Dagens skogstruktur og tidlegare bruk av skogen i søraustlege delar av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Mennesket har hatt ein påverknad på skogen i fleire tusen år, men dei siste hundreåra har denne påverknaden vorte intensivert som ein følgje av eit aukande folketal og teknologisk utvikling. I dag fins det få skogområde som er heilt upåverka av mennesket. Skogbruket er ei forholdsvis ny type forstyrring, som bryt skogdynamikken på ein annan måte enn naturlege forstyrringar som til dømes brann, vindfellingar og insektåtak, og som medfører ein nedgang i nøkkelhabitat som er viktige for å behalde det biologiske mangfaldet. Hundreår med seterdrift har òg medført ein stor påverknad på skogareala då nyryddingar og ulik beite- og hogstintensitet har endra konkurransehøva mellom skogsartane og ført til ein meir lysopen skogstruktur. Epifyttisk lav brukast ofte som indikatorart på kor urørt skogen er, og dei seinare åra har det også vorte vanleg å bruke talet avverkingstubbar i eit område for å måle graden av påverknad. Denne oppgåva har som mål å 1) skildre dagens skogstruktur i sørlege delar Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud og prøve å finne om det er forskjell i skogstruktur mellom område med ulik historisk bakgrunn og 2) belyse korleis tidlegare menneskeleg aktivitet, i form av hogst og seterdrift, har påverka dagens skogstruktur. Oppgåva byggjer på undersøkingar av femten prøveflater som er lokalisert til område med ulik skoghistorikk, område som anten har vore påverka av brann i nyare tid, seterdrift, eller ingen av delane. Dendrokronologiske analysar av 366 kjerneprøver og relaskopering vart brukt for å finne alder, respektive grunnflate og volum, medan lavarten sprikeskjegg (Bryoria nadvonikiana) og avverkingsstubbar vart registrert langs transekt. Totalt vart 3 600 ha inventert. Man have profoundly influenced the world’s forests for thousands of years, but in the last centuries this influence has intensified as a result of increasing population and technological development, and there are few forests areas today, that are completely unaltered. Forestry is a relatively new type of disturbance that breaks the forest dynamics in a different way than natural disturbances such as e.g. fire, windthrow and insect outbreaks. A consequence of this is a decrease in important key habitats that are needed to sustain biodiversity. Centuries with management of summer farms has also led to a major influence on the forest area, as clearing of land and different grazing- and logging intensities have altered the competition among forest species, which in turn has led to a more open and light-exposed forest structure. Epiphytic lichens are often used as an indicator of forest naturalness and continuity, and in recent years it also has become common to use the number of tree-stumps in an area as a measure of logging impact. This thesis aims to 1) describe the current forest structure in the southern parts of Trillemarka-Rollagsfjell Nature Reserve in South Norway, and to try find if the present forest structure differ between areas with different historical background, and 2) to estimate how previous human land-use, in terms of logging and summer farming, has influenced the current forest structure. The thesis is based on field studies in forest areas with different histories, i.e. areas that certainly have been affected by fire in recent time, areas with summer farming activity and areas not affected by neither fire nor summer farming in recent time. Dendrochronolgy of 366 core samples and the use of a relascope was used to determine basal area, volume and age in the forest, while the lichen Bryoria nadvornikiana and tree stumps was recorded along transect lines. In total, 3 600 hectare was examined

Creative writing in science.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2014.Norsk:Problemstillingen min er: ”Hvordan viser elever forståelse for kjemiske reaksjoner i kreative tekster?” Metoden for min studie er å analysere 6 kreative tekster fra tre forskjellige elever. Disse elevene er kategorisert i tre forskjellige nivå i grad av mikroforståelse for kjemiske reaksjoner. Resultatene setter jeg inn i en tabell som viser en oversikt over hvilke begreper de bruker, og om begrepene er på makro eller mikronivå. I drøftingen ser jeg på hvordan elevene fra de forskjellige nivåene viser forståelse gjennom bruk av spontane og vitenskapelige begrep, og hvordan de gjennom å skrive på makro- og mikronivå viser forståelse for de to kjemiske reaksjonene de skriver om.English: The problem I address in this paper is: "How do students understand chemical reactions in creative texts?" The method of my study is to analyze six creative texts from three different students. These students are categorized into three different levels of the degree of micro knowledge of chemical reactions. I will insert the results in a table showing an overview of the concepts they use and if the concepts are at a macro or micro level. In the discussion, I look at how students from different levels show knowledge through the use of spontaneous and scientific concepts, and how they through writing in macro and micro level shows their knowledge of the two chemical reactions they write abou

