"Jeg har prøvd, men alt stanger bare imot, jeg kommer meg ikke videre"

Temaet for dette prosjektet omhandler lærere og barnevernspedagoger erfaringer ved å tilrettelegge for et godt tverrprofesjonelt samarbeid for barnets beste. Med tverrprofesjonelt samarbeid menes her at flere profesjoner samarbeider om en felles oppgave mot et felles mål, og tar i bruk kunnskapen og ferdighetene til hverandre (Kvaran, 2018, s. 234). Prosjektet vektlegger det tverrprofesjonelle samarbeidet som oppstår når barn er utsatt for vold i nær relasjon. Vold i nær relasjon er knyttet til barn som lever i en familiekontekst, der en av foreldrene utøver vold direkte mot barnet, eller at volden blir utøvd på en av foreldrene når barnet er til stede (Heltne & Steinsvåg, 2011, s. 18). I dag kan man vise til at vold i nær relasjon er utberedt, og en undersøkelse gjort av nasjonalt kunnskapssenter (NKVTS) viser til at en av tjue elever opplever å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk og psykisk vold. Samtidig avdekkes det at en av fem barn har opplevd og blitt lugget, klapset med flat hånd eller kløpet. Dette viser til at barn opplever vold i hjemmet, og når slike problemstillinger oppstår er et viktig argument at skole og barnevern må samarbeide nært for å kunne hjelpe barn som er voldsutsatt. Hensikten med prosjektet er å bidra til en bedre forståelse av det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og barnevernspedagoger, og undersøke nye forståelser av ulike barrierer som oppstår under et samarbeid. Kari Killén (2015) viser til at det har vokst frem en erkjennelse av nødvendigheten av å fokusere på barrierer som kan vanskeliggjøre et samarbeid (s. 79). På bakgrunn av utfordringer skolesektoren og barnevernstjenesten står ovenfor, er målet med dette prosjektet å få innblikk i hvordan man kan forstå og forbedre det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og barnevernspedagoger, og bli bevisste på de ulike barrierene som kan oppstå. Prosjektets problemstilling er: «Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid for å ivareta barnets beste?». For å belyse problemstillingen ble den undersøkt gjennom en empirinær tilnærming, gjennom en kvalitativ intervjustudie. Det er totalt seks deltakere i prosjektet, tre lærere og tre barnevernspedagoger som alle har erfaring med et tverrprofesjonelt samarbeid. Det ble benyttet et semistrukturert intervju for å kunne innhente ulike faser av deltakernes opplevelse av et tverrprofesjonelt samarbeid, for å gå i dybden av hva de har opplevd og erfart. Lærerne og barnevernspedagogenes erfaringer og perspektiv og deres opplevelse av sitt eget arbeid, har blitt belyst og drøftet i lys av en barrieremodell utviklet av Kjell Skogen (2004). Barrieremodellen viser til psykologiske, praktiske, makt- og verdibarrierer som jeg ser i lys av det tverrprofesjonelle samarbeidet, om hvordan det kan påvirke profesjonsutøverenes valg og utførelse (s. 75). Videre ser jeg profesjonsutøvelsen i lys av Paulo Freire og den frigjørende pedagogikken, om hvordan profesjonsutøverne kan frigjøre seg og gripe muligheten til å fremtre som et subjekt i samarbeidet. De sentrale funnene i dette prosjektet viser til at prinsippet om barnets beste, oppleves som et svevende fenomen som gir profesjonsutøverne mulighet til selv å velge hva de legger i prinsippet, og legger sine personlige verdier til prinsippet. Dette fører til at profesjonsutøverne praktiserer ulik praksis i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Det fremkommer videre at prinsippet om barnets beste kan utløse ulike barrierer for samarbeidet. Barrierer knyttet til taushetsplikt, følelser, verdier, makt og praktiske barrierer er noe av bagatellene som fremkommer i dette prosjektet