Optimalisering av slakteprosess for laksefisk : ny teknologi for trenging i ventermerd, bløgging og kjøling

-Prosjektet ble gjennomført som felles arbeid mellom SINTEF Fiskeri- og Havbruk, SINTEF Energi AS og NOFIMA i tett samarbeid med FHF og styringsgruppen. Optimalisering av slakteprosessen i lakseindustrien er en sammensatt operasjon av trenging, pumping og avliving uten at fisken er utsatt for høy aktivitet- eller stressbelastning og en rask nedkjøling. Anbefalinger for en mer automatisert slakteprosess med kontrollert stressbelastning er utarbeidet med hensyn på forbedret produktkvalitet. Forbedringspotensial av dagens operasjoner, trenging, kjøling og utblødning er evaluert. Det er utarbeidet forslag til videre oppfølging av prosjektet

Effect of Codend Design and Postponed Bleeding on Hemoglobin in Cod Fillets Caught by Bottom Trawl in the Barents Sea Demersal Fishery

publishedVersio

Effect of the T90-codend on the catch quality of cod (Gadus morhua) compared to the conventional codend configuration in the Barents Sea bottom trawl fishery

The aim of this study was to compare the catch quality of Northeast Atlantic cod (Gadus morhua) in the Barents Sea bottom trawl fishery caught using the conventional configuration (a sorting grid followed by a diamond mesh (T0) codend) and a T90° turned mesh codend (T90) without a grid. Twenty hauls were conducted, consisting of 10 hauls with the conventional configuration and 10 hauls with the T90-codend. The catch quality was assessed using the catch-damages-index (CDI) and a newly developed method using VIS/NIR hyperspectral imaging to estimate the residual blood abundances in the fish muscle. The probability of obtaining fish with no damage was 23.4% (CI: 16.3–31.1%) for cod captured by the conventional configuration, and 21.2% (CI: 15.4–27.2%) for cod captured by the T90-codend. The average blood abundance (in arbitrary unit) was 0.86 (CI: 0.85–0.87) for cod captured by the conventional configuration and 0.88 (CI: 0.87–0.88) for cod captured by the T90-codend. Catch quality of the hauls obtained using the two gears did not differ significantly in terms of catch damage or residual blood levels in the cod. Hence, this study demonstrated that T90-codends do not compromise catch quality compared to regular diamond meshed codends.publishedVersio

Levende levert hyse som er kontrollert slaktet gir store fortrinn under prosessering og kjølelagring

publishedVersio

Aspectos do design e da ergonomia informacional para editoração : uma análise dos infográficos da revista Galileu

Orientadora: Joana Gusmão LemosMonografia(Graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Sociais Aplicadas, Curso de Gestão da InformaçãoResumo: O presente estudo tem como objetivo geral analisar os aspectos ergonômicos informacionais nos infográficos presentes na seção "Elementar" das edições de 2015 de umas das mais importantes revistas de divulgação científica do Brasil, a revista Galileu. A Infografia contribui para a Gestão da Informação por ser um recurso informacional que pela sua capacidade de condensação das informações, agrega valor, e torna a informação mais compreensível e acessível para os usuários. O problema de pesquisa delimita-se a partir da seguinte questão: a revista utiliza recursos ergonômicos informacionais em seus infográficos e, especificamente, quais aspectos da Ergonomia da Informação estão sendo utilizados nos infográficos presentes em sua seção "Elementar"? Para responder ao problema, as análises contaram com aporte teórico de estudos da Infografia, Design e Ergonomia da Informação. Utilizou-se de procedimentos metodológicos de pesquisa exploratória descritiva e instrumentos de pesquisa como análise heurística, pesquisa bibliográfica e documental inseridos no método de pesquisa de estudo de caso. A escolha do objeto de estudo se deu pela importância da revista em seu segmento e seu expressivo uso de infográficos em suas edições. Como resultado comprovou-se que os infográficos contidos na seção "Elementar" do ano de 2015 da revista Galileu utilizam aspectos da Ergonomia da Informação. Concluiu-se portanto, que o uso de infográficos para a representação das informações deve ser feito de maneira adequada e por meio de um cuidado com os aspectos ergonômicos informacionais, a fim de contribuir para a compreensão do leito

Landing and delivery of live haddock - optimal slaughter, cooling and processing with regard to product quality