"Jeg er ikke norsk, vet du, jeg er internasjonal". En etnografisk studie av musikalsk aktørskap blant ungdom i krysskulturelle kontekster

Sammendrag «Jeg er ikke norsk, vet du, jeg er internasjonal». En etnografisk studie av musikalsk aktørskap blant ungdom i krysskulturelle kontekster. Denne studien har blitt gjennomført som en etnografisk undersøkelse av hvordan ungdom som vokser opp i krysskulturelle kontekster utøver sine musikalske aktørskap. Krysskultur-begrepet viser til den unike miksen som oppstår når barn og unge lever daglig med påvirkning fra flere kulturer samtidig eller vekselvis. Studiens hovedproblemstilling, Hvordan utøver ungdom i krysskulturelle kontekster sine musikalske aktørskap?, rommer alle deltakerne både fordi de vokser opp i krysskulturelle kontekster, fordi mange av dem på ulike måter kan kategoriseres som krysskulturelle, men også fordi de gjennom sine aktive musikalske aktørskap i krysskulturelle kontekster opplever noen av de ressursene og utfordringene som slike kontekster og praksiser har å tilby. Den teoretiske rammen for avhandlingen er bygget opp rundt ulike tilganger til å snakke om menneskelige handlinger som utøvelse av aktørskap. Utvalget av sosiologiske teorier spenner over et stort tidsspenn fra Talcott Parsons på 1950- og 60 tallet via Anthony Giddens på 1970- og 80 tallet til Rob Stones som er en nåværende bidragsyter til feltet. Parsons handlingsteori representerer ett syn på aktørskap som bygger på aktørens internaliserte verdier mens Giddens snarere vektlegger den kunnskapsrike aktørens frihet til å handle annerledes. Giddens hevder videre at aktørene gjør bruk av materielle og menneskelige eller allokative og autoritative ressurser når de handler. Stones’ strong structuration konseptualiserer aktørskap som et aktivt anliggende der aktøren bygger på både eksterne og interne strukturer. Disse teoriperspektivene har gitt meg som forsker metodologiske og analytiske tilganger til å tolke deltakernes handlinger idet de tar i bruk ulike ressurser og strukturer i et aktivt aktørskap. Musikalsk aktørskap forstås i denne sammenhengen som individets evne til å engasjere seg aktivt og ta selvstendige grep i sitt eget forhold til musikk. I denne studien knytter begrepet seg til en forståelse av musikalsk aktørskap som inkorporerer ulike teoretiske oppfatninger av begrepet fremstilt som en mangespektret linse for analyse av musikalske handlinger. Sidsel Karlsens analytiske modell er delt inn i en individuell og en kollektiv dimensjon hvor musikalske erfaringer knyttes til ulike musikalske handlinger der læring, utøving og musikk brukt for blant annet selvregulering og sosial koordinering inngår i spekteret av slike musikalske handlinger. De empiriske dataene i prosjektet er samlet inn gjennom et etnografisk feltarbeid som omfattet observasjoner, kvalitative intervjuer og uformelle samtaler. Selve feltarbeidet varte i et halvt år fra januar til juni 2014. Jeg gjennomførte 20 intervjuer med totalt 21 intervjudeltakere. Videre gjennomførte jeg observasjoner ved ni musikalske praksiser på fire forskjellige arenaer. Empiriske studier som benytter sterk strukturasjon må involvere både strukturell analyse og «in-situ»-analyse. I denne forbindelse anbefaler Stones to former for metodologisk parentessetting kjent som kontekstanalysen og handlingsanalysen. I arbeidet med resultatutviklingen har jeg valgt to ulike narrative tilnærmingsmåter; en sammenlignende paradigmatisk analytisk tilnærming og en narrativ analytisk tilnærming til to utvalgte case. Videre har jeg benyttet dikt som analyseverktøy i tråd med Pranee Liamputtongs oppfordring til forskere med et krysskulturelt fokus om å skrive «den andre» ansvarlig. Analysen er strukturert med utgangspunkt i min videreutvikling av Karlsens musikalske aktørskapslinse. De analytiske filtrene utøving, læring, lytting og sansing som er plassert over linsen, har sammenheng med både teoretiske og empiriske kategorier. Denne måten å betrakte ungdommers måter å handle med og gjennom musikk på gjør det mulig å se på deres individuelle og kollektive musikalske aktørskap som en intrikat vev spunnet av lyttende, utøvende, lærende og sansende «tråder». Musikk brukt for det «å være» var et viktig aspekt ved flere av deltakernes musikalske aktørskap. I et flerkulturelt samfunn vil relasjonen mellom musikk og religiøs tro kunne oppleves som et konfliktfylt forhold, all den tid normer og verdier for «riktig» og «gal» måte å forholde seg til musikk på vil kunne variere. Deltakernes objektrelasjon til musikk hadde stor betydning for deres evne til å bruke musikk blant annet som strukturerende medium i hverdagen, som en empatiressurs, som en rød «livstråd» og også preventivt med tanke på forebygging av selvskading. Ved å studere hvordan ungdommene i studien på disse ulike måtene trekker på både ressurser, verdier og normer i det dualistiske spennet mellom aktør og struktur i krysskulturelle kontekster, blir det mulig å nærme seg en forståelse av musikk som livsressurs, enn videre som en livsnødvendig ressurs. Studiens funn drøftes med utgangspunkt i fire nært beslektede kontinua; det kulturelle, det strukturelle, det aktørrelaterte og det strukturasjons-resultatorienterte kontinuumet. Studien synliggjør hvordan deltakerne i varierende grad evner å bruke musikk på aktive og reflekterte måter, i og gjennom berikende og samtidig utfordrende møter mellom deres eksterne og interne strukturer idet de vokser opp i krysskulturelle