En ny straffegjennomføringslov trådte i kraft 1. mars 2002 som innebar at den
tidligere ordningen med samfunnstjeneste ble erstattet av den nye straffegjennomføringsformen samfunnsstraff. Straffegjennomføring med samfunnsstraff er ment
som et alternativ til fengsel og administreres av friomsorgskontorene. Personer som
ellers kunne vært dømt til mindre enn ett års fengsel kan i stedet bli idømt
samfunnsstraff. Innholdet i straffen er i vesentlig grad samfunnsnyttig tjeneste, men
kan også inneholde andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. En
sentral målsetting med samfunnsstraff er å unngå skadevirkninger på den enkeltes
sosiale rehabilitering, og opprettholde kontakt med arbeidsliv og samfunnet
forøvrig.
Rapporten første del beskriver hvem som gjennomfører straff med samfunnsstraff
sammenlignet med personer som gjennomfører en kort straff i fengsel. Disse
gruppene sammenlignes langs noen sentrale sosioøkonomiske kjennetegn. Vi kan
si at denne delen av rapporten belyser sosial ulikhet i straffegjennomføringstype.
Det vises at de som gjennomfører samfunnsstraff i stor grad ligner på de som
gjennomfører straff i fengsel når det gjelder sentrale sosioøkonomiske kjennetegn
som utdanningsnivå og sysselsetting. Men de som gjennomfører straff i fengsel er
noe eldre, oftere skilt, har oftere tidligere fengselsopphold bak seg enn de på
samfunnsstraff. De som gjennomfører en samfunnsstraff er i sum noe bedre stilt
enn de som gjennomfører en kort straff i fengsel, men forskjellene er ikke veldig
store.
Rapportens andre del beskriver endringer i de straffedes sysselsetting før og etter
straffegjennomføring. De som gjennomfører en samfunnsstraff sammenlignes med
en konstruert sammenligningsgruppe som gjennomfører en kort straff i fengsel. Det
vises at det er liten eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraff. Siden et formål med samfunnsstraff er å hindre at folk
mister kontakten med arbeidslivet, så tyder dette på at den målsettingen nås. Det er
imidlertid liten forskjell i utfall for de som gjennomfører straff med samfunnsstraff
og i fengsel, men de som sonet i fengsel har en midlertidig nedgang i sysselsetting.
Det skjer også lite endring i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere i samfunnsstraffgruppen, mens de som gjennomførte straff i fengsel har en markant økning i
mottak av sosialhjelp rett etter soning. I sum ser det altså ut til at de som gjennomfører en samfunnsstraff ikke får det vesentlig vanskeligere på arbeidsmarkedet i
forbindelse med straffegjennomføring, og det er mulig at samfunnsstraff har en
inntil en moderat positiv effekt sammenlignet med en konstruert sammenligningsgruppe