Coercive Diplomacy Strategy of the EU

Für die EU - vielleicht der wichtigste Akteur, der für das Verhindern der weiteren Ausbreitung von Massen-zerstörungswaffen eingetreten ist und immer noch eintritt - sind die Verhandlungen mit dem Iran im Zu-sammenhang mit dem iranischen Nuklear-Programm sehr wichtig; vor allem wenn man auf die zukünftigen weltweiten Sicherheitsmaβnamen blickt. Wenn aber die Resultate dieser Verhandlungen genauer betrachtet werden wird deutlich, dass sowohl die Strategien der E3, sowie der späteren EU, nur von geringer Bedeutung geblieben sind. Im Groβen und Ganzen ist es nicht gelungen den Iran dazu zu bewegen, auf die Forderungen der internationalen Gemeinschaft einzugehen. Diese Dissertation versucht das Engagement der EU näher zu diskutieren und geht im Besonderen auf die „Coercive Diplomacy“ des Irans ein, um zu untersuchen inwiefern diese Strategie in der Realpolitik des Irans sichtbar wird. Wichtig in diesem Zusammenhang ist zu erörtern, ob diese Art von Diplomatie Erfolge aufzeigt und welche möglichen negativen Konsequenzen sie mitbringt. Auf dem Gebiet der Analysen und Ausarbei-tungen der „Coercive Diplomacy“ wird in der vorliegenden Arbeit Alexander George’s Theorie als wichtigste Expertenmeinung hinzugezogen.As one main actor seeking for non-proliferation of weapons of mass destruction, the negotiations with Iran on its nuclear programme looms large in the EU’s aspirations for future security matters. However, consider-ing the outcomes of the negotiation process with Iran so far, it is apparent that both the initial E3 and then the EU strategies could not manage to dissuade Iran from its non-compliance with the demands of the inter-national community. This study tries to examine the European Union’s engagement with Iran on its nuclear programme in terms of coercive diplomacy implementations of the EU over Iran. In this regard; the concep-tual framework of the coercive diplomacy theory and the practical employment of the theory into the case are respectively dealt with. Thus, the major aim of this thesis is to answer the questions of, first, to what ex-tend the EU has achieved applying a successful coercive diplomacy strategy over Iran and second, what parts of its strategy have not been meeting the conditions favoring an eventual success. With an eye to dif-ferent depictions and analyzes subscribed by scholars through time, through this study the contributions conducted by Alexander George to the theorization of coercive diplomacy will be taken as the primary meth-odological assessment

An analysis of the planning horizon for logistics activities at the Heidrun Offshore Installation

Condidential until 28 May 201

Å bære lykten eller være følgesvenn?

Veiledning av studenter er blitt beskrevet som den mest private undervisningsformen ved høyskoler og universiteter, men det finnes relativt lite empirisk forskning som utforsker hva som karakteriserer veiledning av studenter pa° dette niva° et. Denne artikkelen søker a° utforske hvordan veiledere og masterstudenter erfarer og vurderer ulike veiledningsformer samt hvordan veiledningen er organisert. Studien tar utgangspunkt i ba° de læreres og studenters betraktninger i et masterstudie i sykepleie og i et masterstudie i journalistikk. Funnene viser at veiledning forsta° s og erfares pa° ulike ma° ter av veiledere og studenter, men noen særtrekk skiller de to utdanningene fra hverandre. Veiledere og studenter ved masterstudiet i journalistikk ser ut til a° praktisere en mer tradisjonell undervisningsmodell, der studenten innehar en passiv, mottagende rolle. Veiledere og studenter ved masterstudiet i sykepleie lener seg i større grad mot en partnerskapsmodell, der ba° de studenter og lærere er opptatt av maktutjevning og likeverdighet i dialogen. Artikkelen skisserer noen mulige forklaringer til denne ulikheten. En forklaring kan ligge i selve organiseringen av veiledningen ved masterutdanningen i sykepleie. I tillegg til individuell veiledning, arrangeres jevnlige seminarer der lærere og studenter diskuterer ulike sider ved den enkelte students masteroppgave. Det arrangeres ogsa° seminarer hvor ulike sider ved veiledningspraksis diskuteres kollegaer imellom. Denne typen organisering ser ut til a° ha forankring i bevisste pedagogiske strategier, og er med pa° a° sikre transparente og refleksive veiledningsprosesser. Studien aktualiserer spørsma° l om hvorvidt veiledning bør profesjonaliseres i større grad, og derav potensielt øke kvaliteten pa° en viktig dimensjon av arbeidet med masterstudenter. Nøkkelord:Supervision of students has been described as the most private form of instruction in colleges and universities, but there is relatively little empirical research that explores what characterizes supervision of students at this level. This article explores how supervisors and Master students experience and view different forms of supervision, as well as how supervision is organized. The study is based on both professors’ and students’ considerations, in a Master of Nursing program and a Master of Journalism program. The findings show that supervision is understood and experienced in different ways by supervisors and students, and some results demonstrate clear differences between nursing and journalism studies. Supervisors and students in the journalism program tend to practice a more traditional teaching model where the students hold a passive, receiving role. Supervisors and students in the nursing program to a greater extent lean towards a partnership model, where both students and professors seek power equalization and symmetry in the dialogue. The article outlines some possible explanations for these differences. One explanation seems to relate to how supervision is organized in the Master’s program in Nursing. In addition to individual supervision, there are regular seminars where different aspects of the students’ master theses are discussed among professors and fellow students. Different challenges related to supervision are regularly discussed in seminars in between colleagues. This type of organization seems to be founded in conscious pedagogical strategies, and contributes to securing transparent and reflective processes of supervision. The study raises a question of whether a more professionalized supervision model will increase the quality of an important dimension of the work with master students