kontekster.Abstract «I'm not Norwegian, you know, I'm international». An ethnographic study of musical agency among young people in cross-cultural contexts. This study has been conducted as an ethnographic exploration of how young people growing up in cross-cultural contexts perform their musical agency. The term cross-cultural denotes the unique «mix» that occurs when children and adolescents grow up being influenced by several cultures simultaneously, or alternately. The study’s main research question, How do adolescents in cross-cultural contexts perform their musical agency?, involves all the participants, since they either grow up in cross-cultural contexts, or they themselves can be categorized as cross-cultural in different ways. Moreover, through the performance of their active musical agencies in cross-cultural contexts, they experience some of the resources and challenges that these contexts and practices have to offer. The theoretical framework of this study is built upon different approaches to denoting human actions as the performance of agency. The selection of sociological theories spans a wide time-span, from Talcott Parsons in the 1950-s and 1960-s, via Anthony Giddens in the 1970-s and 1980-s, to Rob Stones, who is a current contributor to the field. Parsons’ action theory conveys a view of agency based on the actor’s internalized values, while Giddens rather emphasizes the knowledgeable actor’s freedom to «act differently». Giddens further argues that the actors draw upon material and human, or allocative and authoritative resources, when they act. Stones’ «strong structuration» conceptualizes agency as an active matter in which actors draw on both external and internal structures. These theoretical perspectives, when seen together, provide methodological and analytical approaches to interpreting the participants’ actions as they draw on various resources and structures in the active performance of their agency. Musical agency in this context is understood as the individual’s ability to engage actively and make independent choices regarding their own relationship with music. In the present study, the notion of musical agency incorporates various theoretical understandings and is portrayed as a multilayered lens for analysis of musical actions. Sidsel Karlsen’s analytical model is divided into an individual and a collective dimension where musical experiences are linked to different musical actions, and where learning, musical performance and music used for, for example, self-regulation and social coordination are included in the spectrum of such actions. The empirical data for the project was collected through an ethnographic fieldwork which encompassed observations, qualitative interviews and informal conversations. The field work lasted for six months, from January to June 2014. I conducted 20 interviews with a total of 21 interview participants. Furthermore, I observed six musical practices at four different arenas. Empirical studies, which utilize strong structuration as a framework, must involve both structural analyses and «in-situ»-analysis. In this regard Stones recommends two forms of methodological bracketing, known as the context analysis and the conduct analysis. In writing up the results, I have chosen two different narrative approaches; a comparative, paradigmatic analytical approach as well as a narrative analytical approach to two selected cases. Moreover, I have used poetry as an analytical tool in line with Pranee Liamputtongs call to researchers with a cross-cultural focus to write «the other» responsibly. The analysis is structured using my own adapted version of Karlsen’s musical agency lens as a point of departure. The analytical filters placed above the lens, namely performance, learning, listening and sensing, reflect both theoretical and empirical categories. This way of viewing adolescents’ ways of acting with and through music makes it possible to understand their individual and collective musical agencies as an intricate web spun by a wide range of listening, performing, learning and sensing «threads». Music used for the purpose of «being» was an important aspect of several of the participants’ musical agency. In a multicultural society, the relationship between music and religious beliefs could be perceived as conflictual, since norms and values that regulate what is «right» and «wrong» ways of dealing with music differ. The participants’ object relation to music was important for their ability to use music as a structuring medium in everyday life, a resource for empathy, a red «life thread», and as a resource preventing individuals from committing self-harm. By exploring how the young people participating in the study draw upon resources, values and norms in different ways and in the dualistic span between actor and structure in cross-cultural contexts, it becomes possible to reach an understanding of music as a life resource, moreover as a resource which is of vital importance for life. The findings are discussed on the basis of four closely related continua, namely: the cultural, the structural, the actor-related and the structuration-result oriented one. As such, the study highlights how the participants, to various extents, have the ability to use music in active and reflective ways, in and through enriching, and at the same time challenging meetings between their external and internal structures while growing up in cross-cultural contexts.

