Generalization of age-structured bioeconomic models in theory and practice

The harvesting functions and the stock dynamics in age-structured bioeconomic models are generalized in order to incorporate density dependence. Using this generalization anything from completely uniformly distributed fish to extreme schooling can be analyzed. The classical Beverton-Holt model comes out as a special case of the generalized model. Both the theoretical outline as well as practical numerical examples are provided, and the generalization can be applied both for simulation as well as optimization purposes given appropriate software. Non-linear programming is applied to maximize the net present value with the new updating and harvesting functions are used as constraints. One practical result is that pulse fishing seems to become less and less econopmically profitable as we move from uniformly distributed fish to schooling species. The main reason why pulse fishing cease to be optimal in schooling fisheries, is that the economies of scale present in search fisheries gradually disappear when we move from search fisheries to schooling fisheries. This has important implications for how fish stocks ought to be managed in the future

Klimaendringer og havbruk

Vi ser på noen mulige konsekvenser av klimaendringer, og spesielt temperaturøkning som følge av global oppvarming, på havbrukssektoren. Dette blir gjort ved at en først går gjennom litteraturen på området og oppsummerer de resultatene som allerede er funnet. Dernest prøver vi å sannsynliggjøre hva som hender hvis en utvider noen av de modellene som har vært anvendt tidligere. I den sammenhengen ser vi spesielt på effektene av størrelsesavhengig pris på optimal slaktevekt, optimalt slaktetidspunkt og potensiell verdiskapning. Hovedkonklusjonen er at fiskeoppdrett er en av de næringene som overveiende vil oppleve positive effekter av høgere temperatur, og hovedårsaken til dette er at høgere temperatur gir raskere vekst. Denne effekten vil sågar forsterkes når en tar hensyn til at prisen kan avhenge av størrelsen på fisken

Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen i området Lofoten og Barentshavet

Denne rapporten vurderer den samfunnsøkonomiske betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen i området Lofoten-Barentshavet under ulike forutsetninger om fremtidige rammebetingelser. Det drøftes også hvilken innvirkning olje- og gassvirksomhet i området kan tenkes å ha på fiskeri- og havbruksnæringen

ON THE DYNAMICS OF COMMERCIAL FISHING AND PARAMETER IDENTIFICATION

This paper has two main objectives. The first is to develop a dynamic model of commercial fisheries different from most existing models that assume optimizing behavior. The industry is assumed to have a well-defined index of performance. Based upon this index, the decision to invest or not is made. We do not, however, assume that the industry or firm is efficient or optimal in its operations. The second is that a new approach of fitting model dynamics to time series data is employed to simultaneously estimate the poorly known initial conditions and parameters of nonlinear fisheries dynamics. The approach is a data assimilation technique known as the variational adjoint method. Estimation of the poorly known initial conditions is one of the attractive features of the variational adjoint method.Resource /Energy Economics and Policy,

Resource Rents in the Norwegian Fisheries

Present resource rents in Norway's fisheries were compared for different fleet structures. Alternative values of TACs were assumed, which is consistent with how most fisheries in Norwegian waters are managed. Total allowable catches (TACs) are set on the basis of advice by fisheries biologists where the economics of the industry plays a minor role. The TAC is then shared between the nations sharing the fish stocks, according to agreed formulas. A model of the fisheries was implemented in GAMS. The basis for the model is fleet categorization used in the annual cost and earnings studies. Rents were maximized using an LP-approach, under various constraints regarding divisions of the total catches between different fleet categories. Currently the resource rent in Norway's fisheries is small and possibly even negative, depending on assumptions made with regard to capital costs and other uncertain factors. The potential rent is quite high and could be up to one half of the landed value, depending on constraints with regard to reallocation of fish catches between different categories of boats, and also on assumptions about capital costs and other uncertain factors. In some fisheries in Norway it is now permitted to trade in fish quotas through trading in fishing vessels. Vessels can be removed from the fishery and stripped of their quotas, which then are transferred to other vessels. As the fleet categories involved have undergone downsizing their profitability has increased and the value of the fish quotas has gone up. Data from the cost and earnings studies were used to estimate the value of fish quotas and to study whether they reflect resource rent in the fishery. Transaction value of these fish quotas in many cases seem to overestimate the resource rent in the fishery, probably due to excess capacity in the existing fleet

Klimaendringer og verdiskaping på Vestlandet

Rapporten er skrevet på oppdrag av Bergensscenarier 2020, som en del av et prosjekt mellom SNF og Bergensscenarier 2020. Prosjektet har sett på muligheter og utfordringer for Vestlandsregionen som følge av klimaendringer. Med bakgrunn i arbeider utført ved SNF i samarbeid med en arbeidsgruppe fra næringslivet og en ekspertgruppe legger vi frem resultater fra to typer effekter som forventes å kunne påvirke potensialet for lønnsom næringsdrift, fysiske endringer i klimaet og endrede politiske rammevilkår. Denne rapporten sammenfatter og dokumenterer arbeidet gjennomført ved SNF. Vi ser først på utfordringer knyttet til klimaendringer og innføring av klimapolitiske virkemidler. Dernest gir vi en kortfattet sammenfatning av arbeidet med de fire utvalgte næringene som utgjør de resterende rapportene knyttet til prosjektet. Til sist konkluderer vi kort arbeidet med prosjektet