Skadeforekomst i menstruasjonssyklusen og ved bruk av hormonelt prevensjonsmiddel blant elite kvinnelige fotballspillere: En prospektiv kohortstudie

Introduksjon: Nivået og arbeidskravene har aldri vært høyere for kvinnelige fotballspillere, noe som potensielt kan medføre økt skadeforekomst. Informasjon om faktorer som gjør at spillere har en økt risiko for skader er viktig i det forebyggende arbeidet, men det er lite kartlagt i kvinnefotballen. Menstruasjonssyklusen er teoretisert som en faktor som kan endre skaderisikoen, da svingninger i hormonene kan påvirke en rekke biologiske prosesser. I motsetning til naturlig menstruerende kvinner, har ikke brukere av hormonelle prevensjonsmidler denne fluktuasjonen. Formålet med det aktuelle prosjektet var å kartlegge forskjell i skadeforekomsten i ulike faser av menstruasjonssyklusen for elite fotballspillere. Et sekundært mål var å undersøke forskjell i skadeforekomst for naturlig menstruerende og brukere av hormonell prevensjon. Metode: Studien var gjennomført som en prospektiv kohortstudie, hvor kvinnelige elite fotballspillere rapporterte skader og menstruasjonsdag ukentlig via appen AthleteMonitoring og svarte på bruk av prevensjonsmidler under periodiske helseevalueringer ved starten av sesongen. Generalized estimating equation (GEE) ble benyttet for å se på forskjeller i skadeforekomst. Resultat: Totalt 169 fotballspillere rapporterte om 403 skader gjennom sesongene 2020 og 2021. Odds for skade var signifikant 1,47 ganger høyere for fase 1 (tidlig follikkelfase), sammenlignet med fase 4 (lutealfase) for alle skadetyper (95% KI; 1,09-1,98; p= 0,012). Det var ingen signifikant forskjell i odds mellom de naturlig menstruerende og brukere av hormonelle prevensjonsmidler, for alle skadetyper (OR= 0,93, 95% KI; 0,72-1,21, p = 0,59). Fordelt på skadetyper var oddsen for ledd- og ligamentskader noe høyere for naturlig menstruerende, men ikke signifikant (OR= 1,41, 95% KI; 0,72-2,75, p= 0,31). Konklusjon: Odds for skade i fase 1 (tidlig follikkelfase) var signifikant høyere sammenlignet med fase 4 (lutealfase) for naturlig menstruerende kvinner og brukere av hormonell prevensjon. Det var ingen forskjell i skadeforekomst for alle skadetyper mellom spillere som bruker hormonelle prevensjonsmidler, sammenlignet med naturlig menstruerende fotballspillere

Studentene bak murene- en kvalitativ undersøkelse om innsattes opplevelser, erfaringer og tanker rundt å ta høyere utdanning i fengsel