Adaption for the youngest children in kindergarten.

Bacheloroppgave i barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2017.Norsk: Denne oppgaven tar for seg tilvenningsperioden til de yngste barna på småbarnsavdelingen i barnehagen. Det blir stadig flere små barn i barnehagen i dag, og viktigheten av å ha kunnskaper om tilvenning og tilknytning er avgjørende for å møte disse barna og foreldrene på en tilstrekkelig god måte. Gjennom kvalitativt intervju har jeg innhentet empiri fra to ulike barnehager om hvordan de arbeider med tilvenning på småbarnsavdelingen. De funnene jeg har med meg fra intervjuene jeg har foretatt, kobler jeg til relevant teori. Bowlby, Drugli og Fagereng er blant teoretikerne jeg har valgt å støtte meg til. Jeg oppsummerer og avslutter med viktige punkter for å belyse min problemstilling: ” Hvordan arbeider barnehagen med tilvenning hos de yngste barna på småbarnsavdelingen?English: This bachelor thesis addresses the adaption period of the youngest children in the kindergarten. Bowlby, Drugli and Fagereng are some of the theorists I have chosen, to help highlight the issue. Through qualitative interviews I have gathered empirical data from two different kindergartens, about how they work with adaption in the toddler department. There is an increasing number of very young children I kindergarten today, and the importance of having knowledge about adaption and attachment is crucial to meeting these children and their parents adequately. The findings I have with me from the interviews, will be justified by relevant theory. I will summarize and end the bachelor thesis of coming up with important points to enlighten my issue: "How does the kindergarten work with adaption among the youngest children in the toddler department

Factors that are important for breastfeeding among Scandinavian women : a rapid review

