Adherence to Sport Rehabilitation

Context: Sport injuries occur in National Collegiate Athletic Association (NCAA) sanctioned sports during preseason, in season, and post season competition. In order for optimal return to play outcomes, rehabilitation programs must be implemented and enforced. However, the literature reports inconsistent adherence rates and few studies have evaluated adherence rates by including both the athlete and athletic trainer at the Division III level. Objective: The purpose of this study was to determine if there was a difference in adherence rates to rehabilitation between a pre and posttest for a Division III institution. Design: The study was a prospective exploratory study. Setting: The testing took place at a Division III institution. Only one clinician administered the testing. Patients and Other Participants: Athletes (n=12) from three teams or multiple teams and Athletic Trainers (n=3) at a Division III institution volunteered for the study. Inclusion criteria for athletes included sustaining a musculoskeletal injury resulting in withdrawal from sport participation for ten or more days in order to complete rehabilitative activities, athletes must be at least 18 years of age or older, with a physical on file, be a member of a sport team, and participating in practices and/or games prior to injury. Inclusion criteria for athletic trainers included being a practicing licensed athletic trainer at the Division III institution working with team and individual sport athletes. Exclusion criteria for athletes included not having a musculoskeletal injury, rehabilitation resulting in less than ten days missed, being younger than 18 years, not having a physical on file, and not being a member of a sport team. Exclusion criteria for athletic trainers included not being licensed in the state of Pennsylvania and not working with sport teams or individual athletes at the Division III institution. Interventions: The athlete participants were asked to complete a demographic survey, athletic identity measurement scale (AIMS), and the Rehabilitation Over Adherence Questionnaire (ROAQ) during the initial meeting. The ROAQ was administered following a pre and post-test format. The athletic trainer participants competed the Sport Injury Rehabilitation Adherence Scale (SIRAS) and the Rehabilitation Adherence Measure for Athletic Training (RAdMAT) during the initial visit and at the end of data collection. Data collection as measured by the questionnaires was held over a three-week period. Main Outcomes Measures: The dependent variable is adherence based on responses to the questionnaire. Results: Using three separate 1x2 repeated measures ANOVA, ROAQ for the athlete was not significant (F=2.382, P=0.151), nor were the SIRAS (F=.786, P=0.394), and RAdMAT (F=.592, P=0.458) for the athletic trainer. There was a moderate correlation for the AIMS and ROAQ pre-test (r=3.14, P=.320) and post-test (r=.319, P=.313) along with a moderate correlation for the years of participation and the AIMS (r=.353, P=.261). A large, significant correlation for the SIRAS total and the RAdMAT total (r=.901, P\u3e0.01) was evident. Conclusions: Based on the information gathered through this prospective exploratory study, athletes and athletic trainers report similar scores regarding adherence to sport injury rehabilitation over the course of a three-week period. Athletic trainers are in a special position in being able to work with athletes daily in the athletic training room. In order to have optimal return to play outcomes, athletes must be adherent to the sport injury rehabilitation protocol, which is prescribed by the athletic trainer

Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Telemark. Fase 1 - Miljøtilstand, kilder og prioriteringer

Årsliste 2004Prosjektet har hatt som mål å sammenstille eksisterende data på miljøgifter i bunnsedimenter i Grenlandsfjordene, samt skaffe oversikt over bidraget av miljøgifter til fjorden fra kilder i nedbørsfeltet. Videre var målet å peke ut potensielle høyrisikoområder og områder som har behov for kartlegging. Grunnområdene utenfor flere av de store kaiene i Frierfjorden og Eidangerfjorden er vurdert som potensielle høyrisikoområder (høye konsentrasjoner av miljøgifter i grunne områder med risiko for spredning, som følge av høy båtaktivitet eller friluftsliv). Arbeidet har vist at det er behov for supplerende data fra noen av disse grunne områdene. For å kunne vurdere risikobidraget fra ulike forurensningskilder er det behov for kunnskap om ulike kilder i nedbørsfeltet. Tilførsler fra deponier og forurenset grunn, direkte til sjø og via Skienselva, samt overflateavrenning fra byene Porsgrunn og Skien bør kartlegges. Vurdering av effekten av tiltak vurderes for øyeblikket ved bruk av DIG-modellen.Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinge

Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann

Årsliste 2001Rapporten omhandler en statusbeskrivelse for vannkvalitet og vannlevende dyr i Regionfelt Østlandet. Dette inkluderer generell vannkjemi, tungmetaller i vann, moser, løsmasser, tålegrenser for surt vann, bunndyr, krepsdyrplankton og fisk. Det er utført en konsekvensanalyse på bakgrunn av foreslåtte lokaliseringer av målområder, standplasser, kjøretraseer, baneanlegg, ingeniørøvningsfelt, broskole og oversettningsområde samt bruken av disse, inklusive ammunisjons-regnskap. Tiltak for å begrense skadeeffekter er diskutert og konklusjonen er at de mest effektive tiltakene ligger i en god plan for lokaliseringer av målområdene og de ulike manøvrerings-områdene. Vi har foreslått en basisundersøkelse for områdene som berøres av Ingeniørvåpenets aktiviteter. Årsaken til dette er at de foreslåtte områdene ikke ble nevneverdig berørt i den opprinnelige planen og derfor ikke er nødvendig undersøkt. På bakgrunn av befaringer er det imidlertid gjennomført konsekvensvurderinger til bruk i planarbeidet. Overvåkningsundersøkelsene som allerede er startet opp foreslås videreført og modifisert etter at Ingeniørvåpenets bruksområder er fastlagt. Hensikten er å avdekke endringer i forurensningsituasjonen i vannforekomstene inklusive effekter på vannlevende organismer tidligst mulig slik at tiltak kan iverksettes.Forsvarets bygningstjeneste (FBT

Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 2002

I 2002 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tana-vassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Fosfortilførslene ble også betydelig redusert. I 2002 var konsentrasjonen av termostabile koliforme bakterier ved Tana bru og Seida noe høyere enn i 2001. Alle prøvestasjonene hadde imidlertid klassifiseringen "god" eller "meget god" i følge SFTs vannkvalitetskriterier. Tana har episodisk høyt innhold av partikler grunnet erosjon, noe som fører til episodisk høye konsentrasjonene av totalfosfor, spesielt i nedre deler av vassdraget. På grunn av effektive renseanlegg er vassdraget som helhet lite påvirket av næringssalter og organisk stoff fra tettstedene. Medianverdiene av totalfosfor varierte i 2002 mellom 4,5 og 7,5 µgP/l, noe som gjennomgående var noe lavere enn i 2001. Der var ingen forsuringseffekter i vassdraget. Vannets innhold av tungmetaller lå på normalt bakgrunnsnivå

Romeriksporten. Kjemiske stoffer i tunnelvannet - utover rester av tetningskjemikalier

I perioden oktober 1997 til juni 1999 ble det foretatt en vannkjemisk karakterisering av drensvannet fra Romeriksporten. Vannet er rikt på oppløste salter, er i utgangspunktet svakt basisk (ca. pH 8) og reflekterer kalkrike bergarter. I anleggsperioden var pH i perioder ekstremt høy (pH>11) grunnet bruk av betong/sprøytebetong. Kombinert med høye ammoniumkonsentrasjoner var vannet i lange perioder giftig for fisk. God fortynning og nøytralisering i resipienten Alna avverget omfattende skader i vassdraget. I anleggsperioden var drensvannet preget av høyt innhold av mineralpartikler, med turbiditetsverdier opp i 180 FTU og en partikkeltransport opp i 17 tonn/uke. Vannet klarnet raskt etter avslutningen av anleggsarbeidene. Konsentrasjonene av næringsstoffene fosfor og nitrogen var i perioder svært høyt. Fosforet syntes i stor grad å være knyttet til partikler og hadde sannsynligvis en begrenset eutrofierende effekt i resipienten. Flere tungmetaller hade relativt høye konsentrasjoner, spesielt sink og kobber. Fortynningen i resipienten var imidlertid god nok til å hindre vesenstlige skader på livet i vassdraget

