born, og at samisk læreplan skal gjelda i skulen. Vidare skal vegskilting vera tospråkleg med det samiske namnet først. Kommunane som deltek i forvaltningsområdet, får ekstra løyvingar til tospråkstiltak frå staten. Midlane vert fordelte via Sametinget

Digital stories in kindergarten

Fokus i denne artikkelen er barnehagelærernes faglige, pedagogiske og teknologiske kompetanse når de involverer barnehagebarn i produksjon av digitale fortellinger. Vi tar utgangspunkt i en kvalitativ studie med en fortolkende fenomenologisk tilnærming. Fire barnehagelærere ble intervjuet om deres erfaring med å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger. Funnene viser at barnehagelærerne framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige i sin beskrivelse av hva de vektlegger når de lager digitale fortellinger i barnehagen. De legger i liten grad vekt på sin egen faglige fortellingskompetanse. Gjennom analyse av empirien, sett i lys av teori, konkretiserer og tydeliggjør vi det vi mener er sentralt i barnehagelærernes digitale fortellingskompetanse.publishedVersio