DSS-13 26-meter antenna upgraded radiometer system

The Deep Space Station (DSS)-13 26-m antenna radiometer system was upgraded with an IBM-compatible computer-controlled configuration with improved supporting hardware and software. Software was generated to analyze results and correct for antenna mispointing, tropospheric loss, and other observing errors. This total power radiometer configuration provides a prototype for the new DSS-13 34-m antenna. The radiometer system is described in terms of the theory, instrumentation hardware, computer configuration, and operational features and performance. The system is used to obtain antenna efficiency and pointing model data and is useful for radio source calibrations required for radio astronomy. Some recent results are given

Crushed Fine Aggregate : An age sensitive material

Master's thesis in Civil and structural engineering (BYG508

Examination of Genome Homogeneity in Prokaryotes Using Genomic Signatures

BACKGROUND:DNA word frequencies, normalized for genomic AT content, are remarkably stable within prokaryotic genomes and are therefore said to reflect a "genomic signature." The genomic signatures can be used to phylogenetically classify organisms from arbitrary sampled DNA. Genomic signatures can also be used to search for horizontally transferred DNA or DNA regions subjected to special selection forces. Thus, the stability of the genomic signature can be used as a measure of genomic homogeneity. The factors associated with the stability of the genomic signatures are not known, and this motivated us to investigate further. We analyzed the intra-genomic variance of genomic signatures based on AT content normalization (0(th) order Markov model) as well as genomic signatures normalized by smaller DNA words (1(st) and 2(nd) order Markov models) for 636 sequenced prokaryotic genomes. Regression models were fitted, with intra-genomic signature variance as the response variable, to a set of factors representing genomic properties such as genomic AT content, genome size, habitat, phylum, oxygen requirement, optimal growth temperature and oligonucleotide usage variance (OUV, a measure of oligonucleotide usage bias), measured as the variance between genomic tetranucleotide frequencies and Markov chain approximated tetranucleotide frequencies, as predictors. PRINCIPAL FINDINGS:Regression analysis revealed that OUV was the most important factor (p<0.001) determining intra-genomic homogeneity as measured using genomic signatures. This means that the less random the oligonucleotide usage is in the sense of higher OUV, the more homogeneous the genome is in terms of the genomic signature. The other factors influencing variance in the genomic signature (p<0.001) were genomic AT content, phylum and oxygen requirement. CONCLUSIONS:Genomic homogeneity in prokaryotes is intimately linked to genomic GC content, oligonucleotide usage bias (OUV) and aerobiosis, while oligonucleotide usage bias (OUV) is associated with genomic GC content, aerobiosis and habitat

Norwegian dairy farmer's preferences for breeding goal traits and associations with herd and farm characteristics

The aims of this study were to investigate variation and clustering in breeding goal trait preferences among Norwegian dairy farmers and to identify factors with a systematic influence on their preferences. An internet-based questionnaire was sent out to dairy farmers connected to the Norwegian co-operative breeding organization Geno (N = 8222), of which 10.8% answered (N = 888). Of the 15 suggested traits fertility had the highest overall ranking, while parasite resistance and methane emission had the lowest. Four distinct preference clusters were identified by the means of cluster analysis, of which two had a high preference for milk production. Differences in terms of farm and herd characteristics between clusters suggests a mixture of systematic and intrinsic effects on breeding goal trait priorities. This study shows that Norwegian dairy farmers’ preferences for breeding goal traits fall into four distinct clusters, both affected by herd and farm characteristics along with intrinsic value

