Towards Sustainable Dietary Change: An Exploration of Norwegian University Student's Attitudes toward Meat Reduction

The current food system is associated with various environmental implications. The meat the industry has been recognized as a substantial contributor to these environmental implications and places enormous strain on ecosystems. A shift toward more sustainable diets, such as plant-based and low-meat diets have therefore been emphasized as a significant component of climate change mitigation. By combining results from individual interviews and focus group interviews, this master thesis investigates whether Norwegian university students are aware of the environmental impacts connected with meat consumption and explore their attitudes toward sustainable dietary change. The finding demonstrates that students lack sufficient knowledge of the interconnected and problematic consequences of the meat industry. The results further highlight the significance of habits and sociocultural aspects that influence the type and amount of meat consumed by students. Meat substitutes and plant-based alternatives have an essential role when examining students’ willingness to reduce their meat intake. Prices, convenience, and skills of meat substitutes are also considered significant impediments to sustainable dietary change. The study draws upon the Intention-Behavior Gap and The Theory of Planned Behavior as a theoretical framework for understanding students' inconsistency between intentions and their actual meat consumption behaviors. According to the findings, being unaware of the pressing concerns diminishes the probability of consuming less meat for environmental reasons. Comprehending social perceptions around meat consumption is a prerequisite for effectively transitioning to a more sustainable source of food. Improved information dissemination, media attention, and education on the benefits of plant-based diets may enhance societal knowledge and promote the acceptability of sustainable dietary change. The study concludes that achieving nutritional and environmental sustainability will necessitate a considerable amount of effort from a wide range of stakeholders including structural changes, supportive legislation, technology innovation, as well as consumer willingness for change

A mathematical morphology approach for a qualitative exploration of drought events in space and time

Drought events occur worldwide and possibly incur severe consequences. Trying to understand and characterize drought events is of considerable importance in order to improve the preparedness for coping with future events. In this paper, we present a methodology that allows for the delineation of drought events by exploiting their spatiotemporal nature. To that end, we apply operators borrowed from mathematical morphology to represent drought events as connected components in space and time. As an illustration, we identify drought events on the basis of a 35-year data set of daily soil moisture values covering mainland Australia. We then extract characteristics reflecting the affected area, duration and intensity from the proposed representation of a drought event in order to illustrate the impact of tuning parameters in the methodology presented. Yet, this paper we refrain from comparing with other drought delineation methods

The influence of humanism on the handwriting of Michelangelo Buonarroti

The handwriting of Michelangelo Buonarroti underwent a distinct and permanent change between 1497 and 1502. The handwriting of his early letters of 1496 and 1497 is merchantescha, the gothic cursive mercantile script which he would have learned at school. The later handwriting is cancellarescha, a humanistic cursive. It is present in letters, contracts, memoranda, records of accounts, and in annotations on drawings. Both scripts as written by Michelangelo are analyzed paleographically and are compared to examples from instructional writing books of the period. The impossibility of evolution from one script to the other is demonstrated through analysis of the scripts and a review of the history of book hands. The alteration must therefore have been the result of a conscious decision by the artist to modify his handwriting. The decision was made as a result of the influence of Humanism and, to a lesser extent, Neoplatonism

Polyglutamine inclusion body toxicity

Peer Reviewedhttps://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/141741/1/mds27226_am.pdfhttps://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/141741/2/mds27226.pd

"…You are not particularly helpful as a helper when you are helpless” A qualitative study of Public Health Nurses and their professional competence related to suicidal adolescents

The aim of this study was to develop knowledge about the significance of the Applied Suicide Intervention Skills Training workshop (equal to "Vivat – Førstehjelp ved selvmordsfare”) to Public Health Nurses’ practice with suicidal adolescents. Data was gathered through three focus groups, which were interviewed twice. The empirical material was processed using qualitatively content analysis. The main findings and interpretations were that the Public Health Nurses reports that the workshop has increased their professional mastery, their proficiency in actions and their dialogue competency. This has expanded their professional repertoire and probably improved the quality of their care