Morsmelk er den beste maten for barnet, og kan ha en positiv effekt på immunforsvaret. Det er ønskelig å opprettholde og øke andelen i befolkningen som ammer. Målet med denne oppgaven er å kartlegge faktorer som har sammenheng med amming og dermed oppnå en forståelse for hva som påvirker amming blant skandinaviske kvinner. På bakgrunn av dette er problemstillingen: "Hvilke faktorer er det som har betydning for amming blant skandinaviske kvinner?". Denne masteroppgaven baserer seg på en litteraturstudie. Rapid review ble ansett som en egnet metode for å kartlegge faktorer som kunne belyse tematikken og besvare problemstillingen innenfor de rammene som var gitt. Litteratursøket ble gjennomført i databasene Ovid Medline, Embase og Cinahl. Referansene ble gjennomgått og sortert etter forhåndsbestemte kriterier, før artikler som ble ansett som relevante for problemstillingen ble valgt ut for analyse og syntese. Litteratursøket resulterte i 708 treff og totalt 20 inkluderte artikler. Artiklene baserte seg på studier med både kvantitativt og kvalitativt design. Funnene er sortert med utgangspunkt i den sosiale helsemodellen, og etter identifiserte tema. Resultatene fra denne masteroppgaven antyder at ulike sosiale, kulturelle og miljømessige forhold påvirker hvorvidt kvinner ammer eller ikke, samt varigheten av denne. Blant disse er kvinnens utdannelsesnivå, alder, etnisitet og kulturell bakgrunn, og om hun er førstegangsfødende eller ikke. Holdninger til ammingen, sosial støtte og støtte fra helsepersonell kan også ha betydning. Det samme gjør kunnskap om amming og hvorvidt man er komfortabel med å amme i offentligheten. Sosiale, kulturelle og politiske forhold, levekår og individuelle sosioøkonomiske faktorer har betydning for amming blant skandinaviske kvinner. Sosiale nettverk og støtte, og individuelle faktorer synes å ha vesentlig betydning. I folkehelsearbeid er det viktig å ha kjennskap til disse faktorene. Det er behov for ytterligere forskning på sammenhenger mellom amming og individuelle livsstilsfaktorer.Breast milk is the ideal food for an infant and can have a positive effect on its immune system. It is desirable to maintain and increase the proportion of the population who breastfeed. The purpose of this thesis is to map factors that have an impact on breastfeeding and thus gain an understanding of the underlying factors affects breastfeeding among Scandinavian women. On this basis, the research question is as follows: "What factors are important for breastfeeding among Scandinavian women?". This master's thesis is based on a literature review. Rapid review was considered a suitable method for mapping factors that could shed light on the topic and answer the question within the framework of the thesis. Data collection was conducted in the databases Ovid Medline, Embase and Cinahl. The references were reviewed and sorted according to predetermined criteria, before articles that were considered relevant to the problem were selected for further analysis and subsequently synthesized. The literature search resulted in 708 results and a total of 20 included articles. The articles were based on studies with both quantitative and qualitative design. The findings are sorted according to the social health model, and by identified topics. The results of this master's thesis indicate that there is a multitude of social, cultural, and environmental conditions that affect whether women breastfeed or not, as well as the duration of this. Among these are the woman's level of education, age, ethnicity, and cultural background, and whether she is a first-time mother or not. Attitudes towards breastfeeding, social support and support from health professionals can also have an impact. The same goes for knowledge about breastfeeding and whether one is comfortable breastfeeding in public. Social, cultural and political conditions, as well as living conditions and individual socio- economic factors are important for breastfeeding among Scandinavian women. Social networks and support, and individual factors seem to be of significant importance. In public health work it is important to have a strong understanding of these factors. There is a need for further research on the relationship between breastfeeding and individual lifestyle factors.M-FO

Life experiences leading to the choice of surgery—A qualitative study exploring reasons behind the choice of undergoing gender affirmative surgery

ObjectiveGender dysphoria is frequently accompanied by physical dissatisfaction and body image issues. The primary objective of this study is to explore subjective experiences and perceptions among those who has undergone gender reassignment surgery, as well as their retrospective path to that decision.MethodSixteen qualitative in-depth interviews were conducted with 9 participants. The participants were accepted for gender affirming surgery and interviewed before and after surgery.ResultsCultural norms, and values in relation to time and context were highlighted as significant in reference to the opportunity one had to display a gender identity that corresponded to prevailing expectations. Participants gradually began to recognize their differences and divergence from others in social interactions and experiencing “wrong” bodily changes during puberty created even greater discrepancy. Several impression control measures, such as avoiding certain situations and using concealing techniques, were employed to prevent what was described as both felt and enacted stigma. The significance of having genital organs that accurately reflect one's gender identity was emphasized to prevent emotional distress and dysphoria caused by this discrepancy.ConclusionSocio-cultural expectations, combined with enacted stigma, seem to cause, or re-enforce self-stigma as people internalize these attitudes and suffer from physical and mental consequences as a result. Thus, societal, and cultural trends seem to have a strong influence and feed the idea of being born in the wrong body. However, even though several participants underwent socially inspired alterations, they all experienced dysphoria in the extent that they continued to see reassignment surgery as a solution

Behavioural disturbances in patients with frontotemporal lobe degeneration focusing on caregiver burden at home and in nursing homes.

