The teacher´s encounter with challenging student behaviour – seen in the perspective of mentalization theory

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Høgskolen i Innlandet, 2022.Norsk: Denne masteroppgavens tematikk er læreres møte med elevatferd som oppleves utfordrende i skolen. Mitt fokus har vært å få frem pedagogenes stemme om hvordan disse møtene påvirker dem mentalt, hvordan deres egne holdninger og forhistorie preger møtene, og hvordan omgivelsene og de rammene lærerne jobber under, har innvirkning på deres praksis på dette området. Studien har en fenomenologisk tilnærming og problemstillingen som ønskes belyst er: Hvordan opplever lærere møtet med elever som viser utfordrende atferd i skolen? På bakgrunn av denne problemstillingen valgte jeg å intervjue tre lærere på barnetrinnet om deres tanker, refleksjoner og opplevelser i disse møtene. Temaet for oppgaven ble belyst ut fra blant annet tilknytningsteori og teorien om mentalisering. I tillegg er ulike perspektiver på utfordrende atferd og kollegasamarbeid en del av teorigrunnlaget. Mentaliseringsteorien forklarer prosessene som foregår i vårt indre i relasjoner med andre mennesker. Begrepets betydning i en skolesammenheng innebærer både evnen til å sette seg inn i elevens sinnstilstand, vurdere sin egen indre mentale tilstand, og samtidig å se seg selv utenfra, gjennom barnets blikk. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, der essensen av lærernes opplevelse trådte frem. Hensikten med studien er ikke å generalisere funnene til å gjelde i alle, lignende kontekster. Målet er at denne forskningsteksten kan bidra inn i en refleksjonsprosess for å utvikle læreres egen praksis, og øke bevisstheten omkring temaene som kommer frem. Funnene tyder på at lærerne er opptatt av å sette seg inn i elevens opplevelse av verden, og å se eleven innenfra. De anser relasjonene med elevene som en av de de sterkeste motivasjonsfaktorene for jobben, og har et stort fokus på relasjonsbygging. Gode relasjoner med elever som kan ha en atferd som oppfattes som utagerende, forebygger uro og konflikter. Den gode relasjonen fungerer også som en beskyttelsesfaktor for lærerne når det gjelder å stå i særlig utfordrende situasjoner med dem. Samtidig uttrykker lærerne at møtet med elever som har en atferd som kan betegnes som innagerende, også er utfordrende. Dette begrunner de blant annet med at disse elevene gir lite av seg selv, og lærerne dermed har lite å spille på i relasjonsbyggingen. Disse elevene står dermed i fare for å gå glipp av fordelene en god elevlærer-relasjon gir. Lærerne etterlyser mer tid til relasjonsbyggingen i det daglige. De ser at egen sinnsstemning og atferd påvirker elevene, og har ulike strategier for å regulere egne følelsestilstander. Betydningen av å ha støttende kollegaer man kan reflektere sammen med, blir trukket frem, men for en av lærerne var denne støtten nesten fraværende. Lærerne står i mange pressede situasjoner i hverdagen der de stadig befinner seg i dilemmaer som går på hvor de skal rette oppmerksomheten sin. De står i et krysspress med å balansere elevenes ulike behov, og ser dette i sammenheng med for få voksne i klasserommet. De gir uttrykk for at disse situasjonene bidrar til å øke stressnivået i hverdagen, og går utover deres trivsel.English: The topic of this master´s thesis is the teacher´s encounter with student behaviour that is perceived as challenging in school. My focus has been to highlight the voice of the educator in relation to how these meetings affect them mentally, and how their own attitudes and their past affect the encounters. I addition, how the conditions and the framework that the teachers work under, have an impact on their practice in this context. This study has a phenomenological approach and has been based on the following issue: How do teachers experience the encounter with pupils that shows challenging behaviour in school? Based on this issue, I chose to interview three teachers in primary school about their thoughts, reflections, and experiences in these encounters. Attachment theory and the theory of mentalization was used as a theoretical framework for the study. Different perspectives on challenging behaviour and colleague collaboration were also parts of the theoretical basis. Mentalization theory explains the inner, mental processes that takes place when we interact with other people. The significance of this concept in a school context includes the ability to familiarize yourself with the pupil’s state of mind, to assess your own inner state, and at the same time observe yourself from the outside, through the child’s gaze. The collected data material was analysed with the use of thematic analysis, where the essences of the teachers’ experience emerged. The purpose of this study is not to generalize the findings to apply in every similar context. The aim is that this thesis can contribute to a reflection process to develop teachers own practices and raise awareness about the themes that is highlighted. The findings suggest that the teachers are concerned with the possibility to familiarize themselves with the pupil’s perception of the world, to see the child from within. They consider the relationship with the pupils as one of the strongest motivation factors for the job, and they emphasize the importance of establishing good relationships with their students. A positive relationship with pupils that has a behaviour that is more outgoing, prevents disruptions and conflicts. And this positive relationship also becomes a protection factor for the teachers when it comes to dealing with particularly difficult situations with them. At the same time, they express that encounter with pupils with a more introverted behaviour also is challenging to deal with. One of the reasons for this is that these pupils do not express their feelings and thoughts as much. This leads to the teacher having a difficult time getting to know them and build a relationship. These pupils are therefore more at risk to miss out on the benefits that a positive student-teacher-relationships has. The teachers call for more time to work on developing the relationships with the pupils, on a day-to-day basis. The teachers acknowledge that their own state of mind and behaviour affects the pupils, and they have different strategies to regulate their own emotional states. The importance of having supporting colleagues they can talk to was highlighted, but for one of the teachers this support was almost absent. The teachers find themselves in many urgent situations that creates dilemmas about where they must direct their attention. They struggle with balancing the needs of every pupil and sees this in the context of lack of adults in the classroom. They express that these situations contribute to raise their level of stress and that it affects their well-being dail