Denne masteroppgaven fokuserer på innsatte som tar høyere utdanning under soning. Formålet er å få innsikt i innsattes oppfatninger knyttet til det å ta høyere utdanning som en del av en livsendring. I arbeidet med oppgaven har det vært viktig å synliggjøre innsattes personlige opplevelser og erfaringer knyttet til ulike aspekter rundt det å ta høyere utdanning i fengsel, noe prosjektets problemstilling bærer preg av: Hvilke tanker og oppfatninger har innsatte om høyere utdanning som et ledd i deres rehabiliteringsprosess? I oppgaven tar jeg for meg et tema det foreligger lite norsk forskning på, noe som gjør oppgaven både viktig og relevant. Jeg håper oppgaven kan være et positivt bidrag i arbeidet med å belyse utdanningssituasjonen for innsatte, på godt og vondt. Forskningen som er utført har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med en konstruktivistisk vitenskapsteoretisk forankring, hvor hovedfokuset ligger på forskningsdeltakernes levde liv og ut ifra forskningsdeltakernes egne perspektiv. I arbeidet med datainnsamling har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, nærmere bestemt semistrukturerte kvalitative intervjuer, for å få gode erfaringsbaserte beskrivelser fra personer som har opplevd hvordan det er å ta høyere utdanning under soning. Prosjektets funn viser at innsatte opplever høyere utdanning som positivt og viktig i deres rehabiliteringsprosess. De har stor tro på at høyere utdanning vil gi dem bedre forutsetninger for å leve et liv uten kriminalitet. Det fremheves også at høyere utdanning vil føre til flere og bedre muligheter etter endt soning, spesielt på arbeidsmarkedet. Drøftingen viser at deltakelse i høyere utdanning gir grobunn for personlig endring hos innsatte, hvor miljøskifte og dialog med andre studenter og tilsatte ved både utdanningsinstitusjoner og skoleavdelingen i fengselet, er sentralt. Innsatte møter flere barrierer knyttet til å ta høyere utdanning under soning, hvor begrenset tilgang på PC og internett, finansiering og lite informasjon om høyere utdanningsmuligheter fremheves som de største. Slike barrierer har store konsekvenser i forhold til gjennomføring av studier, og kan i verste fall føre til at innsatte må avbryte utdanningen sin. Sett i sammenheng med oppgavens resultater, er disse barrierene svært uheldige da høyere utdanning, i stor grad, kan påvirke innsattes fremtid i positiv retning

Students behind bars- a qualitative study of inmates' experiences and thoughts about taking higher education during atonement

Denne masteroppgaven fokuserer på innsatte som tar høyere utdanning under soning. Formålet er å få innsikt i innsattes oppfatninger knyttet til det å ta høyere utdanning som en del av en livsendring. I arbeidet med oppgaven har det vært viktig å synliggjøre innsattes personlige opplevelser og erfaringer knyttet til ulike aspekter rundt det å ta høyere utdanning i fengsel, noe prosjektets problemstilling bærer preg av: Hvilke tanker og oppfatninger har innsatte om høyere utdanning som et ledd i deres rehabiliteringsprosess? I oppgaven tar jeg for meg et tema det foreligger lite norsk forskning på, noe som gjør oppgaven både viktig og relevant. Jeg håper oppgaven kan være et positivt bidrag i arbeidet med å belyse utdanningssituasjonen for innsatte, på godt og vondt. Forskningen som er utført har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med en konstruktivistisk vitenskapsteoretisk forankring, hvor hovedfokuset ligger på forskningsdeltakernes levde liv og ut ifra forskningsdeltakernes egne perspektiv. I arbeidet med datainnsamling har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, nærmere bestemt semistrukturerte kvalitative intervjuer, for å få gode erfaringsbaserte beskrivelser fra personer som har opplevd hvordan det er å ta høyere utdanning under soning. Prosjektets funn viser at innsatte opplever høyere utdanning som positivt og viktig i deres rehabiliteringsprosess. De har stor tro på at høyere utdanning vil gi dem bedre forutsetninger for å leve et liv uten kriminalitet. Det fremheves også at høyere utdanning vil føre til flere og bedre muligheter etter endt soning, spesielt på arbeidsmarkedet. Drøftingen viser at deltakelse i høyere utdanning gir grobunn for personlig endring hos innsatte, hvor miljøskifte og dialog med andre studenter og tilsatte ved både utdanningsinstitusjoner og skoleavdelingen i fengselet, er sentralt. Innsatte møter flere barrierer knyttet til å ta høyere utdanning under soning, hvor begrenset tilgang på PC og internett, finansiering og lite informasjon om høyere utdanningsmuligheter fremheves som de største. Slike barrierer har store konsekvenser i forhold til gjennomføring av studier, og kan i verste fall føre til at innsatte må avbryte utdanningen sin. Sett i sammenheng med oppgavens resultater, er disse barrierene svært uheldige da høyere utdanning, i stor grad, kan påvirke innsattes fremtid i positiv retning.This thesis focuses on inmates who participate in higher education during atonement, where the purpose is to gain insight into the inmates’ perceptions of partaking in higher education as part of a life change. It has been important to highlight the personal experiences of inmates, as well as experiences related to various aspects of partaking in higher education during atonement. This is something that the project’s research issue is characterized by: What thoughts and perceptions do inmates have about engaging in higher education as a part of their rehabilitation process? Research on this topic from a Norwegian viewpoint is minimal, which makes the research issue both important and relevant, and I hope this project can be a positive contribution. The research carried out has a hermeneutical phenomenological approach with a constructivist science theoretical anchorage, where the main focus lies on the research participants lived lives as seen from their own perspective. In the process of collecting data, I have used the qualitative method semi structured qualitative interviews, to get good experience-based descriptions from people who have experienced what it’s like to participate in higher education during atonement. The projects findings show that inmates experience higher education as positive and important part of their rehabilitation process, and they believe that higher education will give them better conditions for living a life without crime. It’s also emphasized that higher education will lead to more and better opportunities after their release from prison, especially in the labor market. The project’s discussion shows that participation in higher education provides a fertile ground for personal change in inmates, where environmental change and dialogue with other students and employees at both educational institutions and the school department in the prison are central. Inmates encounter several barriers related to partaking in higher education while serving time, where limited access to PC and internet, funding and little information about higher education opportunities are highlighted as the largest. These are barriers that have major consequences in relation to the implementation of the inmates’ studies, and in a worst-case scenario, it may lead to inmates having to end their educational journey. In the context of the projects results, these barriers are very unfortunate as higher education, to a large extent, can positively affect the future of inmates.Masteroppgave i pedagogikkPED395MAPS-PE

