Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 1996. Delrapport 2: Sedimenter og bløtbunnfauna

Det ble i 1996 registrert små endringer i konsentrasjonene av tungmetaller i overflatesedimentene i Sørfjorden og Hardangerfjorden sammenlignet med målinger gjort i 1991. Konsentrasjonsgradientene i de øvre 3 cm av sedimentet er mindre tydelig, noe som kan skyldes at organismer blander sedimentet. Det ventes derfor at det vil ta svært lang tid (flere ti-år) før overflatesedimentet får et tilnærmet normalt metallinnhold. Målinger av PCB og DDT i sedimentet viste lave konsentrasjoner, men høyere nivåer i Sørfjorden enn i Hardangerfjorden. PAH i sedimentet viste, som tidligere, høye nivåer i området nærmest Odda. Stort sett var metallkonsentrasjonene i børstemark betydelig lavere enn i sedimentet på samme stasjon. Fra 1985 til 1996 hadde det vært en betydelig nedgang i individtallene hos de dominerende forurensningstolerante artene av børstemark. Artstallene i 1996 var jevnt over like høye som i 1985. Dette gjenspeilte seg i en økning i artsmangfoldet, særlig i selve Sørfjorden. Forbedringen her skyldes sannsynligvis at forurensningspåvirkningen har minsket. Forverringen i dypbassengene i Hardangerfjorden i 1996 kan tyde på at det har vært en periode med oksygenmangel

Feltmålinger og utredninger knyttet til oppfølging av konsekvensanalyse ved utvidet sinkproduksjon ved Norzink i Odda

Årsliste 2000I etterkant av konsekvensutredningen som Norzink gjennomførte i forbindelse med planlagt produksjonsutvidelse, er det gjennomført tilleggsutredninger for å avklare følgende spørsmål: · Miljøeffekter av steindumping. . Vannkvaliteten i strandområdet utenfor fjellhallene. . Effekter av oppvirvling av sedimenter i havnebassenget som følge av oppankring. Feltundersøkelser i området utenfor Norzinks fjellhaller indikerte at steindumpingen i dag neppe fører til betydelig oppvirvling av forurenset sediment. Det henger sammen med at det er etablert en undersjøisk fylling hvor steinmassene i dag havner og at lite steinmateriale når helt ned til det forurensede bunnsedimentet. Det antas at den største miljøeffekten av steindumpingen oppstod i første tiden etter at steindumpingen ble etablert. Problemet på sikt vil avhenge om det skjer utrasninger eller utglidninger som forstyrrer bunnsedimentene. forstyrrer bunnsedimentene. Undersøkelse av vannkvalitet langs stranda utenfor fjellhallene ble gjort for å avdekke eventuelle lekkasjer fra hallene gjennom sprekkesystemer. Målinger av kadmium og sink i vann viste variable og periodevis høye konsentrasjoner, som i hovedsak kan tilskrives generelle vannkvalitetsendringer i indre Sørfjord og ikke utsig fra fjellhallene. Innholdet av sink og kadmium i blåskjell fra de samme lokalitetene indikerte lokale lekkasjer. de samme lokalitetene indikerte lokale lekkasjer. En simulert oppankring ble gjennomført i havnebassenget for å måle effekten av oppvirvling. Undervannsbilder indikerte at sedimentene virvles kraftig opp , men at materialet sedimenterer fort igjen. Det betyr at effekten er kortvarig (økt turbiditet). Eksperimentet var for enkelt til å kunne gi et fyldestgjørende bilde av effektene av oppankring av skip i et område med forurensede sedimenter.Norzink AS, Odd

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden. Metaller, oksygen og nitrogen i vannmassene i 2002

Årsliste 2003Rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av vannkvalitet i Sørfjorden i 2002. Det ble registrert dårlige oksygenforhold og høye nitratkonsentrasjoner i indre Sørfjord om høsten, knyttet til utslipp fra Odda Smelteverk og skiftende vannutskiftning. Smelteverket ble nedlagt 16.11.02. Tilførslene av metaller til Sørfjorden fra industrien har avtatt i forhold til 2001. For sink er nedgangen på 35%. Dette har medført lavere konsentrasjoner av metaller i overflatevannet. Forhøyede verdier av metaller i en kort periode om våren og om høsten kan sannsynligvis tilskrives anleggsvirksomhet ved Norzink i forbindelse med prosjekter for å redusere forurensningen fra Eitrheimsneset til sjø.Statens forurensningstilsyn (SFT

Undersøkelser av miljøgifter i sedimenter fra Bunnefjorden

Årsliste 2008Undersøkelser av forekomst av miljøgifter i sedimenter er gjennomført på 22 stasjoner i Bunnefjorden. Følgende miljøgifter inngår i undersøkelsen: kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn), tinnorganiske forbindelser (eksempelvis tributyltinn =TBT), polyklorerte bifenyler (PCB) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Resultatene er sammenlignet med undersøkelser fra 1992. De observerte konsentrasjoner er klassifisert både i henhold til SFTs gamle (TA-1467/1997) og nye (TA-2229/2007) klassifiseringssystem for miljøkvalitet. Det nye klassifiseringssystemet er basert på giftighet, mens det gamle i hovedsak har en statistisk forankring. Resultatene viser at konsentrasjonene av kadmium, kvikksølv og bly er redusert med en faktor på 1,5-1,7, mens reduksjonen for PCB tilsvarte en faktor på 8,6. Resultatene tyder på at tilførslene til Bunnefjorden av kadmium, kvikksølv, bly og PCB er blitt tydelig redusert de siste 16 år. De to klassifiseringssystemene gir forskjellig fokus på hvilke metaller som er hovedproblemet i fjordområdet. Benyttes SFTs tidligere klassifisering er fokus mest på Cd, mens det i det nye systemet blir mest fokus på Cu til dels også på Pb. SFTs gamle klassifiseringssystem for TBT gir et mer gradert bilde av miljøsituasjonen i Bunnefjorden enn det nye basert på toksisitet. For PCB ga de to klassifiseringssystemene det samme graderte bilde av miljøsituasjonen. For PAH er de to systemene omtrent identiske og ga samme graderte bilde av miljøforholdene. Den nye klassifiseringen omfatter 16 enkeltforbindelser av PAH, hvorav kun benzo(a)pyren var med i den tidligere utgaven. Klassifiseringen etter det nye systemet tyder på at konsentrasjonen av benzo(a)pyren, antracen, fluoranten, pyren, benz(a)antracen, chrysen, benzo(k)fluoranten, indeno(1,2,3cd), pyren og benzo(ghi)perylen) vil kunne gi toksiske effekter på en eller flere stasjoner. De observerte konsentrasjoner av benzo(ghi)perylen var såpass høye at toksiske effekter ved korttidseksponering kan forventes på alle stasjoner.FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

Strømundersøkelse og sedimentkvalitet i dypbassenget vest for Malmøykalven, Indre Oslofjord

Strømmålinger nært bunnen (70m) i det anoksiske dypbassenget vest for Malmøykalven i perioden desember 1998-februar 1999 viste maksimale strømhastigheter på <3 cm/s. Slike strømhastigheter vil ikke føre til oppvirvling av sedimenter av siltig/leirig materiale. De havnesedimentene som planlegges dumpet er tildels grovere enn sedimentene på Malmøykalven, slik at sjansene for oppvirvling er enda mindre. Dessuten skal massene tildekkes av rene masser og kornstørrelsen på dekkmassene må avpasses strømforholdene for å hindre at dekkmassene eroderes under perioder med dypvannsutskiftning. Målinger av oksygen i vannmassen i desember viste anoksisk vann fra 40 m og ned til bunnen. Målinger av sedimentenes innhold av miljøgifter (Hg, Cd, Pb, PAH, PCB,TBT og olje) på fem lokaliteter i bassenget viste moderat forurensning, med unntak av PAH og olje som viste høye konsentrasjoner. Sedimentene er tydelig påvirket av dumping av overskuddsmasser i dette bassenget de senere årene. På grunnlag av vurdering av oksygen, strøm og sedimentkvalitet er dette bassenget egnet som deponeringssted for forurensede muddermasser. Det forutsetter imidlertid at massene dekkes til med uforurenset dekkmasse slik at sedimentets miljøstandard heves i forhold til dagens. Det forutsettes også at uavklarte spørsmål vedrørende miljøpåvirkninger knyttet til selve deponeringen og dekkmassens beskaffenhet avklares.Oslo havnevese

Miljøovervåking, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og vurdering av sedimenttildekking - Fase 2 kartlegging ved U-864 høsten 2006