Admixture and gene flow from Russia in the recovering Northern European brown bear (Ursus arctos)

Large carnivores were persecuted to near extinction during the last centuries, but have now recovered in some countries. It has been proposed earlier that the recovery of the Northern European brown bear is supported by migration from Russia. We tested this hypothesis by obtaining for the first time continuous sampling of the whole Finnish bear population, which is located centrally between the Russian and Scandinavian bear populations. The Finnish population is assumed to experience high gene flow from Russian Karelia. If so, no or a low degree of genetic differentiation between Finnish and Russian bears could be expected. We have genotyped bears extensively from all over Finland using 12 validated microsatellite markers and compared their genetic composition to bears from Russian Karelia, Sweden, and Norway. Our fine masked investigation identified two overlapping genetic clusters structured by isolation-by-distance in Finland (pairwise FST = 0.025). One cluster included Russian bears, and migration analyses showed a high number of migrants from Russia into Finland, providing evidence of eastern gene flow as an important driver during recovery. In comparison, both clusters excluded bears from Sweden and Norway, and we found no migrants from Finland in either country, indicating that eastern gene flow was probably not important for the population recovery in Scandinavia. Our analyses on different spatial scales suggest

Populasjonsovervåking av brunbjørn. DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2015

Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2015 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for syvende år på rad. Totalt ble det samlet inn 1 293 prøver i 2015 (860 ekskrementprøver, 422 hårprøver, 10 vevsprøver og 1 blodprøve). Av disse prøvene var 57 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 128 ulike bjørner, hvorav 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner, og er også det laveste antallet registrert de siste syv årene. Over samme periode har andelen hunnbjørner økt, og var i 2015 andelen økt til 41 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (43) og Nord-Trøndelag (19). Av det totale antallet i 2015 er 70 %( 89 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år.publishedVersio

Monitoring of the Pasvik-Inari-Pechenga brown bear population in 2007 and 2011 using hair-trapping