Prosjektering av nettverksbuebru i tre over Orkla

Det har tidligere blitt skrevet en masteroppgave ved NTNU hvor en 100 meter lang nettverksbuebru i tre uten vindfagverk mellom buene ble dimensjonert og en 10 meter lang modell ble bygget i laboratoriet. Fra NTNUs side var det ønskelig å få en bygget en fullskala versjon av denne typen nettverksbuebru. Orkdal kommune hadde en tresatsing gående og hadde derfor ønske om å få bygget gangbruer i tre. Det ble derfor inngått et samarbeid med Orkdal kommune og det ble bestemt et aktuelt byggested, hvor det var ønskelig at det skulle bygges en gangbru i tre i nær fremtid, ble bestemt. Byggestedet ble valgt til Grønøra ved siden av en eksisterende bilbru i betong over elven Orkla. Spennvidden til gangbrua ble på totalt 180 meter og det ble bestemt at den skulle deles opp i tre spenn på 60 meter med en pilhøyde på 9 meter. Dekket og buen skulle være i limtre, det skulle være strekkbånd under buene og tverrbærere under dekket. Det ble tatt utgangspunkt i et spenn til dimensjoneringen av brua. For å bestemme snittkreftene i bruspennet påkjent av ulike lastkombinasjoner ble en modell av et spenn, i FEM-programmet Abaqus, benyttet. Denne modellen er laget av Anna W Ostrycharczyk og lastene i de ulike lastkombinasjonene ble påført modellen. Snittkreftene ble tatt ut fra Abaqus og ført inn i et regneark hvor de ble kontrollert i forhold til de aktuelle Eurokodene. Ved å kjøre analyser med ulike dimensjoner på tverrbærerne, buene, hengestagene, dekket og strekkbåndet ble de nødvendige dimensjonene bestemt. Det oppsto et problem med Abaqusmodellen, den påførte hengestagene ganske store trykkrefter noe de ikke vil få i virkeligheten. Dette ble forsøkt å ordne ved å fjerne hengestagene i trykk, for en av lastkombinasjonene gikk det greit, men for noen av de andre ble det ustabiliteter i modellen. Buen ble bestemt til å ha en bredde på 825 mm og en høyde på 450 mm. Tverrbærerne ble bestemt til være sirkulære rør med diameter 273 mm og tykkelse 12 mm. Hengestagene og strekkbåndene ble bestemt til å være rundstål med en diameter på henholdsvis 45 mm og 70 mm. I planet ble vinkelen til hengestagene valgt til 35 grader og for å sørge for den sideveise stabiliteten har de en helning ut av planet. Det ble bestemt at det skal være totalt 4 strekkbånd, 2 under hver bue De tre spennene er tenkt montert på land og deretter heist på plass i en del eller to dele

Prosjektering av nettverksbuebru i tre over Orkla

Det har tidligere blitt skrevet en masteroppgave ved NTNU hvor en 100 meter lang nettverksbuebru i tre uten vindfagverk mellom buene ble dimensjonert og en 10 meter lang modell ble bygget i laboratoriet. Fra NTNUs side var det ønskelig å få en bygget en fullskala versjon av denne typen nettverksbuebru. Orkdal kommune hadde en tresatsing gående og hadde derfor ønske om å få bygget gangbruer i tre. Det ble derfor inngått et samarbeid med Orkdal kommune og det ble bestemt et aktuelt byggested, hvor det var ønskelig at det skulle bygges en gangbru i tre i nær fremtid, ble bestemt. Byggestedet ble valgt til Grønøra ved siden av en eksisterende bilbru i betong over elven Orkla. Spennvidden til gangbrua ble på totalt 180 meter og det ble bestemt at den skulle deles opp i tre spenn på 60 meter med en pilhøyde på 9 meter. Dekket og buen skulle være i limtre, det skulle være strekkbånd under buene og tverrbærere under dekket. Det ble tatt utgangspunkt i et spenn til dimensjoneringen av brua. For å bestemme snittkreftene i bruspennet påkjent av ulike lastkombinasjoner ble en modell av et spenn, i FEM-programmet Abaqus, benyttet. Denne modellen er laget av Anna W Ostrycharczyk og lastene i de ulike lastkombinasjonene ble påført modellen. Snittkreftene ble tatt ut fra Abaqus og ført inn i et regneark hvor de ble kontrollert i forhold til de aktuelle Eurokodene. Ved å kjøre analyser med ulike dimensjoner på tverrbærerne, buene, hengestagene, dekket og strekkbåndet ble de nødvendige dimensjonene bestemt. Det oppsto et problem med Abaqusmodellen, den påførte hengestagene ganske store trykkrefter noe de ikke vil få i virkeligheten. Dette ble forsøkt å ordne ved å fjerne hengestagene i trykk, for en av lastkombinasjonene gikk det greit, men for noen av de andre ble det ustabiliteter i modellen. Buen ble bestemt til å ha en bredde på 825 mm og en høyde på 450 mm. Tverrbærerne ble bestemt til være sirkulære rør med diameter 273 mm og tykkelse 12 mm. Hengestagene og strekkbåndene ble bestemt til å være rundstål med en diameter på henholdsvis 45 mm og 70 mm. I planet ble vinkelen til hengestagene valgt til 35 grader og for å sørge for den sideveise stabiliteten har de en helning ut av planet. Det ble bestemt at det skal være totalt 4 strekkbånd, 2 under hver bue De tre spennene er tenkt montert på land og deretter heist på plass i en del eller to dele

Reliability and applications of statistical methods based on oligonucleotide frequencies in bacterial and archaeal genomes

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The increasing number of sequenced prokaryotic genomes contains a wealth of genomic data that needs to be effectively analysed. A set of statistical tools exists for such analysis, but their strengths and weaknesses have not been fully explored. The statistical methods we are concerned with here are mainly used to examine similarities between archaeal and bacterial DNA from different genomes. These methods compare observed genomic frequencies of fixed-sized oligonucleotides with expected values, which can be determined by genomic nucleotide content, smaller oligonucleotide frequencies, or be based on specific statistical distributions. Advantages with these statistical methods include measurements of phylogenetic relationship with relatively small pieces of DNA sampled from almost anywhere within genomes, detection of foreign/conserved DNA, and homology searches. Our aim was to explore the reliability and best suited applications for some popular methods, which include relative oligonucleotide frequencies (ROF), di- to hexanucleotide zero'th order Markov methods (ZOM) and 2.order Markov chain Method (MCM). Tests were performed on distant homology searches with large DNA sequences, detection of foreign/conserved DNA, and plasmid-host similarity comparisons. Additionally, the reliability of the methods was tested by comparing both real and random genomic DNA.</p> <p>Results</p> <p>Our findings show that the optimal method is context dependent. ROFs were best suited for distant homology searches, whilst the hexanucleotide ZOM and MCM measures were more reliable measures in terms of phylogeny. The dinucleotide ZOM method produced high correlation values when used to compare real genomes to an artificially constructed random genome with similar %GC, and should therefore be used with care. The tetranucleotide ZOM measure was a good measure to detect horizontally transferred regions, and when used to compare the phylogenetic relationships between plasmids and hosts, significant correlation <it>(R</it>²= <it>0.4) </it>was found with genomic GC content and intra-chromosomal homogeneity.</p> <p>Conclusion</p> <p>The statistical methods examined are fast, easy to implement, and powerful for a number of different applications involving genomic sequence comparisons. However, none of the measures examined were superior in all tests, and therefore the choice of the statistical method should depend on the task at hand.</p

Analysis of tipping-curve measurements performed at the DSS-13 beam-waveguide antenna at 32.0 and 8.45 GigaHertz

This article reports on the analysis of the Ka-band Antenna Performance Experiment tipping-curve data acquired at the DSS-13 research and development beam-waveguide (BWG) antenna. By measuring the operating system temperatures as the antenna is moved form zenith to low-elevation angles and fitting a model to the data, one can obtain information on how well the overall temperature model behaves at zenith and approximate the contribution due to the atmosphere. The atmospheric contribution estimated from the data can be expressed in the form of (1) atmospheric noise temperatures that can provide weather statistic information and be compared against those estimated from other methods and (2) the atmospheric loss factor used to refer efficiency measurements to zero atmosphere. This article reports on an analysis performed on a set of 68 8.4-GHz and 67 32-GHz tipping-curve data sets acquired between December 1993 and May 1995 and compares the results with those inferred from a surface model using input meteorological data and from water vapor radiometer (WVR) data. The general results are that, for a selected subset of tip curves, (1) the BWG tipping-curve atmospheric temperatures are in good agreement with those determined from WVR data (the average difference is 0.06 +/- 0.64 K at 32 GHz) and (2) the surface model average values are biased 3.6 K below those of the BWG and WVR at 32 GHz