Fosen vindkraft 4: Etterundersøkelser på fugl i 2020, ett år etter at Roan vindpark og 420 kV kraftlinje Hofstad – Åfjord ble satt i drift

Første år etter at Roan vindpark og 420 kV kraftlinje Hofstad-Åfjord ble ferdigstilt, ble det i 2020 søkt etter storlom, smålom, svartand, hønsehauk og hubro i de samme områder som ved forundersøkelsene i 2014. Storlom ble påvist i 15 territorier og det ble produsert seks unger i 2020, mens det i 2014 ble påvist 3 unger i 19 territorier. Av smålom ble det påvist fem reir, men ingen unger i 2020, mot ti reir og åtte unger i 2014. Ingen hekking av svartand ble påvist i 2020, mot en hekking med seks unger i 2014. Hønsehauk ble påvist på tre lokaliteter i 2014, mot to lokaliteter i 2020 men ingen reir ble funnet. Hubro ble påvist på en lokalitet i 2020 mot ingen av de fire aktive lokalitetene i 2014. Det gjennomføres ingen statistiske analyser før alle delområder er undersøkt fem år etter at alle anlegg er satt i drift

Medievalgkamp – en kvantitativ studie av mediene under stortingsvalgkampen 2017. Hvilke saker dominerte nyhetsbildet de tre siste ukene av stortingsvalgkampen 2017?

Tema for denne oppgaven handler om medienes saksprioriteringer i slutten av stortingsvalgkampen 2017. Tidligere var det vanlig å stemme på parti ut i fra hvilken sosial klasse man tilhørte. I nyere tid er det vanligere med valgvinder og partisett (Karlsen 2004). Det er med andre ord flere som bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på bare få uker eller dager før valget (Aardal, 2013, 131-132). Det ønsket vi å se nærmere på. Vi ønsket å finne ut hvilke saker som var sentrale under valgkampen og om medienes saksprioriteringer hadde en sammenheng med hva velgerne stemte. Som bakgrunn og grunnkunnskaper for forskningsarbeidet har vi et notat fra Bergh og Karlsen som inneholder deres første resultater fra den store Valgundersøkelsen 2017. De presenterer mange interessante funn som vi ønsket å lære mer om. De presenterer blant annet en oversikt over sakseierskap for det politiske landskapet og de sentrale stridsspørsmålene de siste årene. Deretter presenterer de en oversikt over hvilke saker velgerne anså som de viktigste ved dette stortingsvalget (Bergh og Karlsen, 13.11.17). Vi ønsket derfor å få et nærmere innblikk i hvordan skiftet i sakseierskap på sentrale saker kan ha vært med på å påvirke velgerne og deres valg av parti. I tillegg er valgforskningen til Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Bernt Aardal svært sentrale. Ryggraden i den teoretiske delen av forskningen er teoriene om dagsorden og sakseierskap. I dette studiet utførte vi en kvantitativ innholdsanalyse for å få svar på vår problemstilling. Utvalget vårt besto av de tre største landsdekkende avisene i Norge. Analysen tar for seg de politiske sakene Bergh og Karlsen presenterte og ser på hvilket parti som har sakseierskap til de forskjellige artiklene, de tre siste ukene av valgkampen. Sammen med vår problemstilling utformet vi tre forskningsspørsmål for å kunne få så mye informasjon som mulig ut av dataene vi samlet inn. Våre funn viser at mediene kan fungere som en påvirkning på hvilke saker velgerne mener er viktig. Samtidig viser vi at det er flere sentrale politiske saker de siste årene som også er sentrale ved stortingsvalget 2017. Sakene som ble mest omtalt er ”skatt”, ”helse”, ”skole” og ”innvandring”. Av disse fire er det innvandring som er nykommeren. Saksområdet sin aktualitet er på mange måter symbolet på hvordan valgkamper har forandret seg til å bli de senere årene

When the relation constitute a difference

Bacheloroppgave sykepleie, 2016Tittel: Når relasjonen skaper en forskjell Bakgrunn og hensikt: I psykiatrisk praksis har vi møtt pasienter som blir skrevet ut etter endt behandling, men som etter kort tid vender tilbake til en sengepost for nytt opphold. Det har også blitt observert en tendens til at pasientene mister troen på fremgang og rehabilitering. På grunnlag av observasjonene oppsto det et ønske om å utforske sykepleierens rolle knyttet til forebygging av psykosetilstander. Problemstilling: Hvordan kan relasjonsbyggende sykepleie bidra til å forebygge psykotisk tilbakefall? Metode: Denne oppgaven er et litteraturstudie. Vi har funnet kunnskap gjennom pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, reviews og egne erfaringer fra praksis. Teori: I teoridelen blir det utdypet temaer som er relevant for problemstillingen. Det blir trukket frem sykepleieteorier som er valgt ut til oppgaven, tilstanden psykose, forebygging, kommunikasjon og relasjon. Konklusjon: Ved fokus på pasientens grunnleggende behov, egostyrkende sykepleie og riktig bruk av kommunikasjonsverktøy i miljøet får sykepleieren anledning til å danne en relasjon med pasienten. Denne relasjonen mener vi er essensiell for å hjelpe pasienten i å forebygge tilbakefall av psykose