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition in 2007, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears. In 2011, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007, to make a direct comparison of the results from the two years. Brown bear DNA was detected in 68 of 88 hair samples (77%) obtained from hair traps in 2011 and for 56 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 20 different bears in 2011, 12 females and 8 males. Only one bear was found in more than one country (Norway and Russia). We detected 11 bears in Norway, 7 bears in Finland and 3 bears in Russia in 2011. Four of these 20 bears were previously unknown, all four from Finland. A comparison of the results from 2007 and 2011 showed that we detected fewer bears in hair traps in 2011 (20 bears) than in 2007 (24 bears), but this modest difference may be coincidental. However, we observed a large drop in the yield of hair samples in the traps in 2011 compared to 2007 (88 versus 196 samples). This observation may be suggestive of some reduced activity of bears within the study area in 2011. In addition, only five (21%) of the bears caught in hair traps in 2007 were recaptured in 2011, which indicates a substantial turnover of individuals and may indicate that more frequent hair trapping monitoring would be beneficial to reliably track changes in the population. Additional samples (mainly scats) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2011 detected four male bears in the Finnish part that had not been detected by hair traps. No additional samples from Norway were included to this study and any comparisons between the hair-trapping and opportunistic sampling at this point remains difficult. However, the results indicate that both methods combined are currently the most feasible methods to monitor brown bear numbers in an area.publishedVersio

Lærerens møte med utfordrende elevatferd - sett i et mentaliseringsperspektiv

Norsk: Denne masteroppgavens tematikk er læreres møte med elevatferd som oppleves utfordrende i skolen. Mitt fokus har vært å få frem pedagogenes stemme om hvordan disse møtene påvirker dem mentalt, hvordan deres egne holdninger og forhistorie preger møtene, og hvordan omgivelsene og de rammene lærerne jobber under, har innvirkning på deres praksis på dette området. Studien har en fenomenologisk tilnærming og problemstillingen som ønskes belyst er: Hvordan opplever lærere møtet med elever som viser utfordrende atferd i skolen? På bakgrunn av denne problemstillingen valgte jeg å intervjue tre lærere på barnetrinnet om deres tanker, refleksjoner og opplevelser i disse møtene. Temaet for oppgaven ble belyst ut fra blant annet tilknytningsteori og teorien om mentalisering. I tillegg er ulike perspektiver på utfordrende atferd og kollegasamarbeid en del av teorigrunnlaget. Mentaliseringsteorien forklarer prosessene som foregår i vårt indre i relasjoner med andre mennesker. Begrepets betydning i en skolesammenheng innebærer både evnen til å sette seg inn i elevens sinnstilstand, vurdere sin egen indre mentale tilstand, og samtidig å se seg selv utenfra, gjennom barnets blikk. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, der essensen av lærernes opplevelse trådte frem. Hensikten med studien er ikke å generalisere funnene til å gjelde i alle, lignende kontekster. Målet er at denne forskningsteksten kan bidra inn i en refleksjonsprosess for å utvikle læreres egen praksis, og øke bevisstheten omkring temaene som kommer frem. Funnene tyder på at lærerne er opptatt av å sette seg inn i elevens opplevelse av verden, og å se eleven innenfra. De anser relasjonene med elevene som en av de de sterkeste motivasjonsfaktorene for jobben, og har et stort fokus på relasjonsbygging. Gode relasjoner med elever som kan ha en atferd som oppfattes som utagerende, forebygger uro og konflikter. Den gode relasjonen fungerer også som en beskyttelsesfaktor for lærerne når det gjelder å stå i særlig utfordrende situasjoner med dem. Samtidig uttrykker lærerne at møtet med elever som har en atferd som kan betegnes som innagerende, også er utfordrende. Dette begrunner de blant annet med at disse elevene gir lite av seg selv, og lærerne dermed har lite å spille på i relasjonsbyggingen. Disse elevene står dermed i fare for å gå glipp av fordelene en god elevlærer-relasjon gir. Lærerne etterlyser mer tid til relasjonsbyggingen i det daglige. De ser at egen sinnsstemning og atferd påvirker elevene, og har ulike strategier for å regulere egne følelsestilstander. Betydningen av å ha støttende kollegaer man kan reflektere sammen med, blir trukket frem, men for en av lærerne var denne støtten nesten fraværende. Lærerne står i mange pressede situasjoner i hverdagen der de stadig befinner seg i dilemmaer som går på hvor de skal rette oppmerksomheten sin. De står i et krysspress med å balansere elevenes ulike behov, og ser dette i sammenheng med for få voksne i klasserommet. De gir uttrykk for at disse situasjonene bidrar til å øke stressnivået i hverdagen, og går utover deres trivsel