Begrepsinnlæring i fagundervisningen : - for minoritetsspråklige elever

TITTEL: BEGREPSINNLÆRING I FAGUNDERVISNINGEN - for minoritetsspråklige elever AV: TALLAKSEN, Cathrine Benedicte EKSAMEN: Masteroppgave i pedagogikk Pedagogisk- psykologisk rådgivning SEMESTER: Vår 2006 STIKKORD: Språk og språkutvikling Begrepsinnlæring og innholdslæring Minoritetsspråklige elever Opplæring SAMMENDRAG 1) Problemområde I 2004 startet Utdanningsetaten et 3-årig prosjekt, ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis”. Prosjektet omhandler hele grunnskolen i Oslo. Hensikt med prosjektet er å styrke norskopplæringen for minoritetsspråklige elever ettersom nasjonal og internasjonal forskning viser at denne gruppen for det meste har dårligere faglige resultater enn majoritetselever. I samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo, gjennomfører professor Kamil Øzerk ved Universitetet i Oslo et delprosjekt tilknyttet Utdanningsetatens prosjekt. Denne delen av prosjektet kalles ”Oslo-prosjektet” og omhandler evaluering, veiledning og kompetanseutvikling. Min masteroppgave er knyttet til del 1, evaluering, av Oslo-prosjektet. En utfordring for lærere vil være hvordan de på best mulig måte skal organisere fagopplæringen for en elevgruppe der mange ikke disponerer et godt nok begrepsrepertoar. Denne oppgaven fokuserer på begrepsinnlæring og innholdslæring i fagopplæringen. Jeg benytter fagopplæring som et samlebegrep for alle teoretiske fag der tema for opplæringen ligger utenfor det rent språklige. Språkopplæringen vil likevel være et sentralt aspekt i fagopplæringen ettersom undervisningsspråket er minoritetselevenes andre språk. Min hovedproblemstilling er følgende: Hvordan lærere tilrettelegger for begrepsforståelse og innholdslæring i fagopplæringen for elever med annet morsmål enn norsk Jeg har valgt ut fire fokuseringsområder som jeg vil belyse problemstillingen ut i fra. Det er begrepsutvikling, forkunnskap, forståelse og meningsdanning, og å lære det akademiske språk. 2) Metode Tilnærmingen av denne oppgaven har vært gjennom en kvalitativ metode, med utgangspunkt i observasjon og intervju. Utvalget består av to lærere som underviser i 5. klassetrinn på to ulike skoler i Oslo, der elevgruppen hovedsakelig består av minoritetsspråklige elever. Det halvstrukturerte livsverden-intervjuet definerer Kvale (1997) som ”et intervju som har som mål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomenene”. Formålet med mine intervju var å få frem lærerens egne erfaringer, vurderinger og refleksjoner av deres undervisningspraksis. I forkant av intervjuene observerte jeg lærerne i deres undervisningstimer. Den informasjonen observasjonen gav gjorde det lettere senere å forstå læreren under intervjuet. Samtidig gav den tiden jeg tilbrakte i klasserommene meg mulighet til å utforme intervjuguiden med hensyn på spørsmål det kan være vanskelig å få svar på kun ut i fra observasjon. 3) Data I min undersøkelse har jeg besøkt to skoler i Oslo og sett hvordan to lærere tilrettelegger opplæringen på 5. klassetrinn. Den innsamlede dataen fra observasjon og intervju har jeg sett i lys av teorien som er lagt til grunn i denne oppgaven. Det teoretiske grunnlaget baserer seg på Vygotskys teori om språkutvikling og tospråklighet, samt annen sentral forskning og litteratur om minoritetsspråklige elever i opplæringssammenheng. Litteraturen er hentet frem ved hjelp av søk i ulike databaser, litteraturhenvisninger i bøker, og tips fra veileder. 4) Resultater På fire av spørsmålene fra intervjuet ville jeg at lærerne skulle vurdere svaret sitt ut i fra hver enkelt elev. I senere bearbeidelse av datamateriale, skilte jeg de minoritetsspråklige elevene fra de majoritetsspråklige. Ut i fra fire variabler jeg fokuserer på er det ikke entydig hva som påvirker for hva. Variablene er elevenes begrepsnivå, begrepsutvikling, faglig progresjon, og ekstra hjelp fra læreren. Skolens pensum baserer seg på et begrepsrepertoar en forventer at elevene på alders- og klassetrinnet behersker. På de to skolene jeg observerte viser det seg at 26% i liten grad har et utviklet begrepsnivå i forhold til disse forventningene. Dette fører til utfordringer for lærerne for å kunne formidle lærestoffet. De to skolene er meget ulike både med hensyn på antall elever i klassen og lærerens valg av metode for å formidle lærestoffet. Læreren på Lilletunet skole synes å fokusere mer på samtale som metode slik at elevene får uttrykt seg muntlig. Læreren på Toppenhaug legger mer fokus på andre sanser som å se, kjenne og la elevene selv få prøve ut. Lærene kjenner sine elever, og en innlæringsmetode kan fungere bedre i et klasserom enn det nødvendigvis vil gjøre i et annet. Det vil være vanskelig, om ikke umulig, ut i fra dette å konkludere med et pedagogisk verktøy som vil kunne sikre for begrepsforståelse og innholdslæring i fagopplæringen for minoritetsspråklige elever. Alle klasserom har sine særpreg og er komplekse. De variablene jeg har valgt å fokusere på vil ikke alene kunne gjengi og forklare opplæringssituasjonen på en korrekt måte. En må ta forbehold mot at andre variabler også påvirker. Lærerne må selv vurdere sin undervisningspraksis og hva som fungerer hos sin elevgruppe. Dette ser det ut til at lærerne ved de to skolene jeg observerte ved gjorde i stor grad