Encourage risk and optimise the competitiveness of the Norwegian petroleum industry through a government digitalisation platform

Master's thesis in Industrial economics.Digital transformation is changing society as we know it. Business models for companies delivering consumer products has been changing for years, and we are seeing an increasing focus to do the same in traditional industries. National strategies for digital transformation were explored and the platforms established by the governments were investigated. The strategies originated from large economies like the USA, China, Germany, Japan and Sweden, involving broad spectre of different economies. The national strategies were found to build on the strengths of the traditional industry, with a focus on supporting and strengthening the small and medium enterprises in the countries. There was also found to be a strong focus on international cooperation, even between nations that may be considered competitors within the same industries. After exploring these national strategies and platforms, it is concluded that Norway should make an effort to mirror the initiatives taken by these countries. There should be a focus on a national platform to both facilitate for national cooperation and support to SMEs, while also being a gathering point to unite a Norwegian industry for international cooperation. As the petroleum industry is one of the most important industries in Norway, efforts should be made to strengthen the competitiveness of this with regards to digital transformation

LC-MS characterization of pigments in microalgae from different cultivation regimes

Background: The Artic University of Norway entered a partnership with a smelting plant to reduce the factory fume CO2-footprint by cultivation of microalgae (diatoms). The biomass produced from the microalgae is rich in lipids, proteins and pigments and can potentially function as fish feed for the aquaculture industry. Before the biomass can be utilized as e.g. fish feed, a thorough investigation of its constituents is important. In this thesis the main goals were to characterize the pigment composition in Porosira glacialis and investigate if different light regimes could affect the pigment composition. Method: The microalgae, Porosira glacialis, cultivated in red, blue and white light regimes was included in the project. From freeze-dried algal biomass, the pigments were extracted with a mixture of methanol and acetone. Two different LC-MS techniques were investigated (Q-orbitrap and Q-TOF) for analyzing extracted pigments. Liquid chromatography coupled to Q Exactive with ESI in full scan mode was applied. A MS/MS mode was used to determine the fragmentation pattern of chlorophyll a and astaxanthin as well as identification of other pigments. Results: Twelve pigments could be detected and identified in P. glacialis, where seven of them are carotenoids. The results suggest that light regimes can regulate the accumulation of different pigments in P. glacialis, especially carotene. The best light regime for accumulating chlorophyll a was white light. Conclusion: The white light regime seems promising in cultivation of the microalgae, P. glacialis, in regards to the amount of pigments. It is however possible to induce a change in relative pigment composition by changing the color of the light during cultivation

Improved stock estimation for Iceland scallops (Chlamys islandica) in the Svalbard area

Iceland scallops (Chlamys islandica) were commercially harvested in the Svalbard fishery protection zone (FPZ) from 1986 to 1992, when the fishery ended due to overfishing. After approximately 30 years of prohibition, a trial fishery was permitted in the scallop beds around the Bear Island (Bear Island SE, Concordia and Kveitehola) in 2021. As an extension of this trial fishery, the Norwegian fishery authorities plan to open a fishery in the Moffen and Parryflaket scallop beds north of Svalbard. We, therefore, surveyed the area in autumn 2022, taking dredge samples and video recordings. The dredge samples were used to collect biological samples, while the video recordings were used to estimate the stock density. Images were randomly selected from the video recordings, and scallops on these images were counted by six individual human counters. The density was then estimated using three different approaches; a design-based swept area estimation (approach 1) and two statistical models; a regular and a spatial generalized additive mixed model (GAMM) (approaches 2a and 2b). Data from surveys in the Bear Island region was included in the models, to compare density between the scallop beds in the Svalbard area. Our main objectives were to standardize the annotation procedure, assess shell height distribution and estimate density and biomass in the Moffen region. And then compare the results with the scallop beds in the Bear Island region. Our main findings indicate recovery in shell height distribution and density. The spatial GAMM (approach 2b) provided the most precise and conservative density estimates. These estimates are expected to serve as the foundation for quota recommendations for harvesting in the Moffen region.Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-BIOMAMN-HAVS

Å rekruttere og beholde kritisk kompetanse i Avdeling for rus-og avhengighetsbehandling (ARA)

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2018Konfidensiell til / confidential until 01.07.202