Lærerstudenter i elevrollen møter utforskende arbeidsmåter i naturfag

Inquiry-based teaching has developed as an alternative to more traditional ways of teaching science. However, teachers find it complicated to use inquiry-based teaching.  This makes giving future teachers experiences with and insight into inquiry-based teaching important. In this study we have examined a group of Norwegian teacher-students' knowledge of inquiry-based teaching and their reflections after participating as pupils for one day in an inquiry-based learning sequence. The results show that modelling by teacher educators followed by stimulated reflections have given the students insight into central concepts of inquiry-based teaching, for example that the teaching is question-driven and the students have an active role in searching for and finding answers. Furthermore, they find inquiry-based teaching engaging and educational, and express that they will use inquiry-based teaching in the future, despite the challenges they experienced. We suggest that teacher-students should get the opportunity to experience inquiry-based learning as pupils, and get the opportunity to discuss their experiences in a learning community. We argue that this can contribute in giving them an understanding about inquiry-based teaching, and more importantly, the belief that inquiry is effective, possible, and an important part of science teaching.Utforskende arbeidsmåter har fått et økt fokus i skolen. Bruk av utforskende arbeidsmåter kan bidra til økt engasjement og interesse hos elevene, samt dybdelæring. Likevel viser det seg at begrepet utforskende arbeidsmåter blir brukt og tolket på mange ulike måter, og mange lærere finner det vanskelig å ta disse i bruk i undervisningen. Det er derfor viktig at kommende lærere får erfaringer med og innsikt i disse undervisningsformene. I denne studien har vi undersøkt åtte lærerstudenters refleksjoner rundt utforskende arbeidsmåter etter selv å ha vært i elevrollen i et utforskende undervisningsopplegg i naturfag laget for 5.-7.trinn. Resultatene viser at lærerutdanners modellering etterfulgt av tilrettelagt refleksjon gir studentene en begynnende forståelse for sentrale aspekter ved utforskende arbeidsmåter. Slik som for eksempel at det er sentralt å formulere spørsmål, og at elvene deltar aktivt i å søke etter og finne svar på disse. Lærerstudentene fant undervisningsopplegget lærerikt og engasjerende, og uttrykker at de selv vil ta i bruk undervisningsformene som lærere. Dette til tross for at de også så noen utfordringer ved disse arbeidsmåtene. Vi argumenterer for at førstehåndserfaring med utforskende arbeidsmåter gjennom elevrollen, samt diskusjon og refleksjon i et læringsfellesskap, har påvirket studentenes læreroppfatninger om utforskende arbeidsmåter. Læreroppfatninger er en av de viktigste faktorene for at lærere skal ta i bruk nye undervisningsstrategier

Pigments, Parasites and Personalitiy: Towards a Unifying Role for Steroid Hormones?

