Training auscultatory skills: computer simulated heart sounds or additional bedside training? A randomized trial on third-year medical students

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The present study compares the value of additional use of computer simulated heart sounds, to conventional bedside auscultation training, on the cardiac auscultation skills of 3^rdyear medical students at Oslo University Medical School.</p> <p>Methods</p> <p>In addition to their usual curriculum courses, groups of seven students each were randomized to receive four hours of additional auscultation training either employing a computer simulator system or adding on more conventional bedside training. Cardiac auscultation skills were afterwards tested using live patients. Each student gave a written description of the auscultation findings in four selected patients, and was rewarded from 0-10 points for each patient. Differences between the two study groups were evaluated using student's t-test.</p> <p>Results</p> <p>At the auscultation test no significant difference in mean score was found between the students who had used additional computer based sound simulation compared to additional bedside training.</p> <p>Conclusions</p> <p>Students at an early stage of their cardiology training demonstrated equal performance of cardiac auscultation whether they had received an additional short auscultation course based on computer simulated training, or had had additional bedside training.</p

Risk assessment of potentially toxic elements (heavy metals and arsenic) in soil and fertiliser products – fate and effects in the food chain and the environment in Norway - Scientific opinion of the Panel on Animal Feed of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Source at https://vkm.no/

Forbedring av INR-kortet

Sammendrag Bakgrunn/emne. Marevan er hyppig i bruk blant befolkingen i Norge. Marevanpopulasjonen i Norge er på ca 80 000, og flesteparten av disse er over 60 år. Polyfarmasi er et velkjent fenomen hos den eldre del av befolkningen, og Marevan er et viktig legemiddel å ta hensyn til i så måte. Det er godt dokumentert at Marevan i kombinasjon med en del andre legemidler kan gi alvorlige bivirkninger, så som livstruende blødninger og hjerneslag. Vi ønsket med denne oppgaven å se på hvordan man kan redusere slik foreskrivning ved hjelp av enkle metoder. Kunnskapsgrunnlag. Vi har foretatt systematiske søk for å kartlegge omfanget av foreskrivningsproblemet, samt hvilke tiltak som kan minimalisere problemet. I Norge får mellom 16-31% av marevanbrukerne foreskrevet potensielt interagerende og farlige medisiner. Det ser ut til å være en viss effekt av varslingssystemer på foreskrivning av interagerende medikamenter, men denne kunnskapen må dog sies å være noe mangelfull. Vi har også vært i kontakt med flere allmennleger for å få innspill fra klinisk praksis. Begrunnet tiltak og metode. Vårt forslag går ut på å lage en ekstra brett på INR-kortet til pasienten. I en kolonne kan legen føre opp medisiner som pasienten står på og etter hvert tilføye medisiner pasient blir satt på. De medisinene som gir alvorlige bivirkninger vil på forhånd være markert ut i rødt i en annen kolonne. Dette er dermed ment som en enkel påminnelse til legen om at man foreskrier et potensielt farlig medikament. I en kost/nytte situasjon vil et slikt billig tiltak dermed kunne hindre en mulig dyr sykehusinnleggelse, i tillegg til den åpenbare fordelen at pasienten ikke påføres noen skade. Organisering. Det allerede eksisterende INR-kortet må trykkes opp på nytt slik at det tilføres en brett med påskrift av interagerende medisiner. Kortet sendes så ut til et legesenter med 3-4 motiverte fastleger som så bruker kortet i sin praksis over en tidsperiode. Resultater/vurdering. For å vurdere tiltaket bør fastlegekontoret, eventuelt i samarbeid med apotek, kartlegge om foreskrivning av farlige interagerende medisiner til Marevanbrukere har endret seg i løpet av perioden, for eksempel ved å gå gjennom journaler retrospektivt. Deretter bør det diskuteres praktiske problemer knyttet til tiltaket

Large outbreak of mumps virus genotype G among vaccinated students in Norway, 2015 to 2016

