I perioden oktober 1997 til juni 1999 ble det foretatt en vannkjemisk karakterisering av drensvannet fra Romeriksporten. Vannet er rikt på oppløste salter, er i utgangspunktet svakt basisk (ca. pH 8) og reflekterer kalkrike bergarter. I anleggsperioden var pH i perioder ekstremt høy (pH>11) grunnet bruk av betong/sprøytebetong. Kombinert med høye ammoniumkonsentrasjoner var vannet i lange perioder giftig for fisk. God fortynning og nøytralisering i resipienten Alna avverget omfattende skader i vassdraget. I anleggsperioden var drensvannet preget av høyt innhold av mineralpartikler, med turbiditetsverdier opp i 180 FTU og en partikkeltransport opp i 17 tonn/uke. Vannet klarnet raskt etter avslutningen av anleggsarbeidene. Konsentrasjonene av næringsstoffene fosfor og nitrogen var i perioder svært høyt. Fosforet syntes i stor grad å være knyttet til partikler og hadde sannsynligvis en begrenset eutrofierende effekt i resipienten. Flere tungmetaller hade relativt høye konsentrasjoner, spesielt sink og kobber. Fortynningen i resipienten var imidlertid god nok til å hindre vesenstlige skader på livet i vassdraget