Aim and objective To explore the challenges faced by family caregivers of people with frontotemporal dementia and other forms of dementia affecting the frontal and temporal lobes causing behavioural disturbances through a qualitative approach with in‐depth interviews. Background Studies of different forms of dementia involving degeneration of the frontal and temporal lobes have mainly focused on the neurophysiology and physiology of the disease and on caregivers’ health. Few studies have described the challenges and burdens connected with everyday life and in relation to suitable nursing home placement that are faced by family caregivers. Method and design This study used a descriptive and explorative design. Eleven semi‐structured interviews with family caregivers of patients from special units in four nursing homes were conducted in 2014. Data were analysed based on Kvale and Brinkmann's three contexts of interpretation: self‐understanding, common sense and theoretical understanding. Checklist for qualitative studies: Standards for Reporting Qualitative Research (SRQR) http://www.equator-network.org/reporting-guidelines/srqr/ Results Two central themes were derived from the data: changes in behaviour and personality were perceived as incomprehensible, frightening and increasingly difficult to manage. Family caregivers experienced challenges in finding suitable care facilities when they were not able to continue providing home care. Due to behavioural disturbances and lack of relevant competencies among health personnel, family members were often moved between nursing homes. Conclusion Pronounced personality and behavioural disturbances such as tactlessness and aggression in a family member with dementia are experienced by caregivers as stressful and burdensome and may lead to feelings of shame and guilt. A lack of suitable care facilities adds to the stress and difficulties of the families and entails an additional and unresolved burden. Relevance to Clinical Practice The study reveals a need for more knowledge among those organising health services as well as healthcare professional dealing with this patient category to ease the burden on next of kin.publishedVersio