From 6 September 2015–May 2016, a large mumps outbreak occurred among vaccinated students in Norway. A case was defined as a person presenting with a clinical mumps infection, notified between 1 September 2015 and 30 June 2016. Confirmed cases had positive laboratory confirmation and probable cases had an epidemiological link; PCR-positive specimens were genotyped. A total of 232 cases were notified (230 confirmed) with median age of 23 years (range 4–81) and 61% were male. Of 68 (30%) confirmed cases that were genotyped, 66 were genotype G and associated with the outbreak. Cases that had received two doses of the measles-mumps-rubella (MMR) vaccine had reduced risk of hospitalisation (adjusted relative risk (aRR): 0.14; 95%CI: 0.03–0.57), mumps-related orchitis (aRR: 0.21; 95% CI: 0.08–0.55) and severe outcome (aRR: 0.25; 95% CI: 0.10–0.62) compared with those unvaccinated. A third dose of the vaccine was offered to approximately 1,300 fully vaccinated close contacts and subsequently reported cases decreased. This large outbreak, occurring among predominately vaccinated students, suggests the current genotype A vaccine offers suboptimal protection against mumps genotype G. We recommend maintaining high vaccination coverage and offering the vaccine to all unvaccinated individuals

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 4 : Årsrapport for registreringer i Troms og Nordland nord for Saltfjellet 2006

Framstad, E. (red.), Strann, K.B., Gaarder, G., Hofton, T.H., Bjerke, J.W., Klepsland, J.T., Svalastog, D., Tømmervik, H., Røsok, Ø., Abel, K., Sverdrup-Thygeson, A., Bendiksen, E., Reiso, S. & Blindheim, T. 2007. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 4 Årsrapport for registreringer i Troms og Nordland nord for Saltfjellet 2006. – NINA Rapport 278. 172 s inkl. vedlegg. I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har BioFokus (tidligere Siste Sjanse), Miljøfaglig Utredning (MU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) utført naturfaglige registreringer på opprinnelig 61 områder i Nordland nord for Saltfjellet og i Troms med et samlet undersøkelsesareal på mer enn 600 km2. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Områdene ble registrert som 62 lokaliteter, der 52 lokaliteter med et samlet areal på ca 585 km2 er vurdert som verneverdige. Disse fordeler seg på 22 lokaliteter (256 km2) lokalt verneverdig (*), 26 lokaliteter (243 km2) regionalt verneverdig (**), 4 lokaliteter (86 km2) nasjonalt verneverdig. Fjorten verneverdige lokaliteter (189 km2) ligger i Nordland og 38 (419 km2) i Troms. Disse 52 lokalitetene spenner over stor variasjon i beliggenhet og skogtyper, fra oseaniske områder på kysten av Nordland og på Senja til kontinentale områder i indre Troms, og fra frodige rike lauvskoger til fattig fjellbjørkeskog. Størsteparten av arealet ligger i høydelaget 300-600 m oh (50%). Fordelt på vegetasjonssoner ligger 11% i mellomboreal, 64% i nordboreal og 25% i alpin sone. Lokalitetenes størrelse varierer fra 88 daa til 85 km2, med en snittstørrelse på ca 11,2 km2. 16 lokaliteter er større enn 10 km2 totalareal, men her inngår også store ikkeskogdekte arealer. Lokalitetene omfatter samlet 350 km2 skog (60% av arealet). Ulike typer ”ordinær” boreal lauvskog dominerer (ca 70% av skogarealet), rikere lauvskogstyper utgjør ca 15% (det meste er høgstaudebjørkeskog), mens barskog utgjør ca 15%. Det ble avgrenset 135 kjerneområder med et samlet areal på ca 51,5 km2, hvorav 118 (med areal på 46,8 km2) var innenfor avgrenset verneverdig areal, mens 17 (4,7 km2) var helt eller delvis utenfor. Innenfor verneverdig areal utgjør kjerneområdene 8% av totalarealet og ca 13% av skogarealet. 54 rødlistearter fordelt på mer enn 1000 funn er registrert (1 CR, 1 EN, 10 VU, 42 NT). De registrerte lokalitetene omfatter relativt store arealer med til dels betydelige verneverdier og kan være et viktig bidrag til å dekke inn mangler ved skogvernet. Lokalitetene kan særlig bidra til økt dekning av rike skogtyper, både i form av mindre spesialområder og som del av større natursystemer. Dessuten vil flere lokaliteter bidra med skog under naturlig dynamikk, både for furuskog og boreal lauvskog, så vel som med viktige leveområder for rødlistearter. Flere av lokalitetene er store med betydelige arealer med skog og kan bidra til å øke arealet av store verneområder. Derimot vil disse lokalitetene bare i liten grad bidra til å dekke Norges internasjonale ansvar for spesielle skogtyper som bekkekløfter og boreal regnskog. skogvern, registreringer, verneverdier, Statskog SF, forest protection, inventories, conservation values, state forest

Risk assessment of potentially toxic elements (heavy metals and arsenic) in soil and fertiliser products – fate and effects in the food chain and the environment in Norway - Scientific opinion of the Panel on Animal Feed of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio