Reconsidering the theory on adolescent-limited and life-course persistent antisocial behaviour

This article presents a critical review of the taxonomic theory of adolescent-limited and life-course persistent antisocial behaviour (Moffitt 1993) and its empirical evidence. This influential theory suggests that there are two qualitatively distinct types of offenders that require distinct theoretical explanations. Moreover, the empirical evidence for the typology is considered to be strong, at least by some. I discuss along three lines. First, to what extent the taxonomy should be interpreted literally. Second, whether the suggested mechanisms are likely to produce the hypothesized groups. Third, whether some of the most important empirical evidence really does support the theory. I conclude that the theoretical arguments are surprisingly unclear on key issues and that the empirical evidence is highly problematic

Reconsidering the theory on adolescent-limited and life-course persistent antisocial behaviour

This article presents a critical review of the taxonomic theory of adolescent-limited and life-course persistent antisocial behaviour (Moffitt 1993) and its empirical evidence. This influential theory suggests that there are two qualitatively distinct types of offenders that require distinct theoretical explanations. Moreover, the empirical evidence for the typology is considered to be strong, at least by some. I discuss along three lines. First, to what extent the taxonomy should be interpreted literally. Second, whether the suggested mechanisms are likely to produce the hypothesized groups. Third, whether some of the most important empirical evidence really does support the theory. I conclude that the theoretical arguments are surprisingly unclear on key issues and that the empirical evidence is highly problematic

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll i Norge. Konsekvenser for straffedes sysselsetting

Fra september 2008 ble det innført en prøveordning med gjennomføring av straff med elektronisk kontroll (EK) i seks norske fylker. Dette innebærer en form for hjemmesoning, under visse forutsetninger, der en fotlenke rapporterer om den domfeltes geografiske posisjon. Straffegjennomføring med EK er ment som et alternativ til fengsel og hvem som får EK bestemmes administrativt av kriminalomsorgen. Personer som er dømt til mindre enn fire måneders fengsel kan søke om å gjennomføre straffen med EK, og disse omtales som ”helgjennomførere”. Personer med lengre dommer kan søke om å gjennomføre de siste fire månedene av straffen med EK, og har dermed sittet en lengre periode i fengsel først. Disse omtales som ”delgjennomførere”. En sentral målsetting med EK er å hindre at de straffede mister kontakt med skole, arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Denne rapporten beskriver noen erfaringer med denne straffegjennomføringsformen. Rapporten første del beskriver hvem som gjennomfører straff med EK sammenlignet med personer som gjennomfører en kort straff i fengsel. Disse gruppene sammenlignes langs noen sentrale sosioøkonomiske kjennetegn. Vi kan si at denne delen av rapporten belyser sosial ulikhet i straffegjennomføringsform. Det vises at de som gjennomfører straff med EK gjennomgående er bedre stilt enn øvrige straffede i fengsel ved at de har høyere utdanningsnivå, høyere andel i arbeid før straffegjennomføring, lavere andel som mottar økonomisk sosialhjelp og de har høyere yrkesinntekt. Helgjennomførerne er noe bedre stilt enn delgjennomførerne. De som gjennomfører straff med EK er likevel ingen spesielt privilegert gruppe, og bare om lag halvparten var i jobb før påbegynt straffegjennomføring med EK. Rapportens andre del beskriver endringer i helgjennomførernes sysselsetting før og etter straffegjennomføring, og sammenligner med en konstruert sammenligningsgruppe som gjennomfører en kort straff i fengsel. Det vises at det skjer svært liten eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse med straffegjennomføringen med EK. Siden formålet med EK er å hindre at folk mister kontakten med arbeidslivet, så tyder dette på at den målsettingen nås. Det er imidlertid liten forskjell i utfall for de som gjennomfører straff med EK og i fengsel, men de som sonet i fengsel har en midlertidig nedgang i sysselsetting. Det skjer også lite endring i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere i EK-gruppen, mens de som gjennomførte straff i fengsel har noe økning i mottak av sosialhjelp rett etter soning. I sum ser det altså ut til at de som gjennomfører straff med EK ikke får det vesentlig vanskeligere på arbeidsmarkedet i forbindelse med straffegjennomføring, og det er mulig at EK har en inntil en moderat positiv effekt sammenlignet med en konstruert sammenligningsgruppe

Straffegjennomføring med samfunnsstraff i Norge. Konsekvenser for straffedes sysselsetting

En ny straffegjennomføringslov trådte i kraft 1. mars 2002 som innebar at den tidligere ordningen med samfunnstjeneste ble erstattet av den nye straffegjennomføringsformen samfunnsstraff. Straffegjennomføring med samfunnsstraff er ment som et alternativ til fengsel og administreres av friomsorgskontorene. Personer som ellers kunne vært dømt til mindre enn ett års fengsel kan i stedet bli idømt samfunnsstraff. Innholdet i straffen er i vesentlig grad samfunnsnyttig tjeneste, men kan også inneholde andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. En sentral målsetting med samfunnsstraff er å unngå skadevirkninger på den enkeltes sosiale rehabilitering, og opprettholde kontakt med arbeidsliv og samfunnet forøvrig. Rapporten første del beskriver hvem som gjennomfører straff med samfunnsstraff sammenlignet med personer som gjennomfører en kort straff i fengsel. Disse gruppene sammenlignes langs noen sentrale sosioøkonomiske kjennetegn. Vi kan si at denne delen av rapporten belyser sosial ulikhet i straffegjennomføringstype. Det vises at de som gjennomfører samfunnsstraff i stor grad ligner på de som gjennomfører straff i fengsel når det gjelder sentrale sosioøkonomiske kjennetegn som utdanningsnivå og sysselsetting. Men de som gjennomfører straff i fengsel er noe eldre, oftere skilt, har oftere tidligere fengselsopphold bak seg enn de på samfunnsstraff. De som gjennomfører en samfunnsstraff er i sum noe bedre stilt enn de som gjennomfører en kort straff i fengsel, men forskjellene er ikke veldig store. Rapportens andre del beskriver endringer i de straffedes sysselsetting før og etter straffegjennomføring. De som gjennomfører en samfunnsstraff sammenlignes med en konstruert sammenligningsgruppe som gjennomfører en kort straff i fengsel. Det vises at det er liten eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraff. Siden et formål med samfunnsstraff er å hindre at folk mister kontakten med arbeidslivet, så tyder dette på at den målsettingen nås. Det er imidlertid liten forskjell i utfall for de som gjennomfører straff med samfunnsstraff og i fengsel, men de som sonet i fengsel har en midlertidig nedgang i sysselsetting. Det skjer også lite endring i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere i samfunnsstraffgruppen, mens de som gjennomførte straff i fengsel har en markant økning i mottak av sosialhjelp rett etter soning. I sum ser det altså ut til at de som gjennomfører en samfunnsstraff ikke får det vesentlig vanskeligere på arbeidsmarkedet i forbindelse med straffegjennomføring, og det er mulig at samfunnsstraff har en inntil en moderat positiv effekt sammenlignet med en konstruert sammenligningsgruppe

Examination of Sea Ice Cover in Norwegian Fjords

Presented are two steps being taken to examine sea ice coverage in Norwegian fjords as part of a larger study to improve our understanding of ice formation and breakup processes in these regions and implications for oil spill response. First, working with Google Earth Engine, MODIS images will be analyzed to determine where and when seasonal ice formation occurred along the Norwegian coastline since 2000. Here we summarize a simple method developed to quantify ice area in these regions to examine trends through the ice season and between years. While the larger study will cover a number of fjords, as an example focus is placed on Efjord, located in Nordland county, which has experienced large variations in ice coverage between years. We discuss the use of other datasets to determine the causes of such fluctuations focusing on the close relationship between run-off and ice cover in Efjord. Second, measurements of water temperature and salinity and ice thickness, stratigraphy, and salinity will be gathered over a three year period to better understand the ice observed in the MODIS images. The first set of measurements collected in November 2017 before freeze up are discussed below. In addition, initial images collected from time lapse cameras positioned to observe general weather and ocean conditions and the initial freeze up of ice are presented.submittedVersio

Changes in Film Representations of Sami Culture and Identity

My intention is to analyse changes in ideas and discursivestrategies in selected films from 1929 to 2007 as regardsrepresentations of Sami culture and Sami identity in Finnmark. In different ways the films indicate a conflict of cultures and point to problems of exploitation of indigenous peoples, which may be regarded as part of Nordic colonialism. The emphasis will be on Lajla (1929) and the prize-winningVeiviseren (1987). The story of the young girl Lajla is told from a non-Sami point-of-view, and the mode of representation of otherness is of importance. In 1937 an abbreviated version of Lajla by the same director was presented, and a comparison of the two versions will show changes in the representation of ethnicity. Per Høst's narrative documentaries Same-Jakki (1957) and SamiÆllin (1972), seen from an ethnic Norwegian perspective, will briefly be discussed and compared to the ideas and discourse in Lajla. The action film Veiviseren (The Guide) (1987) by Nils Gauprepresents a totally different perspective by focusing on power relations, religious attitudes and ethical values. The language of the film is Sami. Finally, Gaup's most recent film, Kautokeinoopprøret (Kautokeino riot) (2007), a narrative based on historical events, will be briefly discussed

Utviklingen av levekårene i Oslo indre øst

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Handlingsprogram Oslo indre øst, som startet opp høsten 1997, er statens og kommunens felles satsing for å bedre levekårene i de tre daværende bydelene Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo. Hovedinntrykket av endringene i perioden fra 1997 og fram til 2003/2004 er en klar forbedring av levekårene i denne delen av Oslo, også sammenlignet med andre områder av hovedstaden. Endringene i befolkningens sosiale og demografiske sammensetning peker også i retning av en bedring. Blant annet har det vært en påfallende sterk økning av andelen med høyere utdanning i yngre aldersgrupper. På tross av forbedringene er levekårsutfordringene i Oslo indre øst fremdeles meget store, både med hensyn på dødelighet, fattigdom, kriminalitet og miljø

Making degrowth locally meaningful: the case of the Faroese grindadráp

Abstract While the doxa of growth continues to dominate mainstream understandings of what constitutes a healthy economy, the concept and agenda of degrowth beg for theorization about how culture and power render some economic strategies more viable and meaningful than others. In this article we discuss the highly contested practice of Faroese pilot whaling, grindadráp. Through autoethnographic methods we identify and analyze forces challenging this deep-rooted practice, both within and outside Faroese society. Faroese resistance to abandon the practice, expressed in local pro-whaling narratives suggest that, in the struggle to legitimize the grindadráp as a sustainable and eco-friendly practice, Faroese people are simultaneously deconstructing central tenets of the global food system, and comparing grindadráp favorably with the injustices and cruelties of industrial food procurement. In this sense, we argue that the grindadráp not only constitutes a locally meaningful alternative to growth-dominated economic practices, but may also, in this capacity, inspire Faroese people to reduce engagement with economic activities that negatively impact the environment and perpetuate social and environmental injustices in the world. Keywords: Degrowth, whaling, Faroe Islands, relational ethic, noncapitalism

Short-term hydrographic variability in a stratified Arctic fjord

Fjords in the Arctic often have a more complex circulation pattern than the classical two dimentional estuarine circulation. This is due to the effects of the Earth’s rotation on stratified waters in wide fjords. Observations from a semi-enclosed fjord basin, Van Mijenfjorden on Spitsbergen, show that the hydrography and circulation vary considerably on short time scales (hours) in the summer season. The depth and distribution of the low salinity upper water layer respond quickly to changes in the wind field. The Coriolis effect has an essential impact on the circulation, inducing eddy-like flow patterns, and strong cross-fjord adients. Within the upper layer, the lowest salinity values and highest temperatures were found on the northern side of the fjord in calm wind periods. When the wind was strong from west the cross-fjord gradients were reversed. Internal wave activity contributes to large vertical displacement of water below the upper layer. Knowledge of such strongly variable hydrographic conditions in fjords are important for sampling strategy and interpretation of data, for instance of primary production and sedimentation processes, and for the understanding of fjords as depositional systems

Noen få veier tungt i kriminalitetsbildet

At personer begår et og annet lovbrudd i løpet av ungdomstiden er ikke så uvanlig. To av ti personer født 1977 ble siktet for minst ett lovbrudd i løpet av tiden mellom fylte 14 og 24 år. En av ti ble siktet for forbrytelser. Men det er guttene som er de mest aktive, og blant disse ble mer enn tre av ti siktet. Noen personer blir hyppig registrert for kriminalitet, og en liten gruppe på under en halv prosent av kohorten ble siktet for 34 prosent av forbrytelsene med kjent gjerningsperson født 1977