A surging interest in the evolution of consistent trait correlations has inspired research on pigment patterns as a correlate of behavioural syndromes, or ‘‘animal personalities’’. Associations between pigmentation, physiology and health status are less investigated as potentially conserved trait clusters. In the current study, lice counts performed on farmed Atlantic salmon Salmo salar naturally infected with ectoparasitic sea lice Lepeophtheirus salmonis showed that individual fish with high incidence of black melanin-based skin spots harboured fewer female sea lice carrying egg sacs, compared to less pigmented fish. There was no significant association between pigmentation and lice at other developmental stages, suggesting that host factors associated with melanin-based pigmentation may modify ectoparasite development to a larger degree than settlement. In a subsequent laboratory experiment a strong negative correlation between skin spots and post-stress cortisol levels was revealed, with less pigmented individuals showing a more pronounced cortisol response to acute stress. The observation that lice prevalence was strongly increased on a fraction of sexually mature male salmon which occurred among the farmed fish further supports a role for steroid hormones as mediators of reduced parasite resistance. The data presented here propose steroid hormones as a proximate cause for the association between melanin-based pigmentatio

«Jeg ble langt mer skjerpet» – erfaringer med digitalt samarbeid om undervisningspraksis

I denne artikkelen presenteres en studie som undersøker hvordan et kollegialt samarbeidsprosjekt formes og påvirkes av digital teknologi. Studien er et selvstudium gjort av fire lærerutdannere i barnehagelærerutdanningen fra tre forskjellige campuser, som samarbeidet digitalt om å utvikle egen undervisningspraksis. I studien ble erfaringene våre fra det digitale samarbeidet samlet i individuelle refleksjonslogger. Loggene ble analysert med tematisk analyse. Resultatene viser at de digitale plattformene ga en annen og en tettere tilgang til felles tekst som medførte at samskriving i sanntid fordret til refleksjoner, erfaringsdeling og faglige diskusjoner. Gjennom det digitale samarbeidet opplevde deltakerne at den digitale kompetansen deres ble utviklet, selv om digital kompetanse ikke var fokuset for utviklingsprosjektet. Arbeidsformen opplevdes fleksibel, men det var behov for jevnlige nettmøter for å opprettholde motivasjon og fremdrift. Konklusjonen er at kollegialt digitalt samarbeid kan bidra til utvikling av egen undervisnings- og forskningskompetanse og digital kompetanse samt styrke samarbeid uavhengig av geografi. For å stimulere til slikt samarbeid må utdanningsinstitusjoner prioritere og legge til rette for kollegialt utviklingsarbeid gjennom ressurstildeling og gode støttefunksjoner

Relationship between melanin-based pigmentation and the cortisol response to stress in Atlantic salmon kept in seawater.

<p>A) Photos taken during the stress-test experiment showing representative phenotypic variation in melanin-based skin spots. B) Regression between melanin-based skin pigmentation and post-stress plasma cortisol levels (R² = 0.66, p = 0.003).</p

Numbers of mature female lice carrying egg sacs as a function of total lice on each fish.

<p>Individuals with different degrees of melanin-based skin pigmentation were categorised with respect to population average. A) Fish with below average pigmentation (“sparsely pigmented”, R² = 0.66, p<0.001). B) Fish with above average pigmentation (“densely pigmented”, R² = 0.04, p = 0.43).</p