MENNESKET SOM SELVFORTOLKENDE VESEN – DEL 1

Et essay om drøm, vitenskap og psykisk realitet sett i lys av sentrale tema hos Charles Taylor og Donald Meltzer Er det viktig å forstå, eller holder det å kunne telle? Spørsmålet, som er hentet fra baksiden av en bok av filosofen Gadamer, kunne passet fint som et memento for forskere i sinnets helse. I møte med psykologiske problemstillinger fordres det av undersøkeren at hun både kan telle og forstå. Dette utsagnet vil mange kunne istemme, uenighetene oppstår ofte når vi skal avklare hvor tellingen opphører og forståelsen tar til, og vice versa, og om dette er mulig å avgjøre. Et annet problem synes å være at mens mange finner tellingen, dvs. en vitenskapelig metode basert på empiri, eksperimentelle oppsett, etterprøvbare hypoteser etc., relativt klar og oversiktlig, oppleves forståelsens filosofi derimot ofte som uoversiktelig eller diffus. Kanskje er frykten for det vanskelige ved denne filosofien noe overdrevet. Min hensikt er å prøve å overkomme noen av disse hindringene slik at viktige sider ved forståelsens filosofi kan fremstå som mer overskuelige for leseren. Jeg forsøker i den første delen av denne artikkelen å møte disse utfordringene med utgangspunkt i tre beslektede innfallsvinkler: For det første hevder jeg at det vil være avgjørende å prøve å sondre mellom hva som kan og hva som ikke kan telles. Jeg foreslår at dette arbeidet kan lettes ved å lage en distinksjon mellom to ulike beskrivelsesmåter som jeg her vil kalle for tegn- og symbolnivåer. Dette er en tenkning inspirert av filosofen Susanne Langer og psykoanalytikeren Donald Meltzer. For det andre presenterer jeg bidrag fra den kanadiske filosofen Charles Taylor i et forsøk på å redegjøre for noen av hovedpunktene i det som kjennetegner en forstående praksis. Denne delen kretser særskilt rundt det faktum at menneskets livsverden på en avgjørende måte formes av hvilke betydninger vi legger til den; at vi er meningsskapende og fortolkende vesener. Jeg synes Taylor har lykkes i å ta opp i seg mange av hovedstrømningene i en rik sentraleuropeisk filosofi med Heidegger, Gadamer, Wittgenstein og Merleau-Ponty som sentrale navn, og at han klarer å presentere disse tankene på en tilgjengelig måte. Mange av Taylors bidrag forsøkes illustrert Arnulf Øverland. Jeg dveler her særskilt ved språkets viktige rolle. Dette bringer oss videre til det tredje og siste grepet, der jeg tar utgangspunkt i Gadamers tanke om at all forståelse kan sies å ha karakter av en hendelse. Jeg peker på den psykoterapeutiske situasjonen som en slik hendelse, og jeg foreslår at rammene for det psykoterapeutiske arbeidet kan ses som tilrettelagt med hensikt på å synliggjøre og finne ord for psykiske realiteter som ellers lett unnslipper oss. Det er virkeligheter som unnslipper oss selv om vi lever i dem i det daglige, mellommenneskelige foreteelser som det er vanskelig å få øye på i klar form. Den psykoterapeutiske situasjonen kan sies å danne forutsetninger for å studere og tydeliggjøre dette allmenne, mellommenneskelige. Det kan dreie seg om realiteter som kjærlighet, hat, oppriktighet, forstillelse, takknemlighet, misunnelse, generøsitet m.m. I annen del av artikkelen vil jeg så ta for meg drøm som et eksempel på hvilke problemer som kan oppstå hvis vi ikke har klart for oss om vi teller eller prøver å forstå. Jeg hevder at drømmen, par excellence, er blant de psykologiske fenomener som krever av oss at vi tar i bruk en forstående praksis. Jeg forsøker å vise hvordan de tre grepene jeg skisserte opp i del 1 kan hjelpe oss i å beskrive hva vi gjør når vi prøver å forstå drømmer i psykoterapi. Artikkelen er derfor ikke en innføring i drømmefortolkning, jeg tar derimot et steg tilbake for å se på hva vi gjør når vi arbeider med drøm psykoterapeutisk, dvs. at vi her befinner oss på et metanivå. Jeg peker på hvordan vi i en hovedsakelig beskrivende og forstående praksis må gi avkall på en god del av den sikkerheten som kjennetegner det å telle, måle og veie. Ofte har psykoanalysen – kanskje av frykt for å bli kalt en pseudovitenskap – søkt en slik sikkerhet ved å betegne seg som en vitenskap på telle-måle-veie nivå. En del av den kritikken som er rettet mot psykoanalysen fra vitenskapsteoretisk hold synes i lys av dette forhold berettiget. Men psykoanalysen er ikke en pseudovitenskap, det er en annen slags vitenskap. Dette essayet kan sies å handle om at psykoanalysen er en vitenskap på andre premisser enn de som kjennetegner en tellende og årsaksforklarende disiplin, og jeg forsøker å vise at disse premissene bl.a. inneholder fenomenologiske og hermeneutiske redskaper. Men det knytter seg også begrensninger til det å anvende slike redskaper fra forståelsens filosofi i møte med psykoterapeutiske problemstillinger. Vi kan si at farer truer fra to hold. Etter mitt skjønn er det en tendens innen for de fenomenologiske og hermeneutiske tradisjoner til å legge en for stor vekt på språk og tekst. Disse begrensningene vil berøres til slutt i den andre delen

Sosial kompetasne i frileken

Denne bacheloroppgaven vil handle om hvordan barn utvikler sosial kompetanse og hvordan pedagogiske leder fremmer sosial kompetanse i barnehagen. Jeg har valgt å skrive en empirisk oppgave som tar i bruk kvalitative forskingsintervjuer. Jeg har gjennomført tre ulike forskningsintervju med tre personer som har barnehagelærer utdanning. Min problemstilling vil bli besvart gjennom de empiriske funnene og dette vil bli analysert og drøftet i lys av teori. Problemstillingen jeg landet på er, “Hvordan kan barn utvikle sosial kompetanse gjennom frilek? og hvordan fremmer pedagogiske ledere sosial kompetanse i frileken? Mitt mål med denne oppgaven er vise en forståelse for hvorfor jeg mener sosial kompetanse er noe av det viktigste man kan utvikle i barnehagen. I forskning intervjuene ble det analysert tre funn, det viktige samspillet, sette ord på følelser og tilstedeværende voksne. Alle disse tre funnene er i denne oppgaven det som vil legge grunnlaget for utvikling av den sosiale kompetansen