Årsliste 2006Kystdirektoratet tildelte sommeren 2006 Geoconsult AS oppdraget med de videre undersøkelsene ved U864-vraket utenfor Fedje. Som underleverandør ble NIVA tildelt oppgaven med å gjennomføre miljøovervåkning, kartlegging av kvikksølvforurensing i sedimentene, utarbeide overvåkningsplaner og vurdere tildekking av forurensede sedimenter. Formålet med disse undersøkelsene var å etablere et faktagrunnlag som kunne brukes til å avgjøre de videre tiltakene med sikte på å fjerne forurensningsfaren fra det marine miljøet i området vest for Fedje. Rapporten beskriver resultatene fra kartlegging av kvikksølvkonsentrasjonen i overflatesedimentene nær vraket, miljøovervåkningen, samt strømmålinger, forslag til langsiktig miljøovervåkning og resultater fra etterkontroll av vraket 5 uker etter endt mudring. Undersøkelsene for å avgrense det forurensede området viste at arealet som er markert til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse III – V) rundt vraket av U-864 er ca. 30.000 m2 stort. Leiremassene i bunn av mudringshullet og nær kjølen på akterseksjonen er lite til ubetydelig forurenset (Tilstandsklasse I). I forbindelse med de gjennomførte arbeidene på sjøbunnen ble det foretatt miljøovervåkning ved hjelp av vannprøvetaking, turbiditetsmålere og sedimentfeller. Resultatene viste at det spesielt under sugemudringsperioden foregikk en spredning av partikler mot øst, nord og nordvest. Vannmassene hadde ikke konstant forhøyede kvikksølvkonsentrasjoner under mudringsoperasjonen, noe som kan indikere at det forekommer episodiske hendelser med oppvirvling av forurensede masser. Partiklene som akkumulerte i sedimentfellene var sterkt til meget sterkt kvikksølvforurenset. Disse resultatene viser at det er vanskelig å gjennomføre arbeid ved vraket uten at det forekommer en viss spredning av kvikksølv. Strømretningen i bunnvannet var stabil med en nordvestlig retning. Ved bunnen var gjennomsnittshastigheten ca. 0.1 m/s, mens den ca. 40 meter over sjøbunnen var ca. 0.3 m/s. Maksimum observert strømhastighet i bunnvannet var 0.87 m/s, mens maksimum observert strømhastighet 40 meter over sjøbunnen var 1.6 m/s. Det anbefales å dekke til de sedimentene som er mest forurenset, mens mudring må begrenses til det som er nødvendig for å komme til vraket for inspeksjon og eventuelt uthenting av kvikksølvbeholdere fra vraket. Dekklaget bør bestå av et ca. 50 cm tykt lag med olivinsand og et øvre ca. 20 cm tykt gruslag (partikler > 10 mm) for beskyttelse mot erosjon.Geoconsul

Miljøovervåking, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og vurdering av sedimenttildekking - Fase 2 kartlegging ved U-864 høsten 2006

Årsliste 2006Kystdirektoratet tildelte sommeren 2006 Geoconsult AS oppdraget med de videre undersøkelsene ved U864-vraket utenfor Fedje. Som underleverandør ble NIVA tildelt oppgaven med å gjennomføre miljøovervåkning, kartlegging av kvikksølvforurensing i sedimentene, utarbeide overvåkningsplaner og vurdere tildekking av forurensede sedimenter. Formålet med disse undersøkelsene var å etablere et faktagrunnlag som kunne brukes til å avgjøre de videre tiltakene med sikte på å fjerne forurensningsfaren fra det marine miljøet i området vest for Fedje. Rapporten beskriver resultatene fra kartlegging av kvikksølvkonsentrasjonen i overflatesedimentene nær vraket, miljøovervåkningen, samt strømmålinger, forslag til langsiktig miljøovervåkning og resultater fra etterkontroll av vraket 5 uker etter endt mudring. Undersøkelsene for å avgrense det forurensede området viste at arealet som er markert til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse III – V) rundt vraket av U-864 er ca. 30.000 m2 stort. Leiremassene i bunn av mudringshullet og nær kjølen på akterseksjonen er lite til ubetydelig forurenset (Tilstandsklasse I). I forbindelse med de gjennomførte arbeidene på sjøbunnen ble det foretatt miljøovervåkning ved hjelp av vannprøvetaking, turbiditetsmålere og sedimentfeller. Resultatene viste at det spesielt under sugemudringsperioden foregikk en spredning av partikler mot øst, nord og nordvest. Vannmassene hadde ikke konstant forhøyede kvikksølvkonsentrasjoner under mudringsoperasjonen, noe som kan indikere at det forekommer episodiske hendelser med oppvirvling av forurensede masser. Partiklene som akkumulerte i sedimentfellene var sterkt til meget sterkt kvikksølvforurenset. Disse resultatene viser at det er vanskelig å gjennomføre arbeid ved vraket uten at det forekommer en viss spredning av kvikksølv. Strømretningen i bunnvannet var stabil med en nordvestlig retning. Ved bunnen var gjennomsnittshastigheten ca. 0.1 m/s, mens den ca. 40 meter over sjøbunnen var ca. 0.3 m/s. Maksimum observert strømhastighet i bunnvannet var 0.87 m/s, mens maksimum observert strømhastighet 40 meter over sjøbunnen var 1.6 m/s. Det anbefales å dekke til de sedimentene som er mest forurenset, mens mudring må begrenses til det som er nødvendig for å komme til vraket for inspeksjon og eventuelt uthenting av kvikksølvbeholdere fra vraket. Dekklaget bør bestå av et ca. 50 cm tykt lag med olivinsand og et øvre ca. 20 cm tykt gruslag (partikler > 10 mm) for beskyttelse mot erosjon.Geoconsul

Assessment of habitat and survey criteria for the great crested newt (Triturus cristatus) in Scotland: a case study on a translocated population

The great crested newt Triturus cristatus has declined across its range due to habitat loss, motivating research into biotic and abiotic species determinants. However, research has focused on populations in England and mainland Europe. We examined habitat and survey criteria for great crested newts in Scotland, with focus on a large, translocated population. Adult counts throughout the breeding season were obtained annually using torchlight surveys, and Habitat Suitability Index (HSI) assessed at created ponds (N = 24) in 2006 (immediately post-translocation) and 2015 (9 years post-translocation). In 2006, ‘best case’ HSI scores were calculated to predict habitat suitability should great crested newts have unrestricted access to terrestrial habitat. Abiotic criteria included in and omitted from current great crested newt survey guidelines were assessed using data recorded in 2015. Some ponds had improved HSI scores in 2015, but overall failure to meet predicted scores suggests management is needed to improve habitat suitability. Great crested newt activity was positively associated with moon visibility and phase, air temperature, and pH, but negatively correlated with water clarity. Importantly, our results indicate there are abiotic determinants specific to Scottish great crested newts. Principally, survey temperature thresholds should be lowered to enable accurate census of Scottish populations

H2S events in the Peruvian oxygen minimum zone facilitate enhanced dissolved Fe concentrations

Dissolved iron (DFe) concentrations in oxygen minimum zones (OMZs) of Eastern Boundary Upwelling Systems are enhanced as a result of high supply rates from anoxic sediments. However, pronounced variations in DFe concentrations in anoxic coastal waters of the Peruvian OMZ indicate that there are factors in addition to dissolved oxygen concentrations (O2) that control Fe cycling. Our study demonstrates that sediment-derived reduced Fe (Fe(II)) forms the main DFe fraction in the anoxic/euxinic water column off Peru, which is responsible for DFe accumulations of up to 200 nmol L-1. Lowest DFe values were observed in anoxic shelf waters in the presence of nitrate and nitrite. This reflects oxidation of sediment-sourced Fe(II) associated with nitrate/nitrite reduction and subsequent removal as particulate Fe(III) oxyhydroxides. Unexpectedly, the highest DFe levels were observed in waters with elevated concentrations of hydrogen sulfide (up to 4 µmol L-1) and correspondingly depleted nitrate/nitrite concentrations (<0.18 µmol L-1). Under these conditions, Fe removal was reduced through stabilization of Fe(II) as aqueous iron sulfide (FeSaqu) which comprises complexes (e.g., FeSH+) and clusters (e.g., Fe2S2|4H2O). Sulfidic events on the Peruvian shelf consequently enhance Fe availability, and may increase in frequency in future due to projected expansion and intensification of OMZs

Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 2000. Delrapport 1. Vannkjemi

Vannkvaliteten i overflatevannet i Sørfjorden var i år 2000 sterkt preget av uhellsutslipp av kvikksølv fra Norzinks røsteanlegg i perioden desember 1999- februar 2000 og deretter utsig fra forurenset grunn fra utslippsområdet fram til juli 2000, da området ble spuntet inn. I følge Norzink ble det ved dette uhellet sluppet ut 23 kg kvikksølv. Året var også tidvis (januar og juli) preget av svært stor forurensning av sink, kadmium, bly og kobber i vågen. Høyt forurensningsnivå i vågen i juli kan skyldes anleggsarbeidet i forbindelse med spuntingen for å stoppe kvikksølvforurensningen