Pasvikelva. Undersøkelser i 1979-80

I perioden august 1979 til august 1980 er det utført vannkjemiske og sanitærbakteriologiske undersøkelser ved Skogfoss og Bjørnsundet i Pasvikelva. Det er påvist betydelige tilførsler av svovelsyre mellom de to stasjonene, men vannets gode bufferevne og tilførsler av basiske komponenter gjør at man ikke får forsurningseffekter. Økningen av fosforforbindelser mellom de to målestasjonene er mindre enn forventet, og det er ikke påvist betenkelig eutrofieringsutslag. I samtlige prøver fra Bjørnsundet er det påvist fekale koliforme bakterier, men antallet er lavt (< 11/100 ml). Analyser av sedimenter fra Nordvestbukta og Bjørnevatnet viste markert høyere tungmetallinnhold i Bjørnevatnet, særlig for nikkel og jernSameiet Skogfoss Kraftverk/A/S Sydvarange

Forsuring av innsjøer på Jarfjordfjellet, Øst-Finnmark

Ut fra vannkjemiske analyser i 1966 og 1985 er det foretatt en vurdering av forsuringen i innsjøer på Jarfjordfjellet: Resultatene viser at innsjøene er markert forsuret. Selv en moderat økning i tilførslene av sure komponenter kan medføre fare for fiskebestandene

Vassdragsbiologi. Virkninger av rensetekniske tiltak

En kort innføring i vassdragenes biologi, og hvordan avløpsvann påvirker og endrer systemet (saprobiering, eutrofiering). Biologiske virkninger i resipienter av ulike typer rensetiltak (mekanisk, biologisk og kjemisk) og ulike belastninger av kommunalt avløpsvann

Utilization in the Nordic countries of cancer medicines EMA approved 2008/14-2020: does it vary across countries?

Objective: To examine to what extent Norwegian cancer patients have benefited from new cancer medicines EMA approved after 2008 (and 14), as compared to the other Nordic countries. Method: based on sales data provided by IQVIA (for Sweden, Finland and Norway, 2008-2020) and DLIMI (for Denmark, 2015-2021) Results: The analyses provided evidence that there are substantial differences in the uptake of new cancer medicines between the Nordic countries. Denmark sticks out as the country for which has both the earliest and highest uptake of cancer medicines (after 2014). Conclusion: Norway does still have a slower uptake of cancer medicines in the first months after EMA-approval as compared to other Nordic countries, Denmark in specific, though data indicates that the difference is smaller in the period after Q4 2014 as compared to the period before. Norway does though have a more rapid uptake, so hence from approximately the 6th. and 4th. month after EMA approval (for medicines approved after Q4 2014) Norway surpasses both Sweden and particularly Finland, for which both takes longer to reach a plateau in the use. Though the data do not support any conclusions on the reasons for the result-findings, some findings do support different theories on how the structural set-up of the assessment of reimbursement and funding impacts the use, both when, at what pace the uptake rises and possibly on distribution of which medicines are taken into use in each market. Keywords: Malignant disease, cancer, pharmaceuticals, drug utilization, Nordic countries, reimbursement, early access, equit

How can Norwegian monitoring programmes for lakes and rivers be used to fulfil the requirements of EUROWATERNET?

Årsliste 1999The European Topic Centre on Inland Waters (ETC/IW) has designed and tested an information and monitoring network, called EUROWATERNET. Technical Guidelines for Implementation of EUROWATERNET has been worked out, which gives the defintion and concept of the network, as well as guidelines for selecting river stations, lakes and groundwater. The Guidelines have been tested for selection of lakes and rivers based on existing Norwegian monitoring programmes. The national lake survey of 1995 (n=1005) gives the water chemical characteristics representative for the whole lake population in Norway. A method for adjusting for non-random sampling was applied in order to provide representative water chemistry statistics (total nitrogen and phosphate) from a biased sample of monitoring lakes. These monitoring lakes (n=179) were selected in order to give a good coverage also of mesotrophic and eutrophic lakes. Bivariate Gaussian kernel density estimates were used in order to obtain smoothed frequency distributions of N and P for the two datasets. These frequency distributions were then used to estimate different weights for the lakes in the monitoring lake data set. By applying these weights in the statisical calculations, water chemistry statistics representative for the whole population of Norwegian lakes can be calculated - based on data from a biased sample of monitoring lakes. To design a river monitoring program similar to the lake monitoring programme would require knowledge of the properties of an unbiased sample of the river population in Norway.Statens forurensningstilsyn (SFT