PENINGKATAN KEMAMPUAN KOMUNIKASI DAN DISPOSISI MATEMATIS SISWA SMP MELALUI MODEL PEMBELAJARAN DEEPER LEARNING CYCLE (DELC).

Penelitian ini bertujuan untuk mengkaji peningkatan kemampuan komunikasi dan disposisi matematis siswa SMP melalui model pembelajaran Deeper Learning Cycle (DELC). Desain penelitian yang digunakan adalah kuasi eksperimen. Populasi dalam penelitian ini adalah seluruh siswa kelas VIII di salah satu SMP Negeri di Kabupaten Bandung, dengan mengambil dua kelas sebagai sampel menggunakan teknik purposive sampling dari 10 kelas yang tersedia. Adapun sampelnya, yaitu sebanyak 35 siswa kelas eksperimen dan 35 siswa kelas kontrol. Kelas eksperimen memperoleh pembelajaran dengan mengikuti model Deeper Learning Cycle (DELC) dan kelas kontrol mengikuti model ekspositori. instrumen yang digunakan dalam penelitian ini adalah pretes dan postes untuk kemampuan komunikasi dan disposisi matematis siswa. Untuk melihat peningkatan kemampuan komunikasi dan disposisi matematis siswa antara kelas eksperimen dan kelas kontrol, digunakan independent sample t-test, dan Mann-Whitney dengan taraf signifikansi 0,05, setelah prasyarat pengujian terpenuhi. Hasil penelitian dianalisis dengan menggunakan Microsoft Excel 2007 dan SPSS versi 22,sedangkan analisis data kualitatif dilakukan secara deskriptif. Hasil penelitian menunjukkan bahwa pencapaian dan peningkatan kemampuan komunikasi matematis serta pencapaian disposisi matematis siswa yang mengikuti pembelajaran model Deeper Learning Cycle (DELC) lebih baik dari kelas kontrol. Terdapat asosiasi yang sedang antara pencapaian postes kemampuan komunikasi dan disposisi matematis siswa. Analisis data skala sikap disposisi matematis menunjukkan bahwa secara umum siswa memiliki respon positif dengan mengikuti model pembelajaran Deeper Learning Cycle (DELC). ---------- This study aims to assess the improvement of communication skill and students’ mathematical disposition through learning model of Deeper Learning Cycle (DELC). The study design used in the study is a quasi-experiment. The population in the study is all students in grade 8 at one junior high school in Bandung district, by taking two classes as the sample using purposive sampling technique of the 10 classes. As for the sample as many as 35 students of experimental class and 35 students of control class. Experimental class deserve the learning by following the model of Deeper Learning Cycle, and control class following the model of expository. The instrument used in the study is pre-test and post-test for students’ communication skill and mathematical disposition. To see the improvement of students’ communication skill and mathematical disposition among experimental class and control class, it is used independent sample t-test and Mann Whitney with significance level 0.05, after testing pre-Requisite are met. The result of the study is analyzed using Microsoft Excel 2007, and SPSS 22 version, meanwhile qualitative data analysis is conducted descriptively. The result of the study shows that the Achievement and the improvement of students’ communication of mathematical skill and the achievement of student’s mathematical disposition that follow the learning model of Deeper Learning Cycle (DELC) is better than control class. There is a moderate association between students’ achievement of the post-test communication skill and students’ mathematical disposition. Analysis of scale data for students who has Deeper Learning Cycle (DELC) has a positive response

Døde trær i granskog

publishedVersio

Spatial variation of surface soil carbon in a boreal forest – the role of historical fires, contemporary vegetation, and hydro-topography