Før jeg har åpnet munnen, er jeg populær. En studie av mannlige sykepleier- og barnehagelærerstudenter

Bakgrunn for denne studien er de store og vedvarende kjønnsmessige ulikhetene i utdanningsvalg og dermed også i yrkesvalg i Norge. Tidligere forskning på feltet har i stor grad fokusert på jenters/kvinners underrepresentasjon innen MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi), og det er også her flest tiltak er iverksatt for å jevne ut kjønnsforskjeller. Etter hvert har den politiske interessen dreid mer i retning gutter og deres utfordringer i utdanningssystemet, og med det behovet for økt kunnskap om gutters valg av utdanning og yrke. Problemstilling for denne studien er derfor Hva motiverer menn til å velge sykepleier- eller barnehagelærerutdanning, og hvordan opplever de å være i utdanninger som er kvinnedominert? Datainnsamling er gjort ved kvalitative intervjuer med 9 mannlige studenter på enten sykepleier- eller barnehagelærerutdanning våren 2020, og rekruttering av disse ble gjort ved hjelp av utdanningsinstitusjonene de studerer ved. Dataene er så analysert og tolket ved hjelp av relevant teori, i hovedsak Gottfredsons teori om avgrensing og kompromiss, samt teorien. Begge disse teoretiske retningene forsøker å forklare unges utdanning- og yrkesvalg både ut fra et individuelle faktorer som interesser og personlighet, men samtidig vise hvordan dette reguleres, begrenses og styres av ulike strukturer som kjønn og klasse, og danner individets handlingshorisont. Hovedfunn i studien er at informantene i stor grad har blitt motivert til utdanningsvalget via arbeidserfaring eller via Forsvaret. Flere av dem har vært inne på andre utdanningsløp tidligere, men av ulike årsaker avbrutt disse. Gjennom arbeidserfaring (del- eller heltid) og/eller førstegangstjeneste i sanitetsbataljonen i Forsvaret har de fått innblikk i hvilke muligheter som ligger i begge disse yrkene, og de har samlet verdifulle og positive erfaringer om verdien ved yrkene, det å gjøre en viktig og meningsfull jobb, det å bety noe for andre mennesker og det å utgjøre en forskjell. Få av dem visste mye om disse yrkene før de fikk egen erfaring, og mener dette skyldes både egen undervurdering, umodenhet og for lite informasjon. Den informasjonen som ble gitt var også i stor grad preget av tradisjonelle stereotypier, noe som ikke traff de unge guttene. Studien konkluderer derfor med at vi trenger et oppgjør med eksisterende stereotypier og yrkesbeskrivelser for å kunne nå flere potensielt egnede studenter, for med det å få en bedre balanse blant arbeidstakerne

A new large-volume multianvil system

Abstract A scaled-up version of the 6-8 Kwai-type multianvil apparatus has been developed at the Bayerisches Geoinstitut for operation over ranges of pressure and temperature attainable in conventional systems but with much larger sample volumes. This split-cylinder multianvil system is used with a hydraulic press that can generate loads of up to 5000 t (50 MN). The six tool-steel outer-anvils define a cubic cavity of 100 mm edge-length in which eight 54 mm tungsten carbide cubic inner-anvils are compressed. Experiments are performed using Cr 2 O 3 -doped MgO octahedra and pyrophyllite gaskets. Pressure calibrations at room temperature and high temperature have been performed with 14/8, 18/8, 18/11, 25/17 and 25/15 OEL/TEL (octahedral edge-length/anvil truncation edge-length, in millimetre) configurations. All configurations tested reach a limiting plateau where the sample-pressure no longer increases with applied load. Calibrations with different configurations show that greater sample-pressure efficiency can be achieved by increasing the OEL/TEL ratio. With the 18/8 configuration the GaP transition is reached at a load of 2500 t whereas using the 14/8 assembly this pressure cannot be reached even at substantially higher loads. With an applied load of 2000 t the 18/8 can produce MgSiO 3 perovskite at 1900 • C with a sample volume of ∼20 mm 3 , compared with <3 mm 3 in conventional multianvil systems at the same conditions. The large octahedron size and use of a stepped LaCrO 3 heater also results in significantly lower thermal gradients over the sample

Continental crust beneath southeast Iceland

The magmatic activity (0–16 Ma) in Iceland is linked to a deep mantle plume that has been active for the past 62 My. Icelandic and northeast Atlantic basalts contain variable proportions of two enriched components, interpreted as recycled oceanic crust supplied by the plume, and subcontinental lithospheric mantle derived from the nearby continental margins. A restricted area in southeast Iceland—and especially the Öræfajökull volcano—is characterized by a unique enriched-mantle component (EM2-like) with elevated 87Sr/86Sr and 207Pb/204Pb. Here, we demonstrate through modeling of Sr–Nd–Pb abundances and isotope ratios that the primitive Öræfajökull melts could have assimilated 2–6% of underlying continental crust before differentiating to more evolved melts. From inversion of gravity anomaly data (crustal thickness), analysis of regional magnetic data, and plate reconstructions, we propose that continental crust beneath southeast Iceland is part of ∼350-km-long and 70-km-wide extension of the Jan Mayen Microcontinent (JMM). The extended JMM was marginal to East Greenland but detached in the Early Eocene (between 52 and 47 Mya); by the Oligocene (27 Mya), all parts of the JMM permanently became part of the Eurasian plate following a westward ridge jump in the direction of the Iceland plume

The prenatal, postnatal, neonatal, and family environmental risk factors for Developmental Coordination Disorder: a study with a national representative sample

Knowledge of obstetric and environmental influences on Developmental Coordination Disorder (DCD) helps provide increased understanding of the mechanisms underlying the disorder. However, the literature to date has not adequately examined the obstetric and environmental risk factors for DCD in a population-based sample. The current study was therefore conducted to explore the prenatal, perinatal, neonatal, and family environmental risk factors for DCD. A total of 2185 children aged 3–10 years from a national representative sample in China were included; the Movement Assessment Battery for Children-2 was used to assess motor function, and a questionnaire was completed by parents. DCD was identified in 156 children according to the DSM-5 criteria. Multilevel logistic regression was used, and comparisons were made between the DCD and non-DCD group. The results confirmed that male sex, BMI score, preterm birth, and some prenatal conditions are significant risk factors for DCD. Parents' education level and one-child status as two significant environmental risk factors for DCD appear largely independent of other risk factors in the Chinese population. This study provides an opportunity to explore the etiology of DCD and suggest potential assessment, monitoring and intervention programs for DCD that could be examined in the future

Lithosphere versus asthenosphere mantle sources at the Big Pine Volcanic Field, California

[1] Here we report the first measurements of the H2O content of magmas and mantle xenoliths from the Big Pine Volcanic Field (BPVF), California, in order to constrain the melting process in the mantle, and the role of asthenospheric and lithospheric sources in this westernmost region of the Basin and Range Province, western USA. Melt inclusions trapped in primitive olivines (Fo82–90) record surprisingly high H2O contents (1.5 to 3.0 wt.%), while lithospheric mantle xenoliths record low H2O concentrations (whole rock <75 ppm). Estimates of the oxidation state of BPVF magmas, based on V partitioning in olivine, are also high (FMQ +1.0 to +1.5). Pressures and temperatures of equilibration of the BPVF melts indicate a shift over time, from higher melting temperatures (∼1320°C) and pressures (∼2 GPa) for magmas that are >500 ka, to cooler (∼1220°C) and shallower melting (∼1 GPa) conditions in younger magmas. The estimated depth of melting correlates strongly with some trace element ratios in the magmas (e.g., Ce/Pb, Ba/La), with deeper melts having values closer to upper mantle asthenosphere values, and shallower melts having values more typical of subduction zone magmas. This geochemical stratification is consistent with seismic observations of a shallow lithosphere-asthenosphere boundary (∼55 km depth). Combined trace element and cryoscopic melting models yield self-consistent estimates for the degree of melting (∼5%) and source H2O concentration (∼1000 ppm). We suggest two possible geodynamic models to explain small-scale convection necessary for magma generation. The first is related to the Isabella seismic anomaly, either a remnant of the Farallon Plate or foundered lithosphere. The second scenario is related to slow extension of the lithosphere