Forward transition rates

The idea of forward rates stems from interest rate theory. It has natural connotations to transition rates in multi-state models. The generalization from the forward mortality rate in a survival model to multi-state models is non-trivial and several definitions have been proposed. We establish a theoretical framework for the discussion of forward rates. Furthermore, we provide a novel definition with its own logic and merits and compare it with the proposals in the literature. The definition turns the Kolmogorov forward equations inside out by interchanging the transition probabilities with the transition intensities as the object to be calculated.Comment: Revision of manuscript. The manuscript now contains a section on 'Forward-thinking and actuarial practice'. Furthermore, we have corrected typos and re-written certain sentences to improve readability and accurac

Det blir bliss! : en kvalitativ undersøkelse av noen foreldres erfaringer med valg og bruk av bliss som alternativ og supplerende kommunikasjon

Tittelen på oppgaven, ”Det blir bliss!”, representerer valgøyeblikket som denne oppgaven søker å fange. Valget består i avgjørelsen om å bruke bliss som alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK). Prosjektet er en utforskende kvalitativ intervjuundersøkelse der fem foreldres erfaringer med valg av og bruk av bliss for sine barn søkes belyst. Problemstilling og teoretisk ramme Den generelle problemstillingen for denne oppgaven er: Hvilke erfaringer har foreldre til ASK-brukere knyttet til valg og bruk av bliss for sine barn? Problemstillingen spesifiseres ved følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke erfaringer har foreldrene i forbindelse med valg av språk og kommunikasjonssystem? 2. Hvilke erfaringer har foreldrene knyttet til skolevalg, skolegang og opplæring? 3. Hvilke erfaringer har foreldrene knyttet til hjelpeapparatet? Teori om språk og kommunikasjon, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), bliss og foreldrenes rolle i systemperspektiv gir forståelsesramme for intervjuenes innhold. Metode og material Prosjektet er gjennomført med bruk av kvalitative forskningsintervju. Utvalget består av fem foreldre til barn i alder 6-13 år (barneskolealder) som benytter, eller har benyttet, blisstegn som alternativt og supplerende kommunikasjonssystem. De semi-struktuerte intervjuene er gjennomført med støtte av en intervjuguide, men med åpning for at foreldrene selv kan ta opp andre spørsmål. Intervjuene er tatt opp digitalt, og transkripsjonene danner datagrunnlaget for analysen, med støtte av opptakene. Analysen er gjennomført på basis av grounded theory tenkning. Resultater Foreldrene erfarer at hjelpeapparatet har spilt en sentral rolle i valg av bliss for sine barn. Barna bruker et bredt spekter av kommunikasjonsmodaliteter og bruken varierer avhengig av med hvem og i hvilken setting barnet kommuniserer. Foreldrene uttrykker at ortografisk skriving er det høyeste mål, men anser bliss som et godt alternativ eller supplement hvis dette målet viser seg for vanskelig for barna. Foreldrene drøfter avveiinger om nærskole og spesialskole, tilhørighet til nærmiljøet og tilgang til faglige tjenester, og ikke minst at deres barn også må sees som barn med sosiale behov på lik linje med jevnaldrende. Foreldrene har ulike syn på hvilken løsning som er best for sitt barn, men alle uttrykker en reflektert holdning til barnets sosiale behov. I tillegg erfarer de samspill mellom språklig utvikling og evne til å vedlikeholde sosialt samspill med jevnaldrende. Bliss’ tiltenkte rolle i utviklingen er forskjellig. Foreldrene har fortalt at hjelpeapparatet var sentralt i valg og implementering av bliss, men samtidig erfarer de en stor kunnskapsmangel på lokalt plan. I tillegg har de erfaringer med en svært utbredt ”vent og se” kultur, samt nødvendigheten av selv å være initiativtakere/ pådrivere. Foreldrene erfarer å ha et stort ansvar for å sikre barnet inkludering, og dermed muligheten til å bruke bliss. Stortingsmeldingen Språk bygger bruer (Kunnskapsdepartementet, 2008) vektlegger språklig utvikling og dens vekselvirkning med sosial utvikling og tilhørighet, men foreldrenes erfaringer tilsier at det er et gap mellom meldingens intensjoner og den erfarte hverdag for barna som benytter bliss og ASK for øvrig. Konklusjoner Resultatene har ført til drøfting av en rekke pedagogiske konsekvenser som berører ASK generelt og bliss spesielt. Først og fremst tar foreldrene opp et behov for økt kunnskap om ASK i hjelpeapparatet, spesielt på lokalt plan. Dette er tett knyttet til behov for økt tilgang til opplæring og ressurser for hele miljøet rundt barnet gjennom tydeligere rettighetsfastsetting. Dette er viktig også for å gi barnet tilgang til reell inkludering på linje med funksjonsfriske jevnaldrede. Det er videre behov for økt innsats i forebygging og tiltak som kan motvirke en ”vent og se” holdning som tillater funksjonssårbarhet å utvikle seg til funksjonshemning. Å utnytte ressurser i hele miljøet for å fremme barnets utvikling krever økt partnerskap og empowerment som modeller for samarbeid mellom foreldrene, hjelpeapparatet og barnehage/skole