Knowledge about the spatial variation of boreal forest soil carbon (C) stocks is limited, but crucial for establishing management practices that prevent losses of soil C. Here, we quantified the surface soil C stocks across small spatial scales, and aim to contribute to an improved understanding of the drivers involved in boreal forest soil C accumulation. Our study is based on C analyses of 192 soil cores, positioned and recorded systematically within a forest area of 11 ha. The study area is a south-central Norwegian boreal forest landscape, where the fire history for the past 650 years has been reconstructed. Soil C stocks ranged from 1.3 to 96.7 kg m−2 and were related to fire frequency, ecosystem productivity, vegetation attributes, and hydro-topography. Soil C stocks increased with soil nitrogen concentration, soil water content, Sphagnum- and litter-dominated forest floor vegetation, and proportion of silt in the mineral soil, and decreased with fire frequency in site 1, feathermoss- and lichen-dominated forest floor vegetation and increasing slope. Our results emphasize that boreal forest surface soil C stocks are highly variable in size across fine spatial scales, shaped by an interplay between historical forest fires, ecosystem productivity, forest floor vegetation, and hydro-topography.Spatial variation of surface soil carbon in a boreal forest – the role of historical fires, contemporary vegetation, and hydro-topographyacceptedVersio

Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruket

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruketpublishedVersio

Hogstaktivitet og artsmangfold i boreal skog. Fra studieområdene Gartland (Grong), Oppkuven (Ringerike) og Heimseteråsen (Sigdal)

publishedVersio

Kartlegging av skogbrannpotensiale basert på informasjon om terreng og vegetasjon fra fjernmåling

Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks.publishedVersio

Kartlegging av skogbrannpotensiale basert på informasjon om terreng og vegetasjon fra fjernmåling

Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks

Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for Arter 2010

I følge Landsskogtakseringens data har mengden død ved i norske skoger økt betydelig de siste 15-20 årene, og også de siste 100 årene fra et minimum trolig på slutten av 1800-tallet. Likevel viser Norsk Rødliste for arter 2010 at halvparten av de vedlevende soppene er rødlistet (314 av 650 vurderte arter), og halvparten av disse igjen (158 av 314) er truet (CR, EN, VU) eller nær-truet (NT) fordi man antar at populasjonene er på tilbakegang (A2 og C2 kriteriene). Årsaken til dette misforholdet kan være (1) at rødlistevurderingene er basert på feilaktige antagelser om artenes bestandsutvikling, (2) at Landsskogtakseringen ikke har fanget opp de rette egenskapene og miljøene til den døde veden, eller (3) at det fremdeles er en forsinket utdøing (utdøingsgjeld) og en forsinket innvandring (innvandringskreditt). Av totalt 4 599 rødlistede arter i 2010 er halvparten i hovedsak knyttet til skog (2 342 arter, 51 %). Av disse skoglevende artene er 930 arter (40 %) knyttet til død ved, hvorav vedlevende sopper igjen utgjør 314 arter (34 %). Resten av de vedlevende rødlisteartene omfatter i første rekke biller, tovinger og edderkoppdyr. De viktigste gruppene av vedlevende sopper er kjuker (250 arter) og barksopper (500 arter), men det finns også endel hattsopper, fingersopper (korallsopper), gelesopper og ascomyceter (stilkesporesopper), totalt ca. 950 arter. Sammenlignet med rødlista fra 2006 har antall vedlevende rødlistesopper økt med 41 arter i 2010. Dette har hovedsakelig skjedd ved at nye funn av sjeldne arter er inkludert (25 arter) og at mange ukjente arter (DD-kategori) er flyttet over i gruppen sårbare arter (VU-kategori) (25 arter). Innenfor de truete kategoriene (CR, EN og VU) har det ellers vært en viss nedjustering av truethet (6 opp og 13 ned en kategori). Ingen vedlevende sopper synes å ha forsvunnet fra Norge i nyere tid. I følge Landsskogtakseringens data er mengden død ved i norske skoger økende, både i kulturskog og i naturskog. Arealene med naturskog er imidlertid avtagende, men økningen i død ved per arealenhet kompenserer fremdeles for avgangen i areal. I dag er ca. 75 % av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog kommet opp etter åpne hogstformer. Den totale mengden død ved i den eldre kulturskogen er nå snart like stor som i den gamle naturskogen, men konsentrasjonen av død ved, dvs. mengden død ved per arealenhet, er 64 % høyere i naturskogen. Med dagens avvirkningstakt vil det meste av naturskogen erstattes av kulturskog de neste 50 årene når vi ser bort fra skogreservater og nøkkelbiotoper. Fordi det knapt har vært systematiske registreringer av vedlevende sopper i eldre kulturskog vet vi ikke om den døde veden der kan erstatte død ved i naturskogen. Edelløvskog er den skogtypen med flest rødlistearter. Mens skogtypen kun utgjør ca. 1 % av den produktive skogen i Norge finner vi hele 28 % av de truete vedlevende soppene her. Sammenligner vi treslagsfordelingen av død ved så har vi litt flere truete arter enn forventet i furudominert skog, litt færre enn forventet i løvdominert skog, og omtrent som forventet i grandominert skog. I samsvar med dette finner vi størst andel furu-arter og lavest andel løvskogsarter i de to høyeste truethetskategoriene (CR og EN). Furuskog har også høyest (48 %) og løvskog lavest (11 %) andel truete arter knyttet til grove dimensjoner av veden. Granskogen har den høyeste andelen arter (39 %) knyttet til sterkt nedbrutt virke, og løvskogen har den høyeste andelen arter (36 %) knyttet til rike vegetasjonstyper. Grove dimensjoner og brannpåvirket furu utgjør sammen med osp de død ved typene med flest truete arter i barskogen. I tillegg er det flere truete arter i "fjordsopp-elementet" på Vestlandet. De fleste vedlevende sopper er naturlig sjeldne hovedsakelig fordi artene har svært god spredningsevne (i snever forstand) og fordi Norge utgjør en liten del av en større global artspool. Det er lite sannsynlig at vi fremdeles har en forsinket utdøing (utdøingsgjeld). Det er derimot grunn til å tro at vi har en betydelig grad av forsinket innvandring (innvandringskreditt) på grunn av den siste økningen i død ved. Dette gjelder spesielt v koloniseringen av ny død ved i kulturskogen. Grovt sett øker artsantallet av vedlevende sopper med 5-10 kjuker og 30-40 barksopper per dobling av mengden død ved arter. Hvis vi forutsetter en økning av andre vedlevende grupper av sopper som for kjuker vil en 4-5 dobling av mengden død ved (tilsvarende urskogtilstanden i norske skoger) gi et sted mellom 100 og 150 nye arter, dvs. en økning på 10-15 % fra dagens kjente artsantall. Dersom forutsetninger om mørketall og logserie-fordeling av arts-abundans kurver er riktige innebærer det at det virkelige antallet vedlevende sopper i norske skoger ligger et sted mellom 1250 og 2000 arter. I dag kjenner vi til ca. 950 arter. Årsaken til misforholdet mellom Landsskogtakseringens tall for død ved og rødlista over vedlevende sopper er enten at rødlista har overvurdert artenes bestandsnedgang eller at Landsskogtakseringen ikke har fanget opp alle egenskapene og miljøene til den døde veden. Jo mer død ved som dannes i norske skoger desto flere sjeldne sopper vil etablere seg, noe som igjen fører til at flere arter blir rødlistet (D-kriteriet). En kunnskapsbasert gjetning er at vi om 10-15 år kjenner til omlag 1500 vedlevende sopper. Med dagens inngangsverdier vil ca. 15 % av disse rødlistes etter D1-kriteriet, dvs. omlag 225 arter, eller litt færre enn de 252 truete og nær-truete artene som står i rødlista fra 2010. Dersom mengden død ved dobles vil 5-10 arter falle ut av rødlista fordi de er blitt vanligere, men 40-60 arter vil komme til fordi de er sjeldne. Spørsmålet er: hvor mange sjeldne arter skal vi ha til hvilken næringsmessig kostnad