Når en sammenligner den levendeleverte hysa med tradisjonelt levert hyse på slakte/leveringsdagen, så er det store forskjeller med hensyn på kvalitet. Den levendeleverte hysa som blir pre-rigor prosessert har veldig lite spalting, god konsistens og lite blod i filetene, dette i motsetning til den tradisjonelt leverte hysen fra en annen båt. Når fisken lagres videre i 1 døgn så blir disse forskjellene litt mindre, men levendelevert hyse kommer klart best ut her også, noe som viser at den tåler lagring bedre. For å oppnå best mulig kvalitet er det viktig at levendelevert hyse prosesseres raskest mulig. Noen av de viktigste funnene så langt i prosjektet er: • Det er mulig å levere levende hyse rett til landanlegg for kontrollert slakting og videre pre-rigor prosessering. • De største utfordringene med spalting, konsistens og blod kan minimeres med levendelevering og pre-rigor filetering. • Produksjonsutbytte øker og samtidig vil andelen som kan benyttes til høykvalitetsprodukter øke kraftig sammenlignet med tradisjonell produksjon. • Kvalitetsforbedringen ser ut til å opprettholdes under lagring som filet.Landing and delivery of live haddock - optimal slaughter, cooling and processing with regard to product qualitypublishedVersio

Rapport/Report 3/2004 English summary

-I år 2001 var det mulig å ta ut ca 110.000 tonn biprodukter fra den norske laksefiskproduksjonen. Biprodukter fra sjømat har tidligere blitt betraktet som avfall og dermed uegnet til produksjon av produkter med høyere verdi. I dag er det derimot noen bedrifter som benytter, og andre som er i startgropa til å anvende, biprodukter fra laksefisk til produksjon av mer høyverdige produkter (olje, proteiner, farseprodukter) enn ensilasje. Lav lønnsomhet ved utnyttelse av biprodukter, samt lite kjennskap til markeder for biprodukter er derimot viktige barrierer for økt utnyttelse av biprodukter fra sjømat. Disse biproduktene fra oppdrettsnæringen har i stor grad en jevn, høy kvalitet. Biprodukter fra laksefisk består av en rekke produkter som har potensialet til å brukes til produksjon av høyverdige produkter etter som de inneholder både protein, fett og andre viktige næringsstoffer. Disse biproduktene er tarm, mage, hjerte, lever, hode, rygger, rogn og filetavskjær, og kan tenkes utnyttet kommersielt til produksjonen av differensierte produkter (ingredienser i konsumprodukter, som snacks, til finkjemikalier, kosmetikk eller farmasi). For å drive produktutvikling er det blant annet viktig å kjenne til trender i markeder og hva disse markedene ønsker. Markedsundersøkelser har vist at konsumenter i de godt betalte markedene etterspør mer lettvinte, gryteklare og lett tilgjengelige produkter, som har riktig smak, kvalitet, lang holdbarhet og som er trygge å spise. Slike produkter er det potensielt mulig å produsere av biprodukter fra blant annet laksefisk.In year 2000 it was possible to take out about 110.000 tons of by-products from the Norwegian production of farmed salmon. These by-products can be utilised in many ways, as consumer products, chemicals, pet food, in cosmetic products, food for animals and as snacks. The main challenge in the utilisation of by-products is the information about markets fore these new products. In this report is given a lot of ideas how to utilise the by-products from fish, in particular salmon and rainbow trout

Rapport/Report 34/2014 English summary

-I 2014 er det utført registrering av fangstskader/kvalitetsfeil på torsk og hyse i Troms, Vesterålen (februar) og Øst Finnmark (juni). Registreringene er utført ved landing av fangster fisket med snurrevad, garn, line og juksa. I alt er det kontrollert 3145 torsk fordelt på 50 leveranser og 1567 hyse fordelt på 18 leveranser. Krokredskapene line og juksa kom best ut med hensyn til andel råstoff av god kvalitet, mens det var til dels betydelig lavere andeler av tilsvarende god kvalitet i snurrevad- og garnfangstene. For alle redskapstypene var det stor spredning mellom enkeltfartøy, i kvalitet på råstoffet som ble levert. Størst kvalitetsvariasjon var det mellom fangster levert av snurrevad- og garnbåtene, mindre mellom line- og juksabåtene. For vintertorsk er registreringene i 2014 er sammenlignet med tilsvarende registreringer i 2004. Dette viser at torsk fisket med snurrevad og garn har hatt negativ kvalitetsutvikling i tiårsperioden, særlig for snurrevad. Torsk fisket med line var uforandret med hensyn til andel «god», «redusert» og «dårlig» kvalitet. Den relativt store andelen av råstoff med dårlig kvalitet i torsk- og hyseleveransene medfører en betydelig verdiforringelse av råstoffet, som har negative konsekvenser for det økonomiske resultatet i industribedrifter som bearbeider råstoffet videre til filet, saltfisk og klippfisk.Seafood industry considers red colored muscle and bloodspots as costly quality defects because they limits the options the processors have regarding the use of the raw material. These defects also lead to down-grading of the product quality. Particularly improper bleeding, bruises, gear marks and injuries from gaff or hook cause red colored muscle and blood spots in cod. Cod caught by nets and Danish seine had the highest frequency of quality damages, compared to fishing methods like long-line and hand-line. Particularly deficient bleeding, bruising and deep gear marks had a high frequency on net-caught cod. Cod caught by hand-line had the lowest frequency of quality damages. Also cod caught by long-line had relatively low frequency of quality damages, lower than both nets and trawl

Tykkfiskbein i torskefilet. Plassering (antall), trekkraft og bruddstyrke

Følgende målinger er utført på tykkfiskbein i torsk: Antall bein totalt, antall bein som står igjen i fileten etter skjæring og skinning, hvor er disse beina plassert, beinlengde og -tykkelse, nødvendig trekkraft for å fjerne beina og hvor mye tåler beina før de knekker. Målingene avdekker stor variasjon i samtlige parametere. Antall bein som gjenstår i fileten etter skjæring varierer fra maskin til maskin og med råstofftype. Det er størst sannsynlighet for at beina midt i beinrekken er intakt i fileten etter skjæring og skinning. Tykkelsen og lengden på beina varierer svært mye etter fiskens størrelsen og beinets plassering i fileten. Det kreves høyere trekkraft for å fjerne tykkfiskbein fra torskefilet enn fra laksefilet. Nødvendig trekkraft er avhengig av råstoffets rigortilstand (ferskhet) og hvorvidt fileten er med eller uten skinn. Dersom beinet ikke er skadet er målt bruddstyrke høyere enn den kraften som er nødvendig for å trekke beinet ut av fileten.Rapport/Report 15/2002 English summaryTykkfiskbein i torskefilet. Plassering (antall), trekkraft og bruddstyrkepublishedVersio

Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet- Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting- Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigor

I den første delen av prosjektet ble krymping av laksefileter målt, etter injeksjonssalting, 5 døgn kjølelagring av saltet fileter og røyking. Filetering og salting ble utført til ulike tidspunkt mens fiskene i forsøket gikk inn i rigor, nærmere bestemt 2, 7, 14, 22, 30, 36 og 48 timer post mortem. Ved filetering og salting 14 t og 22 t post mortem var den umiddelbare krympingen under lakeinjisering redusert med ≈60 %. Den totale krympingen, målt 5 døgn etter filetering/salting, var imidlertid bare redusert med 17 %. Ved senere tidspunkt for filetering og salting, 30, 36 og 48 timer post mortem, var både krympingen under lakeinjisering og den totale krympingen etter 5 døgns lagring ytterligere redusert. Fiskens rigortilstand og muskel-pH ble også målt og det var mulig å filetere laksen ”pre-rigor” mer enn 1 døgn etter slakting. I del to av prosjektet ble det målt nødvendig kraft for å trekke tykkfiskbein ut av pre-rigor laksefilet, før og etter salting. Tilsvarende målinger ble også utført i fileter som ble filetert og saltet pre-rigor og deretter kjølelagret i ett døgn. Ved måling rett etter salting var trekkraften som var nødvendig for å fjerne tykkfisk-bein signifikant lavere (p<0,001) i salta filet, enn i usalta. Etter ett døgn kjølelagring av fileter som ble skåret og saltet pre-rigor, var nødvendig trekkraft signifikant redusert (p<0,001) både i usaltet og salta filet, men reduksjonen var signifikant større i salta enn i usalta filet. Det var ikke signifikant forskjell i nødvendig trekkraft målt i salta filet som hadde vært lagret kjølt i ett døgn etter salting pre-rigor og i post rigor laksefilet som var skåret 5 døgn post mortem.Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet- Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting- Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigorpublishedVersio