Tilfeldighetsprinsippet i Norges Høyesterett: Fordelingen av saker mellom dommere og fordelingen av dommere på avdeling. En empirisk undersøkelse

I hvilken grad etterlever Norges Høyesterett sitt eget «tilfeldighetsprinsipp» som domstolen sier den praktiserer? Et tilfeldighetsprinsipp er en viktig prosedyre som skal sikre at tildelingen av saker til dommere og fordelingen av dommere til avdeling ikke skjeler til sakens utfall. Vi finner ingen forretningsorden på tilfeldighetsprinsippet som gjør prosedyren gjennomsiktig og etterprøvbar for avdelingene, men vi legger til grunn prosedyren Høyesterett sier den følger. Vi tester to sider ved Høyesteretts tilfeldighetsprinsipp. For det første i hvor stor grad sivile saker og straffesaker over tid fordeles likt på dommerne. For det andre i hvor stor grad sammensetningen av avdelingene følger «tilfeldighetsprinsippet» om å ha avdelingenes ti dommerne fordelt i avtagende og alternerende ansiennitet. Vi analyserer sakene som er avgjort i avdeling i perioden 2008-2019. For den første testen finner vi en jevn fordeling av sivile saker og straffesaker til dommerne, med noen unntak som sannsynligvis kan forklares av habilitetsvurderinger. For den andre testen finner vi at bare 22.5 prosent av avdelingene som har forhandlinger samme dag er i samsvar med Høyesteretts egne interne prosedyrer for tilfeldighetsprinsippet. Hele 77.5 prosent av avdelingene er ikke i samsvar med domstolens erklærte prosedyre. Vi finner ingen åpenbare årsaker til at andelen avdelinger som avviker fra «tilfeldighetsprinsippet» skal være så stor. Resultatene bør oppmuntre til en avklaring og større gjennomsiktighet av hvordan Høyesterett praktiserer sitt erklærte tilfeldighetsprinsipp.acceptedVersio

The Government Deference Dimension of Judicial Decision Making: Evidence from the Supreme Court of Norway

Past research has revealed conflicting findings regarding the degree to which judges on European apex courts enact their policy preferences or instead disagree on the basis of divergent legal views. We investigate disagreement between judges on the Norwegian Supreme Court between 1996 and 2016. During this period, the court dealt with a greater volume of policy-relevant cases than previously. The method of appointment to the court was also changed to a judicial appointments commission. We analyse non-unanimous cases using item response theory models. We find that judges are not divided along left–right lines but instead disagree about the appropriate degree of deference to give to public authorities. There is no significant association between the appointing government and judges' ideal points either before or after the reform to appointments. Judges who were formerly academics are however much less deferential than career judges or judges who were previously lawyers in private practice.publishedVersio

In the green? Perceptions of hydrogen production methods among the Norwegian public

This article presents findings from a representative survey, fielded through the Norwegian Citizen Panel, examining public perceptions of hydrogen fuel and its different production methods. Although several countries, including Norway, have strategies to increase the production of hydrogen fuel, our results indicate that hydrogen as an energy carrier, and its different production methods, are still unknown to a large part of the public. A common misunderstanding seems to be confusing ‘hydrogen fuel’ in general with environmentally friendly ‘green hydrogen’. Results from a survey experiment (N = 1906) show that production method is important for public acceptance. On a five-point acceptance scale, respondents score on average 3.9 for ‘green’ hydrogen, which is produced from renewable energy sources. The level of acceptance is significantly lower for ‘blue’ (3.2) and ‘grey’ (2.3) hydrogen when respondents are informed that these are produced from coal, oil, or natural gas. Public support for hydrogen fuel in general, as well as the different production methods, is also related to their level of worry about climate change, gender, and political affiliation. Widespread misunderstandings regarding ‘green’ hydrogen production could potentially fuel public resistance as new ‘blue’ or ‘grey’ projects develop. Our results indicate a need for clearer communication from the government and developers regarding production methods to avoid distrust and potential public backfire.publishedVersio

«Høyesterett er først og fremst en kollegial domstol». Fleirnivåanalyse av effekten av ideologi på individ- og saksnivå på dommarar sine vota i økonomiske saker i Norge sin Høgsterett i tidsperioden 1991-2011

Tidligare forsking på dommaråtferd i Norge sin Høgsterett har avdekka ein statistisk signifikant effekt mellom dommarar sin ideologi, operasjonalisert som deira utnemningsregjering, og deira vota i økonomiske saker i Høgsterett. Dette er ein kontroversiell samanheng då den utfordrar det konstitusjonell skiljet mellom den første og den tredje statsmakt. Tesen argumenterer for at denne samanhengen krev ytterligare oppmerksamheit og reiser følgjande problemstilling: På kva måtar har ideologi ein effekt på voteringa til dommarar i økonomiske saker i Høgsterett i tidsperioden 1991 til 2011? Vidare argumenterer tesen for at den eksisterande litteraturen har fire manglar som lyt utbetrast. For det første, den kollegiale utfordringa: studiar av dommaråtferd kan ikkje neglisjere det institusjonelle faktum at vota blir gitt i fem-dommar panel, etter ein deliberativ avgjerdsprosess. For det andre, effektivitetsproblemet: studiar av dommaråtferd lyt ta i bruk statistiske metodar som utforskar saksvariasjon. For det tredje, utvalsproblemet: studiar av dommaråtferd lyt inkluderer konsensussaker i datamaterialet. For det fjerde, isolasjonsproblemet: studiar av dommaråtferd kan ikkje neglisjere juridiske forklaringar. Haldningsmodellen, som hevdar dommarar sine individuelle ideologiske haldningar er den viktigaste forklaringa på deira åtferd, blir nytta for å teste effekten av ideologi på individnivå. I staden for å anta at effekten av dommarar sine ideologiske haldningar er fast på kryss av saker, slik den konvensjonelle tilnærminga hevdar, føreslår tesen at effekten vil variere mellom saker. For å møte den kollegiale utfordringa blir paneleffektteorien, som hevdar dommarar sine vota òg er avhengig av sine kollegaar i panelet sine ideologiske haldningar, nytta til å teste effekten av ideologi av på saksnivå. For å teste effekten av ideologi på individ- og saksnivå blir dommarar sine vota nøsta inn i den aktuelle saken i ein fleirnivåanalyse. Dermed kan variasjon mellom saker utforskast og ein kan teste kor vidt effekten av ideologi varierer mellom saker. Datamaterialet består av 1720 individuelle vota i 344 økonomiske dissens- og konsensussaker. Hovudresultata er at ideologi på individnivå ikkje har ein effekt på dommarar sine vota i det absolutte fleirtal av sakene i utvalet. Effekten er derimot ikkje fast på kryss av saker. I enkelte dissenssaker har ideologi ein effekt på dommarar sine vota. På saksnivå indikerer resultata at dommarar som voterer i homogene sosialdemokratiske panel er meir tilbøyeleg til å votere i favør av den offentlege part enn dommarar som voterer i andre ideologiske panel. Desse funna gir ny innsikt i når og kor ofte dommarar er påverka av sine ideologiske haldningar

Tilfeldighetsprinsippet i Norges Høyesterett: Fordelingen av saker mellom dommere og fordelingen av dommere på avdeling. En empirisk undersøkelse

I hvilken grad etterlever Norges Høyesterett sitt eget «tilfeldighetsprinsipp» som domstolen sier den praktiserer? Et tilfeldighetsprinsipp er en viktig prosedyre som skal sikre at tildelingen av saker til dommere og fordelingen av dommere til avdeling ikke skjeler til sakens utfall. Vi finner ingen forretningsorden på tilfeldighetsprinsippet som gjør prosedyren gjennomsiktig og etterprøvbar for avdelingene, men vi legger til grunn prosedyren Høyesterett sier den følger. Vi tester to sider ved Høyesteretts tilfeldighetsprinsipp. For det første i hvor stor grad sivile saker og straffesaker over tid fordeles likt på dommerne. For det andre i hvor stor grad sammensetningen av avdelingene følger «tilfeldighetsprinsippet» om å ha avdelingenes ti dommerne fordelt i avtagende og alternerende ansiennitet. Vi analyserer sakene som er avgjort i avdeling i perioden 2008-2019. For den første testen finner vi en jevn fordeling av sivile saker og straffesaker til dommerne, med noen unntak som sannsynligvis kan forklares av habilitetsvurderinger. For den andre testen finner vi at bare 22.5 prosent av avdelingene som har forhandlinger samme dag er i samsvar med Høyesteretts egne interne prosedyrer for tilfeldighetsprinsippet. Hele 77.5 prosent av avdelingene er ikke i samsvar med domstolens erklærte prosedyre. Vi finner ingen åpenbare årsaker til at andelen avdelinger som avviker fra «tilfeldighetsprinsippet» skal være så stor. Resultatene bør oppmuntre til en avklaring og større gjennomsiktighet av hvordan Høyesterett praktiserer sitt erklærte tilfeldighetsprinsipp

Lokalt beredskapssamarbeid. Frivillige, politi og kommuner i lokalt beredskapsarbeid

Beredskapssamarbeidet i Norge er organisert som et samvirke mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører. I denne rapporten undersøker vi hvordan beredskapssamarbeidet mellom tre viktige aktører i lokal beredskap fungerer: politiet, kommunene og frivillige organisasjoner. Intervjuer med informanter fra ti kommuner og lokale frivillige organisasjoner samt fra elleve av tolv politidistrikter viser at beredskapssamarbeidet mellom politiet på den ene siden og de frivillige og kommunene på den andre i all hovedsak fungerer godt og effektivt. I akutte beredskapsfaser er det politiet som har kommandoen, og de er stort sett raske med å kalle ut frivillige og varsle kommunene når det er nødvendig. Under redningsaksjoner oppleves rollene mellom politi og frivillige som tydelige og avklarte, og eventuelle misforståelser ryddes ofte opp i etter at aksjonene er avsluttet. Politiet opplever på sin side samarbeidet med frivillige som fruktbart og godt, mens samarbeidet med kommunene avhenger av hvilke ressurser og kompetanse kommunene har. I noen små kommuner er beredskapskompetansen veldig lav og planverket mangelfullt. For politiet er det viktig å vite hvilket ressurs- og kompetansenivå som finnes i kommunen, slik at de kan avpasse egen innsats. Samarbeidet mellom kommunene og de frivillige oppleves som mer variabelt. I en del kommuner gir de frivillige organisasjonene uttrykk for at de ikke blir tilstrekkelig inkludert i kommunens beredskapsplanlegging, og at kommunen viser lite interesse for hva de frivillige kan bidra med i beredskapssammenheng

[Koncertas] / [dalyvavo] Mikko Innanen & Innkvisitio (Finlande, Lituanie): Mikko Innanen (baritone and alto sax), Liudas Mockunas (tenor sax, clarinet), Seppo Kantonen (synthesizers), Joonas Riippa (drums, percussions)

Koncertų vieta ir laikas: Pantin, La Dynamo de Banlieus Bleues, Paris, 2015/17/11; Dijon, Atheneum, 2015/11/18.Džiazo katedraVytauto Didžiojo universiteta

Climate change and lifestyle: people’s expressed motivations to adopt or not adopt a climate-friendly way of life

Le changement climatique (CC) concerne aussi bien notre mode de vie personnel que la manière dont nous envisageons l’avenir de l’humanité. Le présent article étudie la manière dont les citoyens norvégiens expriment linguistiquement leur motivation pour changer ou non leur mode de vie afin de réduire les effets du CC. Il a pour point de départ 1 077 réponses librement formulées à des questions d’enquête ouvertes. À travers une analyse semi-automatique, les matériaux sont structurés en neuf thèmes, allant de ceux qui sont motivés pour contribuer à ceux qui affirment qu’ils vivent déjà une vie respectueuse de l’environnement. Ceux qui affirment vouloir changer leur mode de vie ne le font pas pour des raisons économiques, mais pour des raisons éthiques ou environnementales. De plus, les répondants soulignent leur contribution dans un contexte sociétal tandis que les connaissances et les craintes du CC introduisent l’impératif d’action à une échelle globale, impliquant l’humanité comme un agent collectif. Les résultats obtenus contribuent à la compréhension de l’emploi du langage et de la communication dans différents contextes pour traiter des défis et des solutions liés au CC. Cet article contribue également à nos connaissances du discours de changement climatique en tant que discours spécialisé.Climate change (CC) affects both our personal everyday lifestyle choices and how we perceive of the future of humanity. Based on open-ended survey questions providing answers freely formulated by 1,077 Norwegian citizens, the aim of this paper is to see how people express their motivation for changing or not changing their lifestyle to limit harmful CC consequences linguistically. Through a semi-automated analysis, the material is structured in nine topics, from those motivated to contribute to those claiming they already live a climate-friendly life. Those who are motivated to change their lifestyle do so not for financial but for ethical and environmental reasons. Furthermore, respondents talk about their personal contributions in a societal context, whereas knowledge and fear about CC bring in the imperative of action at a global scale, implicating humanity as a collective agent. The knowledge provided by this study will be important for the understanding of language use and communication related to both challenges of and solutions to CC. The article is also a contribution to our knowledge of climate change discourse understood as specialised discourse

Supreme Court Justices’ Economic Behaviour: A Multilevel Model Analysis

Supreme Court justices are overlooked, but important, national policy-making players who render final and consequential decisions in cases on economic conflicts. The research question asks what forces explain the decisional behaviour of Supreme Court justices in economic rights cases between a private and a public party. Theoretically, the decisional behaviour of an individual justice is a function of his or her notion as to what makes ‘good’ law, pursued in a cultural-collegial setting that is oriented by majoritarian requirements, while constrained by the legal nature of the case being considered. Empirically, all economic decisions made by Norwegian Supreme Court justices in five-justice panels from 1963 to 2012 are analyzed. Our multilevel model demonstrates that individual, collegial and case-level forces all contribute to explain the justices’ votes. These results suggest that case-related dynamics, such as who the plaintiff is or the amount of disagreement between justices, matter, but also that ideology – via appointment mechanisms – matters when a nation's high court justices decide economic cases. Understanding the foundational assumptions and the institutional procedures is vital when transporting judicial behaviour models across polities

Is geographical representation in the Supreme Court important? Attitudes among population and elites in the center and the periphery of Norway

Mens statens retningslinjer slår fast at høyesterettsdommere skal ha gode faglige kvalifikasjoner, sier representasjonsteorien at dommerne bør speile befolkningen for å gi domstolen og dens avgjørelser legitimitet. Vi bruker sentrum-periferi dimensjonen for å analysere hvordan befolkningen samt elitegruppene politikere, byråkrater og journalister i det norske styringssystemet vurderer viktigheten av at Norges Høyesterett må avspeile Norge geografisk. Resultatene viser at sentrum-periferi dimensjonen lever i beste velgående også i den norske rettsstaten: Viktigheten av geografisk representasjon i Høyesterett øker jevnt fra indre Oslofjord og langs kysten til Nord-Norge. Folkevalgte politikere mener i større grad enn meritokratiske byråkrater at det er viktig at Høyesterett avspeiler Norge geografisk. Selv om en domstol ikke trenger demografisk representasjon, vil en slik representasjon være en fordel for en domstol som ønsker høy oppslutning i samfunnet for sitt mandat om rettsavklaring og rettsutvikling.publishedVersio