Risk management in Stor-Oslo Eiendom AS

Denne masteroppgaven i studiet Master i eiendomsutvikling, tar for seg risikostyring i Stor-Oslo Eiendom AS (heretter SO Eiendom). SO Eiendom ble valgt blant annet fordi selskapet kun driver med eiendomsutvikling og fremstår som anerkjent i bransjen. Det ble valgt å fokusere på temaet risikostyring fordi dette temaet spenner over hele livssyklusen til et eiendomsutviklingsprosjekt. Hovedproblemstillingen oppgaven belyser er: Hvilke verktøy benytter SO Eiendom for risikostyring? Videre er underspørsmålet: Hvordan håndterer de risikoelementene? Innledningsvis ble ledelsen SO Eiendom, Ferd Eiendom og Bonum Utvikling AS intervjuet for å identifisere hvordan profesjonelle eiendomsutviklere definerer og vurderer risiko på et generelt grunnlag. Videre ble risikostyringsmodellene ISO 31000:2009, PRAM, RAMP og Suksessivprinsippet gjennomgått. Disse ble valgt fordi de består av elementer som er overførbare fra generell prosjektteori til eiendomsutvikling. SO Eiendoms risikostyringsverktøy ble vurdert opp mot de teoribaserte modellene. Fokusområdene for dybdeintervjuene var håndtering av risikoelementene reguleringsrisiko, markedsrisiko og ferdigstillingsrisiko. Det ble gjennomført dybdeintervju med de respektive prosjektlederne i 13 utviklingsprosjekter hos SO Eiendom. Deretter ble kalkyler, fremdriftsplaner og entreprisekontraktene til disse prosjektene gjennomgåttsvarer vi på forskningsspørsmålene. Basert på innledende møter og dybdeintervjuer med SO Eiendom, fremstår risikostyring i SO Eiendom mer erfaringsbasert enn teoribasert. Det er likevel flere likheter mellom prosessene de benytter og elementer i teorien. Overordnet benytter de en kvalitativ og en kvantitativ fase, i likhet med samtlige av de teoribaserte modellene. Den kvalitative fasen er delt inn i en innledende fase der prosjektgruppen identifiserer potensiell risiko, før denne i neste fase vurderes - igjen et likhetstrekk med modellene. I den kvantitative fasen er det hovedsakelig utarbeidelse av forhåndskalkyler og sensitivitetsanalyser som er den gjennomgående likheten med PRAM, RAMP og Suksessivprinsippet. SO Eiendom forteller at de responderer på risikoen umiddelbart eller gjennom beredskap, prinsipper som omtales i både ISO 31000:2009 og PRAM. På den andre siden er det også elementer i enkelte av teoriene som ikke anvendes, blant annet definering og vekting av de mest kritiske risikofaktorene (omtales i Suksessivprinsippet). Videre utarbeides ikke sannsynlighetsanalyser (Suksessivprinsippet og PRAM). Vedrørende håndteringen av risikoelementene i prosjektene som ble analysert, kom det frem at SO Eiendom sjelden tok reguleringsrisiko. De kjøpte primært tomter som var ferdig regulert til boligformål. I et fåtall av prosjektene hadde de dialog med planmyndighetene, selv om flere prosjektledere hevdet dette er risikoreduserende. Markedsrisikoen ble redusert ved at prosjektene som ble utviklet typisk var i områder med høy forventet etterspørsel. Videre ble salgsprisene satt noe lavere enn markedspris for å øke sannsynlighet for prosjektets gjennomføring. Prisene ble deretter justert opp, men holdt under markedsprisen for å opprettholde en jevn salgstakt. Videre hevdet SO Eiendom at “flere mulige utganger av et prosjekt er den beste risikostyringen av markedsrisikoen”. Med dette mener de at fleksibilitet, ved blant annet å kunne selge deler eller hele utviklingsselskapet før prosjektet er ferdigstilt, er risikoreduserende. Ferdigstillingsrisikoen ble håndtert gjennom ulike risikoreduserende tiltak. Samtlige av prosjektene benyttet totalentreprise, der SO Eiendom betalte entreprenøren for å påta seg ansvaret for at prosjektet leveres innenfor kostnadsrammene. I noen tilfeller ble eventuelle besparelser fordelt mellom SO Eiendom og entreprenøren. For å unngå forsinkelser ble entreprenørene gjerne insentivert ved bruk av dagmulkt og milepælsfakturering. Entreprenøren hadde også i noen tilfeller eierinteresser i utviklingsselskapet, som kan sies å bidra til sammenfallende interesser mellom SO Eiendom og entreprenør. Forsinkelser skyldtes oftest vanskelige grunnforhold, selv om ansvaret for grunnforhold var overført til entreprenøren. Kostnadsstyring er en annen viktig del av ferdigstillingsrisikoen. Prosjektlederne hevdet at prosjektene ble levert innenfor kostnadsrammen, noe gjennomgang av kalkylene tilsynelatende avkreftet. Det prosentvise avviket i totale kostnader, i forhold til avsetninger til uforutsette kostnader, viser at avviket hovedsakelig er større enn avsetningene. Oppsummert virket SO Eiendom villige til å betale for å redusere risikoen, ved blant annet kjøp av ferdig regulerte tomter i områder med høy etterspørsel (høy tomtekostnad) og utelukkende bruk av totalentrepriser (den dyreste entreprisemodellen). Likevel var det områder der det var mer utfordrende å betale seg ut av risikoen, som for eksempel uforutsette grunnforhold der entreprenøren i utgangspunktet hadde fått betalt for å ta ansvaret. Videre fremhevet SO eiendom at de hadde god kostnadskontroll i sine prosjekter. Likevel er det flere tilfeller der de ble “reddet av markedet”, i form av at uforutsette positive avvik i salgsinntektene oversteg de uforutsette kostnadsøkningene.This Master's thesis in the Master of Property Development program, deals with risk management in Stor-Oslo Eiendom AS (hereinafter SO Eiendom). SO Eiendom was chosen, among other things, because the company only deals with real estate development and appears to have a good reputation in the industry. The topic of risk management was chosen because this theme spans the entire life cycle of a real estate development project. The main problem the task highlights is: What tools does SO Eiendom for Risk Management use? Furthermore: How do they handle the risk factors?submittedVersionM-EUT

“Imagine, 7 Years Without a Future”: A Qualitative Study of Rejected Asylum Seekers' Life Conditions in Norway

Asylum seekers are in an extraordinary situation as their future life depend on decisions made by authorities in a bewildering, bureaucratic system, with excessive waiting and unpredictable timeframes. Those that are not granted asylum, and not able to return to their country of origin, can neither spatially nor temporally visualize if, when or how a potential change is going to occur. This paper is part of a larger study based on narrative interviews with asylum seekers and refugees in asylum centers in Norway, exploring their experiences before, during, and after flight. As we found that the life circumstances for those being refused asylum, were highly different from other participants in the project, we chose to address this particular group in a separate paper. The participants in this part of the study consisted of 21 individuals (of a total of 78 participants) in the age range 18–44, of whom eight were female and 13 males. Trough qualitative interviews and participant observation the aim of this study was to explore and describe the life condition and mental health situation of rejected asylum seekers in Norway. We found that the gradual loss of rights, opportunities and finances are experienced as a form of violence that leads to extreme mental and social suffering. This policy clearly conflicts with Human Rights incorporated in the Norwegian constitution, and we argue that it legitimizes treating asylum seekers as a group of undesirable and underserving political bodies, with serious consequences for their mental health and wellbeing