Experiences of family therapists working with parents after the forced removal of children: What can the contextual model tell us?

Parents whose children have been statutorily removed by child protection services are a vulnerable, hard-to-reach, and under-focused group. Their needs are numerous and complex. The Family Counselling Services in Norway are mandated to prioritize and provide emotional support services to this parent group. The study aimed to explore and understand the experiences and needs of family therapists through the lens of the Contextual Model (Wampold, 2015). A national sample of 21 therapists currently providing services to this parent group participated in the study. Data were collected using focus-group interviews. The main categories of the initial bond, the personal relationship, expectations, and therapy-specific ingredients provided a framework to assess what therapists already know and need in the future to provide services to the parent group. Therapists showed great awareness and strength in building a personal relationship with the client. However, they felt that sharpening their generalist knowledge with therapy-specific models would make them more effective therapists. The contextual model provided new concepts and vocabulary that can enrich research and clinical efforts and lift it to a broader audience.publishedVersio

Experiences of family therapists working with parents after the forced removal of children: What can the contextual model tell us?

This open access article is distributed under a Creative Commons Attribution (CC-BY) 4.0 license.Parents whose children have been statutorily removed by child protection services are a vulnerable, hard-to-reach, and under-focused group. Their needs are numerous and complex. The Family Counselling Services in Norway are mandated to prioritize and provide emotional support services to this parent group. The study aimed to explore and understand the experiences and needs of family therapists through the lens of the Contextual Model (Wampold, 2015). A national sample of 21 therapists currently providing services to this parent group participated in the study. Data were collected using focus-group interviews. The main categories of the initial bond, the personal relationship, expectations, and therapy-specific ingredients provided a framework to assess what therapists already know and need in the future to provide services to the parent group. Therapists showed great awareness and strength in building a personal relationship with the client. However, they felt that sharpening their generalist knowledge with therapy-specific models would make them more effective therapists. The contextual model provided new concepts and vocabulary that can enrich research and clinical efforts and lift it to a broader audience.publishedVersio

On the Cost-of-Capital Rate under Incomplete Market Valuation

In this paper we discuss the concept of the cost-of-capital (CoC) rate for an insurance company as an equilibrium in the economic triangle of policyholders, shareholders, and the regulator. This provides a possible rationalization and an economic foundation for a quantity that is widely used in practice but whose value is typically neither technically nor economically well justified. We show how it can be well founded in such a triangular equilibrium. Under a simple one-period model and a valuation procedure of a two-price economy for illiquid assets we provide a corresponding economic-theoretical quantification for the CoC rate. The resulting rates are illustrated by a number of concrete numerical examples.ISSN:0022-4367ISSN:1539-697

The Kyoto School, American empire and the post-white world

Williams, David. 2004. Defending Japan's Pacific War: The Kyoto School Philosophers and Post-White Power. London and NewYork: Routledge Curzon. 238 pp. ISBN 0-415-32315-