Testing hair sampling on power poles as a potential method for DNA identification and monitoring brown bears

Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.publishedVersio

Female brown bears in Sør-Varanger, Norway: localities and mother-cub relationships analyzed by genetic methods

Knowledge on the number of female brown bears, especially reproducing females, is important for the wildlife management. One of the largest and densest populations of brown bears in Norway is located in Sør-Varanger, Finnmark, Northern Norway. Observations of females with cubs are reported regularly in the region. Information on the relatedness among individuals is often unknown as well as specifics on the number of reproductions and relatedness among females within this population. We have utilized genetic data originating from feces and hair samples collected in Sør-Varanger in the years 2004-2014 to investigate female brown bear localities. In the same period, personnel from the Norwegian State Nature Inspectorate (SNO) have observed 9 female brown bears with potential female cubs (a priori probability of 0.5). Sampling areas of those female brown bears and their potential offspring showed substantial geographical vicinity suggesting overlapping home ranges. We then calculated the likelihood ratios for these relationships using the forensic software Familias for 18-mother-female cub relationships. For 10 of 18 such relationships, the genetic relationship between mother and female cub were confirmed as their observation in the field was suggestive of. Of the initially observed 9 female bears, 6 have produced 10 female cubs, which here could be confirmed by genetic methods. The remaining 3 females were not excluded to be mothers to their potential cubs, but these relationships cannot be confirmed without additional DNA analyses. Another family relationship could also be confirmed between two observed female bears, but the type of relationship could not be determined.publishedVersio

Testing hair sampling on power poles as a potential method for DNA identification and monitoring brown bears

Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.publishedVersio

Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: DNA analyse av prøver samlet i Norge i 2008

I 2008 ble det for første gang i det nasjonale overvåkningsprogrammet for brunbjørn (Ursus arctos) samtidig samlet inn hår- og ekskrementprøver fra alle områder der det tidligere er funnet hunnbjørn i Norge. Det ble samlet inn prøver fra Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Totalt ble det samlet 865 hår-, ekskrement og vevsprøver; 697 ekskrementprøver, 157 hårprøver, og 11 vevsprøver. Alle prøver ble DNA analysert, og totalt var 460 av de 865 prøvene positive (53 %). Det ble identifisert 120 ulike individer av brunbjørn i Norge i 2008; 40 hunnbjørn og 80 hannbjørn, hvorav 69 individer (58 %) var kjent fra foregående års DNA analyser av hår- og ekskrementprøver. Kjønnsfordelingen viste en overvekt av hannbjørn i alle fylker der begge kjønn var representert. Hunnbjørn ble påvist i følgende fylker: Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. I flere av innsamlingsområdene ble det identifisert flere brunbjørn i 2008 enn ved tidligere års analyser. I disse områdene var også det totale prøveantallet til analyse i 2008 høyere enn ved tidligere års innsamlinger. Rapporten beskriver også analyse av enkeltprøver innsamlet i Sverige og Finland i 2008, samt enkeltprøver samlet inn i Norge i 2007. DNA, brunbjørn, mikrosatellitt, overvåkning, Norge, DNA, brown bear, microsatellite, monitoring, NorwaypublishedVersio